Vil kutte teoritimer i Osloskolen

2 hours ago 1

Ap vil endre skoledagen i Oslo ved å bytte tradisjonelle skoletimer med mer lek og praktisk opplæring og aktiviteter.
Marthe Scharning Lund (Ap) mener dagens timeplaner er for teoritunge og overfylte, spesielt for yngre elever.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) støtter Lund og ønsker fokus på kvalitet fremfor kvantitet i undervisningen.
Byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), vil i stedet for «å erstatte teoretiske fag med lek og moro», gjøre plass til lek og praktisk opplæring i de teoretiske fagene.

– Vi må nok tenke nytt om hvordan vi skal bruke disse timene, mener Marthe Scharning Lund (Ap).

Hun er gruppeleder for Ap i Oslo bystyre, og har med seg tung støtte til tradisjonsrike og snart nedlagte Møllergata skole.

Lund har med seg et forslag som hun håper skal bli politikken til Oslo Arbeiderparti inn mot lokalvalget om halvannet år, høsten 2027.

Ut fra statsrådsbilen stiger kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Sammen vil de to Ap-toppene ta bort tradisjonelle skoletimer for de minste elevene til fordel for en mer praktisk og variert skoledag.

De mener spesielt Osloskolen har overfylt elevenes timeplaner med teoritunge fag – omtrent fra fem- og seksåringenes første skoledag.

– Enormt læringstrykk mot de minste

– I Osloskolen har man gått enda mye lenger enn nasjonalt. Her er det faktisk 238 timer utover den nasjonale normen, minner Lund om. Da sikter hun hovedsakelig til årstrinn-spennet fra 1. til 4. trinn (200 timer ekstra) pluss 38 timer fra 1. til 7. trinn.

Hun ønsker ikke en kortere skoledag, men en bedre skoledag sett med Ap-øyne.

– Det kan bety å rydde bort flere tradisjonelle klasseromstimer for å få mer plass til lek og morsomme aktiviteter som motiverer barna våre, sier Scharning Lund.

– Norsk rekord i skoletimer i Oslo?

– Ja, det må det være. Og av 238 ekstra timer er det 200 av disse timene som er øremerket norsk, naturfag og matematikk. Og mange av timene er tilføyd timeplanen for de absolutt yngste elevene. Det betyr ofte et enormt læringstrykk i disse tøffe skoletimene for fem-, seks-, syv- og åtteåringer, sier Marthe Scharning Lund til VG.

Hun tegner et helt annerledes bilde av Osloskolen enn det skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) er så stolt av oppe på sitt kontor i rådhustårnet.

Se Oslo-byrådens svar lenger ute i denne saken.

Før jul gikk kunnskapsminister Nessa Nordtun ut i Aftenposten og sa at engelsk, KRLE og samfunnsfag kan vente. Og at barnetrinnet må endres slik det var forespeilet med seksårsreformen.

– Motivasjonen raser

Osloskolen er ikke noe lysende forbilde på alle områder lenger, mener Lund.

– I Osloskolen ser vi at pilene peker feil vei. Leseferdighetene i femteklasse går ned. Andelen som har lavest mestringsnivå øker. Motivasjonen raser. Fraværet skyter i været, ramser Scharning Lund opp.

Så peker hun på «en kjempeutfordring til»:

– Vi har bare 27 prosent av elevene som søker yrkesfaglig opplæring i Oslo. Mens tallet er 52 prosent i resten av landet. Og i Osloskolen har vi det største frafallet på yrkesfag. Det sier meg noe om at vi har ganske mange elever som vi ikke klarer å få med oss, sier Ap-toppen i Norges største skolekommune.

Hva mener du?

aJa, skolen har blitt for teoritung bNei, undervisning kjernefag må det brukes mest tid på. cDet går an å integrere praktisk innhold og fysisk aktivitet i de tradisjonelle kjernefagene.

– Men Osloskolen er jo «alltid» best i landet karaktermessig og på nasjonale prøver?

– Vi kan egentlig ikke sammenligne oss med resten av landet. Jeg lærte en ting av vår tidligere byrådsleder Rune Gerhardsen, nemlig at Osloskolen har vært best i landet siden vi begynte å måle på 1950-tallet. Det er mest fordi at befolkningssammensetningen er sånn at mange foreldre har høyere utdanning her – og hjem full av bøker, det vet vi har noe å si, svarer Scharning Lund.

