Videoen får ukrainerne til å grøsse: – Det blir verre

Videoen viser en russisk drone som smeller inn i et ukrainsk militærkjøretøy i Kramatorsk i Øst-Ukraina.

– Alle bosettinger i området bør stenge veiene med anti-dronenett, begrense sivil ferdsel på gatene og gradvis starte evakuering. Det blir verre, teknologien står ikke stille, skriver Serhij Sternenko på X.

Aktivisten har over 444.000 følgere. Gjennom organisasjonen sin har han forsynt ukrainske soldater med flere mer enn 220.000 FPV-droner.

En ny krig på ett år

Daglig deles det videoer som er langt mer grafiske og brutale. Men akkurat denne vies ekstra oppmerksomhet.

Russiske Telegram-kanaler sprer den som en seier, ukrainske advarer om utviklingen.

Sternenko mener det er på tide å våkne.

– Dette er ikke overraskende. Krigen i 2025 har allerede endret seg betydelig fra krigen i 2024, skriver Sternenko på X.

Han påpeker at det er 20 kilometer fra frontlinjen til Kramatorsk – og at russiske FPV-droner har enda lengre rekkevidde enn det igjen,

– Sånn sett finnes det ingen bakre rekker 30 kilometer fra fronten, understreker han.

Festet med kabel

Dronen på videoen styres gjennom en fiberoptisk kabel. Den frakter med seg hele kabelsnella når den flyr, og kabelen leder tilbake til kontrollen til droneoperatøren.

– Du kan nesten tenke deg at fiskesnella satt på sluken, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, til NRK.

Den har noen viktige fordeler.

– Du er ufølsom for elektronisk krigføring, og du har et bedre bilde og får bedre presisjon. Du er ikke følsom for terreng, bygninger eller horisonten. Så i praksis får du bedre rekkevidde på signalet ditt, sier Haga.

– Det kan du se på videoen fra Kramatorsk. Det er et utrolig skarpt bilde selv om man flyr lavt og mellom bygninger.

Ulempen er at den ikke kan bare med seg like mye sprengstoff på grunn av vekten til snella.

Alltid i fare

I likhet med Serhij Sternenko påpeker Haga at fiberoptiske FPV-droner ikke er nytt. Men videoen viser hvordan presisjonsangrep med disse små dronene brer om seg – også mot mål flere titalls kilometer fra fronten.

Byen har for eksempel lenge vært et sted der soldater har kunnet trekke seg tilbake og slappe av i det som for dem er rolige omgivelser. Det er det i ferd å bli slutt på.

– Vi har nå i en stund sett at man har fått en sone, kanskje 20–30 kilometer på hver side av frontlinjen, der man alltid er utsatt for å bli oppdaget og angrepet, sier Haga.

Han påpeker at det er en enorm psykologisk påkjenning.

– Det har også gjort det vanskelig å flytte frem og etterforsyne styrker. Folk blir sittende i stilling veldig, veldig lenge.

NRK har tidligere snakket med ukrainske soldater som sier at de er tvunget til å forbli i posisjonene sine i månedsvis.

Må ta et vanskelig valg

Kramatosk et strategisk viktig knutepunkt i Donbas-regionen. Den har spilt en viktig rolle i å forsyne frontlinjen ved Kostjantynivka, som sammen med Pokrovsk har vært sentrum for de tøffeste kampene denne sommeren.

Byen blir hyppig utsatt for angrep med både glidebomber. Likevel har kafeer, restauranter og matbutikker fortsatt å by på et stort utvalg og en grad av normalitet.

Nå er den enda farligere. I likhet med veiene i Donetsk.

En titt på dette kartet viser hvor langt bak de okkuperte områdene dronene angriper.

• Pokrovsk og Kostjantynivka er sentrum for de tøffeste kampene i Donetsk.
• Dobropillja og Kramatorsk er viktige knutepunkter for forsyninger til fronten.
• Veien mellom Dobropillja til Kramatorsk ble stengt for alt annet enn militær trafikk 16. juli.
• Veien mellom Slovjansk og Izium ble angrepet med ti droner i starten av september. Sivil trafikk ble rammet. En buss ble fullstendig ødelagt.

Nesten ingen av forsyningsrutene regnes som trygge lenger.

Når det gjelder Kramatorsk må ukrainerne ta et vanskelig valg, ifølge Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen:

– Ukrainerne blir enten nødt til å bruke mer ressurser på å beskytte Kramatorsk. Eller så må de kanskje begynne å tenke på at de skal skyve logistikken som nå foregår i Kramatorsk, lenger vest, sier han.

Det vil gjøre forsyningslinjene til fronten enda lengre.

– Og det vil være en ganske krevende øvelse, for Kramatorsk har vært et knutepunkt allerede siden lavintensitetskrigen i 2014, understreker Haga.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: