1 hour ago
1
– Dette er en strategisk viktig satsing som vil styrke forsvarsevnen vår og gi Hæren betydelig større slagkraft, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Publisert 05.12.2025 11:29
Regjeringen vil bruke 19 milliarder kroner på en helt ny våpentype i Norge, som står veldig høyt på Natos og forsvarssjefens prioritetsliste.
Da Stortinget enstemmig vedtok Forsvarets langtidsplan, var langtrekkende presisjonsild til Hæren blant de vedtatte satsingene.
Nå følger regjeringen opp Stortingets vedtak, med en ny investeringsproposisjon som ble lagt frem for Stortinget fredag, opplyser forsvarsminister Tore O. Sandvik.
– Ny kapasitet
– Hæren er selve knyttneven i landforsvaret av Norge i fred, krise og krig. Langtrekkende presisjonsild vil bli en ny kapasitet i Hæren som skal gjøre det mulig å treffe mål på avstander opp mot 500 kilometer, med høy presisjon, sier statsråden.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har i sitt fagmilitære råd sagt at det er særlig viktig å styrke Forsvaret med langtrekkende våpen for å kunne påføre fienden tap.
Langtrekkende presisjonsild på norsk område kan bli utfordrende i forholdet til Russland i nord. Men forsvarsministeren mener slike våpen er helt nødvendig i alle forsvarsgrener, uavhengig av hva naboer måtte mene.
– Vi kjøper jo militært utstyr for å unngå å bruke det. Vi skal avskrekke for å sikre fortsatt fred i Norge, og for å avskrekke potensielle fiender fra å angripe Norge, sier Sandvik til TV 2.
Ifølge Forsvarsdepartementet skal den foreslåtte milliardanskaffelsen omfatte utskytningsenheter og missiler, i tillegg til logistikkstøtte, utdanningsmateriell og støttesystemer.
– Avskrekkende
− Norge og Nato truer ingen, men vi lever i en stadig mer urolig tid og det er viktig at vi har forsvarskapasiteter som kan avskrekke en mulig motstander fra å gjøre oss noe vondt, sier statsråden.
– Langtrekkende presisjonsvåpen har en avskrekkende effekt fordi de kan ramme mål langt inne på en motstanders territorium om det skulle bli nødvendig. Derfor mener regjeringen at det er klokt å prioritere denne anskaffelsen, sier Sandvik.
Krigen i Ukraina har vist at langtrekkende presisjonsskyts er helt avgjørende i moderne krigføring. Og det haster.
Forsvarsmateriell (FMA), som vurderer tilbud og forhandler med leverandørene, har sett på flere alternativer før etaten fremmet sin anbefaling til Forsvarsdepartementet.
I sommer ble et tysk-norsk prosjekt vraket av FMA, noe som førte til reaksjoner fra toppnivå på tysk side.
I forrige uke var TV 2 til stede da Sør-Koreas forsvarsminister var på norgesbesøk.
Han la ned krans på veteranmonumentet på Akershus festning for å hedre de to norske sanitetssoldatene som mistet livet under Koreakrigen.
Men besøket handlet også om et eventuelt kjøp av koreanske langtrekkende missiler.
Dyrere ubåter
I tillegg til langtrekkende våpen foreslår regjeringen også ytterligere to nye, tyskproduserte ubåter.
I alt seks nye ubåter skal erstatte dagens ubåter av Ula-klassen.
− Norge
er en kyst- og havnasjon og ubåter er helt sentrale i forsvaret av landet vårt.
Vi ser at aktiviteten fra russiske styrker i Nord-Atlanteren og Barentshavet
har økt. Som Natos øyne og ører i nord stiller det større krav til vår evne til
å vise tilstedeværelse, overvåke og avskrekke i våre nærområder. I den
sammenhengen er ubåter helt uunnværlige, sier forsvarsministeren.
To av de norske ubåtene er allerede under bygging i Tyskland, og den første ubåten skal etter planen overleveres til Sjøforsvaret i 2029.
− Forsvarssjefen har gitt en tydelig anbefaling om å anskaffe seks ubåter. Med seks ubåter vil Forsvaret kunne operere flere fartøy på flere steder til enhver tid. Det vil ha en sterkt avskrekkende effekt på en mulig motstander. Det vil også bidra til å styrke Natos samlede evne til å sikre kontroll og forsvar i Nord-Atlanteren og nordområdene, sier Sandvik.
I investeringsproposisjonen foreslår regjeringen å øke kostnadsrammen for ubåtprosjektet med 46 milliarder kroner, fordi kritiske råvarer og forsvarsmateriell har blitt dyrere.
Forsvarsministeren sier at stykkprisen på ubåtene har gått opp etter at kontrakten for de fire første ubåtene ble signert i 2021.
– Vi står i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Norge og våre allierte skal styrke forsvarsevnen, samtidig som prisene på forsvarsmateriell øker, sier han.
– Regjeringen mener at det er riktig å prioritere anskaffelse av ytterligere to ubåter nå. Det er en dyr investering, men også en viktig investering i tryggingen av Norge i en urolig tid, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i en uttalelse.
English (US)