Mye sitert studie om kjønnsdiskriminering i akademia kan være feil

4 hours ago 3

Den kjente studien til Christine Wennerås og Agnes Wold ble publisert i tidsskriftet Nature i 1997.

Fram til i dag er den blitt sitert 1076 ganger av andre forskere i nyere studier, ifølge Nature. Også norske forskere har sitert studien.

Undersøkte stipendietildelinger

Det Wennerås og Wold gjorde var å undersøke hvordan søknader om postdoktorstipender ble vurdert i det som kalles Medicinska forskningsrådet i Sverige.

Postdoktor er en forskerstilling som forskere kan søke om etter at de har fullført sin doktorgrad.

Studien til Wennerås og Wold konkluderte med at kvinner ble systematisk vurdert som mindre kompetente enn menn med tilsvarende produksjon av forskning.

Selv om studien var liten, har den fått stor betydning.

I mye av den vestlige verden er den gjentatte ganger blitt brukt som dokumentasjon på kjønnsdiskriminering i akademia.

Offentliggjorde ikke dataene

Det er de to svenske forskerne Ulla Riis og Ulf Sandström som nå har sett nærmere på studien til Wennerås og Wold fra snart 30 år tilbake. Begge er eksperter i å forske på forskning.

I en artikkel publisert i tidsskriftet Quantitative Science Studies viser de hvordan de har reprodusert hele Wennerås og Wold sin studie – steg for steg – og finner noe overraskende.

Årsaken til at de klart å reprodusere studien er fordi dataene som Wennerås og Wold benyttet seg av i sin kjente studie, nå er blitt offentliggjort av det svenske Riksarkivet. Selv gjorde ikke de to forskerne datamaterialet sitt offentlig tilgjengelig.

«I nesten tre tiår forble studien uangripelig. Dataene var ikke offentlig tilgjengelige, og siden artikkelen hadde fått ikonstatus, ble den sjelden stilt spørsmål ved. Den passet inn i sin tid, og fortellingen den formidlet var sterkere enn behovet for kontroll. »

Dette skriver Riis og Sandström i en populærvitenskapelig artikkel i det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg, der de forteller om hva de nå har funnet.

Enkelt forklart kritiseres Wennerås og Wold for å ha sammenlignet epler og pærer – altså helt forskjellige ting – når de kom fram til konklusjonen sin om at kvinner ble utsatt for sterk diskriminering i akademia.

Metodisk uholdbart

Riis og Sandström har nå altså endelig kunnet bruke det samme datamaterialet som Wennerås og Wold analyserte.

Materialet var ikke stort: Det handlet om vurderingene av 114 søknader om postdoktorstipender i ulike medisinske fagfelt som kirurgi, fysiologi og laboratoriemedisin. Året var 1994.

Hver søknad inneholdt CV, publikasjonsliste, forskningsplan og ofte anbefalingsbrev. Søknadene ble vurdert av 11 vurderingskomiteer i det svenske Medicinska forskningsrådet. Hver av komiteene hadde fem medlemmer.

Medlemmene vurderte

kvaliteten på forskningsprosjektene det ble søkt om penger til
den foreslåtte metodikken og
søkerens vitenskapelige kompetanse.

Det var innen det siste – søkerens vitenskapelige kompetanse – at Wennerås og Wold fant at kvinner særlig ble utsatt for diskriminering.

De regnet seg fram til at kvinner måtte ha 2,4 ganger så høy vitenskapelig kompetanse som menn, for å bli vurdert likt.

Et tall Riis og Sandström nå mener å kunne vise at er metodisk uholdbart.

Har replisert studien

Riis og Sandström er ikke de første som stiller spørsmål ved den kjente studien til Wennerås og Wold fra 1996. Men de er først med å kunne replisere hele studien – altså å gjenta den samme analysen på de samme dataene – for å se om man får det samme resultatet.

Riis og Sandström peker på at Wennerås og Wold i 1996 hadde tilgang til data fra flere stipendprogrammer, men bare analyserte ett av dem. Uten å forklare hvorfor.

Riis og Sandström peker videre på at enkelte søknader ble utelatt, uten noen klar begrunnelse. Forfatterne bak den kjente studien tok heller ikke hensyn til at noen av vurderingskomiteene i det svenske forskningsrådet var strengere enn andre, og at dette kan ha påvirket resultatene.

Studien som slo fast at kvinner utsettes for kjønnsdiskriminering i akademi har blitt mye brukt av andre forskere. Man må kunne anta at den har påvirket debatten om kjønnsdiskriminering i akademia en god del.

Finner ikke forskjellene

Når de to ekspertene på forskning tar hensyn til ulikheter mellom fagområdene innen medisin og forskjeller mellom søkerne knyttet til de ulike fagområdene, forskjeller i publiseringsvaner i ulike medisinske fag og forskjeller mellom de 11 vurderingskomiteene i det svenske Medicinska forskningsrådet i 1994 – så forsvinner det statistiske og metodiske grunnlaget for å tolke forskjellene som uttrykk for kjønnsdiskriminering.

Dette ifølge Riis og Sandström.

Ett eksempel er at det innen et medisinsk fagområde kan være nokså normalt å publisere en vitenskapelig fagartikkel. Mens det innen et annet fagområde kan være noe ekstraordinært å publisere en vitenskapelig artikkel.

Attpåtil finner Riis og Sandström at det faktisk er en gruppe menn som blir undervurdert i datamaterialet:

«Det som ble tolket som kjønnsbias, viste seg i realiteten å være en konsekvens av forskningssystemets heterogenitet. Ved å ta hensyn til disse faktorene kom vi fram til et annet, nærmest motsatt resultat: Høyproduktive menns kompetanse ble undervurdert.»

Det skriver Riis og Sandström i Forskning & Framsteg.

Nettverkstilknytning er viktigere

Riis og Sandström avviser ikke at det kan forekomme diskriminering i akademia.

Men i den mye siterte studien til Wennerås og Wold ble dette framstilt feil, mener de.

Når de to nå på nytt har gått gjennom den kjente og politisk innflytelsesrike studien fra 1997, så finner de i stedet noe annet:

Det er ikke kjønnsdiskriminering, men søkernes nettverkstilknytning som forklarer mest hvem som fikk stipend til medisinsk forskning. Det hører med at også Wennerås og Wold påpekte denne nettverkstilknytningen.

– Et viktig korrektiv

Dag W. Aksnes er forsker ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Aksnes har analysert forskjeller i publiseringspraksis mellom mannlige og kvinnelige forskere og han leder et forskningsprosjekt om kjønnsbalanse i akademia under Forskningsrådets BALANSE-program.

– Artikkelen til Sandström og Riis er et viktig korrektiv, sier Aksnes til forskning.no.

– Studien til Wennerås og Wold har også tidligere blitt kritisert for å være metodisk svak og basert på et tynt datagrunnlag. Men nå gjør Sandstrøm og Riis en reproduksjon av studien, en grundig studie basert på bedre metodologi.

– Den viser at viktige resultater og konklusjoner i Wennerås og Wolds studie ikke holder vann. Spesielt tar den bedre hensyn til dataenes heterogenitet.

Med dataenes heterogenitet menes altså at de er ulike, at man sammenlikner ulike data med hverandre.

Satte kjønnsdiskriminering på agendaen

Studien til Wennerås og Wold var en «wake-up call» da den kom 1997, forteller Aksnes.

– