Våpenkirkegården Norge

Ville du fyrt opp et bål i skogen hvis du visste det lå en udetonert bombe rett ved siden av? Det kan skje.

Ville du sendt datteren din i barnehagen hvis du visste det lå granater der de leker? Det skjer.

I hele Norge ligger det fortsatt livsfarlige rester fra andre verdenskrig, som kan eksplodere. Eller forgifte drikkevannet.

Det er snakk om minst en million tonn. Ikke bare er det mer enn antatt, mange av eksplosivene er også farligere enn fryktet – og dermed mer sårbare for støt.

Og ansvaret, det er spredt fordelt.

Ufattelige mengder

På slutten av 1990-tallet ble det oppdaget en granat i en barnehage i Kirkenes.

– Det var en liten bit av granaten som stakk opp av bakken. De meldte det inn, og vi reiste dit og fikk opp granaten. Og så kom den neste, og neste, og det var kjempesvært, sier oberstløytnant Geir Petter Novik i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Da de var ferdige hadde de gravd opp over 60 bombekastergranater.

Finnmark er det området i Norge med mest spredt befolkning. Dét er det mange som setter pris på, for de kan leve i og med naturen. Men det er kanskje også tryggest at det er sånn.

Der er det nemlig mulig å plukke granater som bær.

– Bare det å brenne bål i skogen kan være kjempefarlig, sier Novik.

Men funnene blir ikke bare gjort langt unna folk.

– En gang fant vi en stridsvognsmine som lå bare en meter ved siden av en bålplass, hvor skoleklasser og barnehager pleide å sitte og grille. Det er så ufattelig store mengder ammunisjon i Finnmark.

Forsvaret får årlig 5-600 henvendelser om funn av eksplosiver.

På hvert oppdrag finner de alt fra ett objekt til mange hundre.

Funnene blir ofte gjort av folk på tur, eller i forbindelse med byggearbeid.

Gjenstandene blir analysert på stedet, og sprengt i grustak og på skytebaner.

500.000 biler

Da nazistene ble jaget ut av Norge i 1945 etterlot de seg ikke bare død og store landsdeler i ruiner, krigens rester var også en våpenkirkegård. Og 80 år seinere er ammunisjonen fortsatt levende.

Mye av det som var synlig, ble dumpet i sjøen av Forsvaret, med hjelp av tyske krigsfanger. Samtidig lå mye skjult. Bomber som ikke detonerte, såkalte blindgjengere, gravde seg ned i norsk jord, og ble liggende.

Tidligere var det anslått at det er snakk om 200.000 tonn. Det er langt mer enn dette.

– Det tallet er egentlig en misoppfatning. Nå opererer vi med rundt en million tonn, sier Novik.

En Tesla Model S veier cirka 2 tonn. Vi snakker altså om 500.000 Teslaer.

– Og så er det jo dessverre ikke bare snakk om ammunisjon fra tyskerne etter annen verdenskrig. Forsvaret og industrien her hjemme fortsatte å dumpe ammunisjon helt opp til 70/80-tallet. Det kommer i tillegg, så mengden er kjempestor.

FFI anslår at det ligger flere titusenvis miner i utlagte minefeltet på bunnen av havet.

Disse kan utgjøre en fare både for båter som kaster anker, og for nysgjerrige hobbydykkere. De kan også detonere av seg selv, siden eksplosivene kan bli følsomme når ammunisjonen ruster.

Funn i «hemmelig» innsjø

Denne høsten har Novik vært på opprydningsoppdrag flere steder i landet.

I et vann i Midt-Norge (nøyaktig lokasjon er av sikkerhetshensyn unntatt offentlighet) ryddet de flere personell- og stridsvognsminer, som lå like ved land.

Flere funnsteder er hemmelige av en grunn. Under et FFI-seminar på Deichman bibliotek i Oslo for noen uker siden ble dette tydelig illustrert av orlogskaptein Wiggo Korsvik fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

– Italiensk mafia har dykket ned på vrak og hentet opp militært sprengstoff. De slipper å lage det selv, det har topp kvalitet.

En flybombe ble hentet opp, og deretter plassert i en liten tunnel. Den sprengte idet en rivaliserende familie kjørte over.

– Vi ser at dette har havnet i kriminelle miljøer, og at det er brukt til terrorisme, sier Geir Petter Novik.

Bomber i badevann

I sommer gikk «Skibladner», som er verdens eldste hjuldamper i rutetrafikk, på kryss og tvers av Mjøsa.

På de fineste dagene badet tusenvis i Norges største innsjø.

Hver dag drikker 80.000 vann fra Mjøsa.

Og på bunnen, som er 453 meter på det dypeste, ligger det kanskje noen skatter, men i hvert fall farlige gjenstander. Tidligere trodde man det «bare» var snakk om opp mot 200 tonn, men det viser seg at det er 10–20 ganger så mye.

– Mjøsa er dessverre ikke den eneste drikkevannskilden hvor det finnes dumpet ammunisjon.

Ut av syne ut av sinn? Nei, ikke ifølge ekspertene.

– Stoffene som er i sprengstoff og ammunisjonen er både giftig og kreftfremkallende.

I Mjøsa har FFI et samarbeid med NTNU, med tanke på kartleggingen av omfanget.

– Og så har vi Oslofjorden, hvor det er mye forurensning og fiskedød. Men det ligger også flere tusen tonn ammunisjon der.

I tillegg kan en eksplosjon føre til en hollywoodsk flodbølge.

Forsvaret kjenner til et skipsvrak som ligger på bunnen ved et bebygd område i Norge. De vil ikke si hvor det er.

– Hvis lasten i dette skipet går i lufta, risikerer vi å få en tsunamieffekt som vasker ut store deler av den nærliggende byen, sier Wiggo Korsvik.

Hangar gikk i lufta

Våpenrestene kan i verste fall selvdetonere, og de kan eksplodere ved støt og varme. Likevel er det sjelden ulykker.

Men for seks år siden smalt det skikkelig i en helikopterhangar på Høybuktmoen leir i Sør-Varanger.

Det lå en tysk flybombe på 250 kilo under bakken under garasjen, som trolig eksploderte som følge av et lynnedslag. Det var tre personer i hangaren, men de var i den andre delen av bygget, og kom uskadd fra eksplosjonen.

– Den har nok vært gravd ned for å ødelegge flyplassen, slik at tyskernes fiender ikke skulle få benytte seg av området. Men russernes frigjøring av Øst-Finnmark gikk ganske kjapt, og tyskerne hadde nok ikke tid til å iverksette alle planene de hadde, sa major Elisabeth Eikeland.

Hvem har ansvaret?

Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mye eksplosiver fra krigen som er spredd rundt i Norge, og heller ikke hvor det ligger.

Å få ryddet opp vil ta tid, og koste penger. Så spørsmålet er hvem som skal ta regningen.

– Det er ikke tyskerne, for regnskapet der er gjort opp. De allierte kan vi ikke sende regningen ting, for dumpingen skjedde med norske myndigheters godkjenning. Jeg mener jo staten har et ansvar, men så er spørsmålet: Hvem i staten? spør Geir Petter Novik.

FFI har ansvaret for å kartlegge omfanget, og oppdragsgiver er fire departementer (justis, forsvar, samferdsel og næring/fisk), samt Mattilsynet og Kystverket.

– Ved funn på sivil grunn er det politiet som har ansvaret og skal kontaktes. Etter anmodning fra politiet bistår Forsvaret med å vurdere gjenstandene og om nødvendig uskadeliggjøre dem, sier Marita Hundershagen, seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Under bombefrokosten på Deichman var det en paneldebatt om den vanskelige ansvarsfordelingen.

– Kanskje vi burde få et eget «krigsetterlatenskapsdepartement», sa FFIs Espen Hofoss spøkefullt.

Jo mer de leter og graver, desto mer finner de. For FFI virker det som et endeløs prosjekt.

– Dere blir ikke arbeidsledige med det første?

– Nei, vi gjør nok ikke det, sier Geir Petter Novik.