Vet ikke Helsedirektoratet at det er forskjell på brød?

La oss nå heller komme i gang med å omsette kunnskapsgrunnlaget til handling, slik at vi kan spise oss til bedre fremtidig folkehelse, skriver Marit Kolby. Foto: Øyvind Tveter

Som vanlig trekkes grovbrødet frem som et hinder for å bruke begrepet ultraprosessert.

I et nylig debattinnlegg fra Helsedirektoratet ble det formidlet to faglige feil: at Lancet-serien viser at begrepet ultraprosessert er for bredt, og at Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker å «bryte ned» kategorien ultraprosessert mat. Begge deler står i direkte motstrid til artikkelserien og den tilhørende WHO-kommentaren i The Lancet. La meg oppklare.

Lancet-serien sier at kategorien er bred, men ikke for bred. Det må den være for å romme alle ultraprosesserte produkter. Den fremhever også at det finnes mindre prosesserte varianter av de ultraprosesserte produktene, og at disse er bedre valg.

WHO skal standardisere definisjonen av ultraprosessert mat og dermed løfte den som et globalt verktøy i folkehelsepolitikken – de skal ikke bryte den ned. Den standardiserte definisjonen vil fortsatt peke på det som skiller ultraprosesserte produkter fra sine mindre prosesserte motparter, og vil være et supplement til fokuset på for eksempel sukker og salt.

Nok snakk om brød

Som vanlig trekkes grovbrødet frem som et hinder for å bruke begrepet, men vet ikke Helsedirektoratet at det er forskjell på brød?

Forbrukere bør rådes til å velge mindre prosesserte varianter, slik det fremheves i Lancet-serien, og slik forfatterne av bakgrunnsartikkelen om ultraprosessert mat oppfordret til sist vi fikk nye kostråd. Det gjelder også for brød.

Etter alle solemerker – og også basert på mekanistiske data på tarmhelse – er et prosessert, grovt brød et bedre valg enn et ultraprosessert grovt brød tilsatt fullherdet rapsolje, gluten og matsminke – optimalisert for profitt.

Brødindustrien på sin side bør lage så næringsrike og mettende brød som mulig.

I Lancet-seriens artikkel 3 påpekes hvordan budskapet om ultraprosessert mat systematisk er blitt forvrengt, og hvordan dette har forsinket tiltak. La oss nå heller komme i gang med å omsette kunnskapsgrunnlaget til handling, slik at vi kan spise oss til bedre fremtidig folkehelse.