Utsatt skolestart kan være løsningen for flere gutter, men fagfolk bør uansett lyttes til

AFTENBLADET MENER: Utsatt skolestart må normaliseres og snakkes mer om. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er foreldrene som skal ha eneansvaret for avgjørelsen.

Skal foreldre få bestemme om barna skal få utsatt skolestart? Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I Danmark er det ikke krav om sakkyndig vurdering av om barn skal kunne utsette skolestart et år. I Norge kreves en slik utredning. Det vil mannsutvalget, som la fram sin rapport denne uken, endre på.

Det vil også Høyre. De mener at dette kravet må fjernes, og at det må være foreldrene som skal bestemme.

Ny opplæringslov trer i kraft i august 2024, og under stortingsbehandlingen i fjor valgte flertallet å beholde kravet om en sakkyndig vurdering.

Ap, Sp, SV og Rødt argumenterer for at rettssikkerheten til elevene kan svekkes om kravet fjernes. De har pekt på at Statped, Elevorganisasjonen og en rekke andre instanser vil beholde kravet.

Barneombudet uttalte i 2021 at PPT-vurderingene bidrar til riktige avgjørelser og at man unngår at barnet begynner for tidlig eller for sent. Utdanningsforbundet ser ikke at det er behov for at ordningen skal utvides.

Stoltenberg-utvalget la frem sin rapport om kjønnsforskjeller i skolen i 2019. Et knapt mindretall anbefalte at fleksibel skolestart burde utredes. Flertallet gikk inn for å beholde dagens ordning.

Etter at denne rapporten ble lagt fram, oppfordret Solberg-regjeringen kommuner til å søke om å sette i gang prøveprosjekter med utsatt skolestart. Men koronapandemien førte til at det ikke ble noe av.

Nå ønsker Stavanger Høyre å sette i gang med et pilotprosjekt der man fjerner kravet til sakkyndig vurdering, og lar barn som er født i årets tre siste måneder få et ekstra år i barnehagen dersom foreldrene ønsker det.

Dette skal behandles i kommunestyret i juni. Om forslaget får ja der, må det også bli godkjent av regjeringen.

Det er ikke sikkert at det at flere velger utsatt skolestart i Danmark skyldes at det er foreldrene og barnehagen som tar denne beslutningen. Det kan like godt hende at problematikken er bedre opplyst og at forskjøvet skolestart rett og slett er mer normalisert enn i Norge.

Argumentene om at foreldre og barnehagen er de beste til å ta disse beslutningene er lette å forstå. Men samtidig er det viktig at disse vedtakene er grundig utredet. At en sakkyndig er involvert bidrar til å sikre det.

Løsningen kan godt være at flere barn, spesielt gutter, bør få utsatt skolestart enn i dag. Men det kan like godt hende at det er innholdet i første klasse som må endres tilbake til det som var hensikten da skolestart for seksåringer ble innført - mer lek og færre kompetansemål.

Dette er en debatt det er viktig å ta.