Hun advarer mot at det blir en hvilepute å ligge over snittet, når pilene peker i feil retning,

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er på linje med partikameraten fra Oslo.

– Det er 1350 flere timer i barne- og ungdomsskolen i dag, sammenlignet med da jeg gikk på skolen. Så mine barn går 1350 flere timer på skolen enn meg. Det tilsvarer to skoleår. Den ene årsaken er seksårsreformen og ti skoleår mot ni tidligere. Den andre årsaken er et økende totalt antall timer lagt til i norsk skole de senere årene. Dette har skjedd uten at vi kan si at resultatene er blitt gode nok, sier Nordtun.

I likhet med Scharning Lund peker hun også på at motivasjonen har vært sterkt fallende, med en liten oppgang de siste årene.

– Det er veldig bra, vi håper at den trenden fortsetter. Men for oss er det en annerledes snuoperasjon som må til i norsk skole. Det handler om at flere elever må oppleve kvalitet. Det er resultatet i timene som betyr noe, understreker skoleministeren.

Hun vil jobbe videre med å få seksårsreformen tilbake til det man tenkte den skulle være, nemlig en skolestart for fem- og seksåringene der lek, uteaktivitet og praktisk læring spiller en viktigere rolle.

– Skaper kapasitet i hjernen

– Fordi man vet at lek og satsing på de praktiske estetiske fagene er viktig for ungenes motivasjon, læring, for og trivsel. Vi vet at dette er med på å skape et overskudd, en kapasitet i hjernen til å faktisk ta til seg de såkalt tunge, tradisjonelle, teoretiske fagene.

– Du mener også at skolen inneholder mer enn nok timer, Nordtun?

– Mer enn nok timer i norsk skole, ja. Så vi trenger mer kvalitet i de timene vi har, og vi trenger mer aktive, praktiske skoledager for ungene våre.

Ap-duoen uttrykker glede for at Høyres forslag fra sommerens valgkamp om en skoletime ekstra per dag i 1. klasse – forblir et luftig utspill.

– Men det er jo et forslag fra Høyre som de har gjentatt ved flere anledninger tidligere. Arbeiderpartiet er sterkt kritiske til det. Vi har lyst til å bruke de dyktige ansatte lærerne våre, og andre ansatte på skolen, langt bedre. Vi må være treffsikre med tiltakene våre, sier Nordtun.

– Du mener også at det er for mange fagtimer i Osloskolen?

– Jeg er enig med Marthe i at skoledagen for de yngste må gi rom for lek, aktivitet og praktisk-estetiske fag fordi det gir kapasitet for læring også i de teoretiske fagene, svarer skoleministeren.

Oslobyråd: Skolene bestemmer selv

Byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), mener det utvidede timetallet i Osloskolen gir rom for fleksibilitet, lek og praktisk skole for elevene der.

– Jeg er helt enig i at vi må ha en god balanse mellom praktiske og teoretiske fag, men jeg mener at i stedet for å erstatte teoretiske fag med lek og moro, må vi heller gjøre plass til lek og praktisk opplæring i de teoretiske fagene. Det jobber vi mye med i Osloskolen, understreker hun.

Ekstra timer i norsk, matematikk og naturfag på 1.–4. trinn gir en fleksibilitet til å ha lek, praktisk opplæring, uteskole eller fysisk aktivitet som en del av skoledagen.

– Det gir også mer tid for elevene til å knekke lesekoden, eller øve på regning og å skrive bokstaver for hånd, hvis det er det de trenger, legger hun til.

Hun er stolt av at i Oslo bestemmer skolene selv hvordan de vil fordele de ekstra fagene og timene og hvordan de vil bruke den ekstra tiden i skolehverdagen.

– Jeg vil fraråde å ta den valgfriheten fra skolene. Det er lærerne som best vet om elevene trenger mer lek eller mer lesetrening, sier Midtgarden.

Hun advarer mot den retningen som kunnskapsministeren har pekt ut.

– Kari Nessa Nordtun har foreslått å redusere timetallet i skolen og bytte det ut med AKS-tid (SFO). Det vil jeg sterkt fraråde. Å tro at mindre tid med dyktige lærere vil gi mer læring er en kortslutning. Nå er jeg er bekymret for at Ap i Oslo er inne på samme spor, avslutter utdanningsbyråden i Norges desidert største skolekommune.

Read Entire Article