Våpenhvile kan gi Russland flere fordeler på slagmarken

I forrige uke ble USA og Ukraina endelig enige om et forslag til 30 dagers våpenhvile. Siden har «ballen vært på Russlands banehalvdel». Russlands president Vladimir Putin har blant annet kommet med flere krav.

I 14-tiden norsk tid skal han snakke med USAs president Donald Trump.

– Flere spørsmål er ubesvart», sa Putins talsperson Dmitrij Peskov før praten. Blant annet Russlands forhold til USA og «forliket» når det gjelder Ukraina.

En våpenhvile kan gi et krigstrøtt og presset Ukraina et pusterom. Men det kan også la Russland til å omgruppere, bygge seg opp igjen og forberede nye angrep.

– Jeg tror at man bare skal legge til grunn at det kommer Russland til å forsøke, sier Arne Bård Dalhaug til NRK.

Han er pensjonert generalløytnant og tidligere observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Øst-Ukraina.

Kan forberede angrep

Det er flere grunner til at Ukraina er sårbart:

• I sørøst står russiske soldater ved breddene til Dnipro-elven. Russland kan bruke en våpenhvile på å forberede en kryssing av elven. Det skriver tankesmia The Institute for the Study of War, som blant annet har bånd til USAs våpenindustri.
• I nordøst har Russland presset ukrainske soldater nesten helt ut av det russiske Kursk-fylket. Russiske soldater står klare til å begynne en offensiv på ukrainsk side, advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i helgen på Telegram.
• I områder i Øst-Ukraina som er okkupert av Russland, har Russland begynt å bygge veier og jernbaner, ifølge russiske Tass og ukrainske Kyiv Independent.

– Veinett og jernbane er noe som forsterker effekten av militærmakten ganske mye, sier Arne Bård Dalhaug.

Det gjør det blant annet lettere å flytte rundt soldater, materiell og forsyninger.

Frykter russiske krav

Med blant annet dette som bakteppe er Dalhaug opptatt av én ting: USA må ikke gå med på Russlands krav om at Vesten ikke får sende Ukraina våpen i løpet av våpenhvilen, eller at Ukraina ikke får bruke våpenhvilen til å omgruppere.

Da vil Ukraina stå dårlig rustet til å forsvare seg mot nye russiske angrep.

Dalhaug har også liten tro på at Putin egentlig ønsker fred. Men politisk press, særlig fra USAs president Donald Trump, kan gjøre det vanskelig for Putin å være den som sier nei til våpenhvile.

Det er likevel ikke klart hva USA kan gjøre for å øke presset på Russland. Trump har truet med å innføre enda flere sanksjoner. Men Vesten har allerede innført kraftige sanksjoner mot Russland.

Dalhaug er også bekymret for hvilke russiske krav USA eventuelt kan innfri for å få til våpenhvile.

– Russland må vurdere om det er ting de kan få gjennom forhandlinger som de til nå ikke har greid å skaffe seg, sier Dalhaug.

Han er redd for at Putin kan ta innersvingen på Trump i samtalene.

– Putin hadde ikke villet snakke med Trump hvis han ikke tenkte at han ville være overlegen Trump i en sånn situasjon.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: