Vil åpne for nye idretter i OL: – Kan være et godt tilskudd

– Jeg vet det ikke er lett med endringer. Jeg vet at diskusjonene kommer til å bli tøffe. Men vi må se på idrettene våre og innse at lekene må endre seg i takt med verden, sa IOC-president Kirsty Coventry allerede i sin åpningstale da IOC møttes tirsdag morgen.

Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) har nemlig i lang tid stått overfor en stor utfordring:

Sommer-OL er allerede overfylt. Interessen for vinter-OL er på vei ned. Og på grunn av klimaendringer er det, ifølge IOC, kanskje bare ti land som kan arrangere vinterlekene med dagens øvelser.

Nå diskuteres løsningene. Det kan ende med at vinter-OL ser helt annerledes ut i fremtiden.

Sommer og vinter?

NRK har snakket med flere IOC-kilder som peker på en lang rekke ulike løsninger. Blant mulighetene er å flytte enkelte hallidretter fra sommer-OL til vinter-OL. Idretter som håndball, basket, bryting og boksing er nevnt.

Presidenten i det internasjonale sykkelforbundet, David Lappartient, ønsker også å tenke utendørsidretter. Han vil rett og slett ha sykkeløvelser på programmet til vinter-OL i 2030.

– For vinteren tenker vi på sykkelcross. Vi mener at terrengsykling alltid har vært en sommer-gren og at sykkelcross alltid har vært en vintergren – som alltid holder på mellom november og februar, forteller han til NRK og en rekke internasjonale medier.

Lappartient er også medlem av IOC.

– Som IOC-medlem må man se på om det er bra for lekene, og jeg tror oppriktig at å ha noen vinterøvelser, som sykkelcross, kan være et godt tilskudd, sier Lappartient.

Ikke alle er enige. Karl Stoss ledet frem til 2025 komiteen som jobber med OL-programmet.

– Vi kan miste identitet av vintersport om vi henter inn sommersporter også. Så etter min mening er det bedre å kun gå med vintersporter, sier Stoss.

Både Lappartient og Stoss er klare på at is og snø er DNA-et og identiteten til vinterlekene. De ønsker ikke at det skal endres, men sier samtidig at man må tenke nytt.

Toppidrettssjef på Olympiatoppen, Tore Øvrebø, har fått med seg de ulike forslagene til nye OL-idretter. Men han legger seg ikke opp i hvilke øvelser som eventuelt burde komme inn i vinterlekene.

– Det overlater jeg til andre å bestemme. Vi tilpasser oss og skal være mest mulig forberedt på øvelsene som er tilgjengelig å ta medaljer i.

Halvparten så mange land i vinter-OL

I vinter-OL som begynner fredag, er 92 forskjellige land representert. I sommer-OL for to år siden, var det mer enn dobbelt så mange nasjoner.

IOC-president Kirsty Coventry understreker blant annet viktigheten av å få flere nasjoner med også i vinterlekene.

– Vi må sørge for at lekene fortsatt er inspirerende for utøvere i alle land. Vi må finne balansen mellom tradisjon og innovasjon. Det betyr at vi må se på idrettene våre med friske øyne og sørge for at vi utvikler oss med tiden.

Selv om idretter som langrenn og hopp er store i Norge, er interessen internasjonalt en helt annen. IOC-presidenten var tydelig på at dagens modell ikke er den riktige.

På spørsmål fra NRK, ønsker ikke IOC-presidenten å være konkret på aktuelle endringer.

– Jeg skulle gjerne vært konkret om jeg kunne, men det kan jeg ikke fordi jeg har bedt den olympiske programkommisjonen om å virkelig se på ting med et helt nytt og friskt perspektiv. Så jeg skulle gjerne kunne gi deg det, men vi er midt i alle disse prosessene, så vi har ingen spesifikke, faste ideer om idretter akkurat nå, sier Coventry til NRK.

– Må være ærlige på hva som ikke fungerer

Stoss peker samtidig på at klimaendringer sørger for at man må være åpen for at nye idretter kan komme inn som «friske pust».

Ifølge en nylig publisert studie vil kun 12 av 22 tidligere vinter-OL-arrangører kunne arrangere lekene når vi kommer til 2080. Stoss selv opererer med at i 2050 kan det være ti land som faktisk kan arrangere OL.

I IOCs regelverk står det nemlig i dag at vinter-OL-idrettene skal foregå på snø og is. Den regelen kommer nå trolig til å endres når arbeidet med fremtidens OL legges frem for IOC i juni.

– Vi må være ærlige om hva som fungerer og hva som ikke er bra nok. Når vi gjør feil, må vi ha mot nok til å si at vi vil gjøre det bedre neste gang, sa Coventry.