Vår viktigste oppgave i det nye året er ikke å kildesortere bedre, men å stille krav!

Under klimatoppmøtet i Brasil garanterte den norske regjeringen 30 milliarder kroner til et nytt internasjonalt fond for å sikre verdens regnskoger i generasjoner fremover. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på tur i Amazonas. Foto: Kjetil B. Alstadheim

Vi må slippe ut mindre, bruke mindre, bygge ut mindre – og reparere og gjenbruke mer av det vi allerede har.

Hvordan ønsker du å starte det nye året? Med historier om tusenvis som dør i flom og hetebølger, dyr som utryddes, korallrev som ikke lenger kan reddes – og advarsler om at Golfstrømmen kan kollapse innen 2035? Da er det bare å finne frem mobilen og begynne å skrolle. For dommedag er dessverre god business.

Skal vi lykkes med det grønne skiftet og bevare Norge som et godt land å leve i, må vi gi folk håp, handlingsrom og en følelse av at innsats faktisk nytter. I dag bidrar mediebildet dessverre ofte til det motsatte. Resultatet? Mer apati og større avstand til vår tids største utfordring: «Det nytter jo ikke uansett, så hvorfor skal jeg engasjere meg?»

Vel, her er hvorfor det faktisk nytter. For virkeligheten er langt mer nyansert når du ser bak overskriftene. Svært mye gikk nemlig riktig vei for både klima og natur i 2025 (selv om vi fortsatt er fryktelig langt unna mål).

Jeg er mer bekymret for at Norge ikke henger med i svingene og lar nye grønne muligheter gå fra seg, enn for at verden skal kollapse rundt oss. Vi kommer tilbake til det. Men først: La oss se på noe av det som faktisk skjedde i året som gikk.

Fornybartoget raser videre, men uten Norge på perrongen?

Til tross for at en klimaskeptiker returnerte til Det hvite hus, ble 2025 nok et rekordår for fornybar energi. I første halvår overtok vind- og solkraft samlet for første gang kull som verdens viktigste strømkilde. Det handler ikke om idealisme, men om pris.

På ti år har kostnadene for solkraft og batterier falt med rundt 90 prosent og vindkraft med rundt 80 prosent. Sol er nå den raskest voksende energikilden i historien.

Den globale veksten drives i stor grad av Kina, som massivt bygger ut ren energi og dominerer eksporten av grønn teknologi. De bygger blant annet verdens største solpark – på størrelse med Chicago – i ørkenen i Tibet.

Men flere land følger etter. India nådde nylig målet om at halvparten av strømmen skal komme fra ikke-fossile kilder, fem år før tiden. I Storbritannia har kull nærmest forsvunnet som energikilde, samtidig som landet nylig produserte nok vindkraft til å forsyne 23 millioner husstander. USA ligger an til å bygge rekordmengder fornybar energi og batterilagring frem mot 2027 – og oljestaten Texas har ikke hørt på Trumps «drill, baby, drill», men fulgt pengene og blitt en solstat.

Denne utviklingen gjør faktisk målet i Parisavtalen om å tredoble fornybarkapasiteten innen 2030 oppnåelig.

I 2020 ga Petter Gulli ut boken “Håp – en praktisk guide for klimaoptimister” og i januar 2025 arrangerte han Håp – konferansen – den første konferansen I Norge som bare skulle handle om det som går bra i verden. Foto: CF-Wesenberg

Historisk havavtale og 30 norske milliarder til regnskogen

Etter flere tiår med forhandlinger ble en global avtale om å beskytte 30 prosent av verdenshavene ratifisert av nok land til å tre i kraft i 2026. En historisk og svært viktig seier for naturen.

En annen kom under klimatoppmøtet i Brasil. Da garanterte den norske regjeringen 30 milliarder kroner til et nytt internasjonalt fond for å sikre verdens regnskoger i generasjoner fremover. Norge har lenge vært blant de viktigste støttespillerne for regnskogen, og har blant annet bidratt til at avskogingen i Indonesia har falt med nær 90 prosent siden 2015.

Flere truede arter gjorde også bemerkelsesverdige comeback – et tydelig bevis på at målrettet naturvern faktisk virker. I Danmark kom den hvite storken tilbake etter 600 år, og grønne havskilpadder ble endelig fjernet fra listen over truede arter.

Men er grønne løsninger egentlig lønnsomme?

Igjen, ikke tro på alt du hører. Mens Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug langet ut mot sløsing og batterifabrikker i valgkampen og den amerikanske presidenten Donald Trump fordømte «grønn energi-svindelen» i FN, viste tall fra Zero Carbon Analytics at globale investeringer i grønn energi økte med 10 prosent i første halvdel av 2025.

Ifølge Boston Consulting Group har grønn økonomi vært den nest raskest voksende sektoren i verden det siste tiåret – kun slått av teknologi. Den norske gjenbruksappen Tise ble for øvrig solgt til eBay for 1,3 milliarder kroner i september 2025.

Å satse grønt er ikke bare bra for klima og natur – det er god business.

Fra verdensmestre i fossil til verdensmestre i klimaløsninger?

Kan Norge bli verdensledende på å løse klimautfordringen, ikke forsterke den? Ja, det kan vi faktisk. Vi er allerede en internasjonal superstjerne på elbil. Men vi er også verdensledende på flere andre områder.

I 2025 åpnet verdens første fullskala anlegg for karbonfangst utenfor Øygarden, som lagrer CO₂ fra verdens første sementfabrikk med karbonfangst i Brevik.

I august startet verdens første testrute for elfly mellom Sola og Flesland, og i 2026 åpner verdens første selvkjørende fergesamband mellom Lavik og Oppedal i Sunnfjord. I tillegg har vi verdens første elektriske, selvkjørende containerskip, verdens første elektriske hurtigbåt, verdens første hydrogenferge og verdens første selvkjørende elektriske buss i rute.

Så er alt bra? Absolutt ikke. Det går fortsatt feil vei for klima og natur på de fleste områder – og Norge er et verstingland. Materialforbruket vårt er 70 prosent høyere enn snittet i Europa. Vi har det nest høyeste personlige forbruket i EU, og bare rundt 2 prosent av økonomien vår er sirkulær.

Handling må til

Vi må slippe ut mindre, bruke mindre, bygge ut mindre – og reparere og gjenbruke mer av det vi allerede har. Da er det for så vidt positivt at vi i 2025 fikk både en ny matkastelov, et samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi og en oljeomstillingskommisjon. Den siste blir avgjørende. Den dagen vi setter en sluttdato for norsk oljeleting, setter vi også den reelle startdatoen for norsk innovasjon.

Men ingen ting av dette har noen verdi uten handling. Derfor er ikke vår viktigste oppgave i det nye året å kildesortere bedre, men å stille krav! Krav til handling og gjennomføringskraft fra norske politikere og ledere.

Klarer vi det, kan vi sammen gjøre 2026 til et helt fantastisk år – for klima, natur og Norge.