Vil sende styrker til Ukraina ved våpenhvile

– Dette er ikke en styrke for å gå til krig mot Russland, men for å bevare en eventuell fred i Ukraina, sier Frankrikes president Emmanuel Macron.

De 26 landene har ifølge ham forpliktet seg til å utplassere tropper som en forsikringsstyrke, eller til å være til stede på bakken, i lufta eller til havs.

Disse styrkene skal bli utplassert som en del av en våpenhvile, men ikke langs frontlinjene. Målet er å avskrekke Russland fra nye krigshandlinger under en våpenhvile.

Macron vil ikke gå i detaljer på hvor mange europeiske soldater som kan bli plassert i Ukraina, og begrunner dette med at han ikke vil avsløre Ukraina og Europas forsvarsplaner for Russland.

– Den ukrainske hæren skal ikke ha noen begrensninger hverken på format eller kapasitet, sier han.

De 26 landene er blant 35 i en såkalt «koalisjon av villige». Lederne møttes i Paris torsdag for å lande sikkerhetsgarantier til Ukraina ved en eventuell våpenhvile.

USA deltok også på møtet, og har gått med på å koordinere sanksjoner mot Russland dersom russerne fortsetter å utsette fredsforhandlinger.

– USA har vært tydelige på at de vil delta i sikkerhetsgarantiene. I løpet av de neste dagene vil vi ferdigstille den amerikanske støtten og disse sikkerhetsgarantiene, sier Macron.

Økonomiske sanksjoner

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier etter møtet at den viktigste måten å få slutt på krigen på, er å «tømme den russiske krigsmaskinen for ressurser», blant annet med økonomiske sanksjoner.

Han understreket også behovet for luftvern for å beskytte ukrainerne mot Russlands nattlige angrep, og en sterk ukrainsk hær.

Da lederne i koalisjonen hadde blitt enige, ble USAs president Donald Trump med på videolink.

Da var han opptatt av at Europa må slutte helt å kjøpe olje fra Russland, og at de må legge press på Kina, som støtter Russlands krigføring med teknologi og handel.

Uaktuelt for Russland

Slike sikkerhetsstyrker har vært et tydelig ønske fra Ukraina, og er ment for å sikre at Russland ikke prøver seg på krigshandlinger etter at en våpenhvile eller fredsavtale er inngått.

Torsdag gjorde Russlands utenrikspolitiske talsperson Maria Zakharova det nok en gang klart at Russland ikke er åpen for slike fredsbevarende styrker, ifølge russiske statseide medier.

– Det er ikke opp til Russland å avgjøre om vestlige styrker kan bli sendt til Ukraina som del av en fredsavtale, sa Nato-sjef Mark Rutte på en pressekonferanse etter at første møterunde var ferdig.

– Hvorfor bryr vi oss om hva Russland tenker om Ukraina? Vi er selvstendige nasjoner, og dersom Ukraina vil ha sikkerhetsstyrker til å støtte opp om en fred, får det være opp til dem, sa han også.

Støre om koalisjonen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at møtet handler om evnen til å stille opp etter en fredsavtale, og forteller om en «veldig tett samordning» mellom de europeiske landene.

Han sier også at konflikten mellom Ukraina og Russland strekker seg langt utover Europa.

– Jeg fikk en tilbakemelding fra Trump i natt, på den tilbakemeldingen vi ga etter mitt Ukraina-besøk i forrige uke. Nå er det tett kontakt mellom USA og Europa, sier han.

Etter at lederne fra koalisjonen hadde et første møte, der Ukraina og USA var representert i tillegg, hadde de en videosamtale med president Donald Trump.

Koalisjonen består av 35 land, der også Norge er med, og ledes av Storbritannia og Frankrike. De siste ni landene har altså ikke bestemt seg for å bidar med styrker ennå.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs spesialutsending Steve Witkoff har også vært med på møtet.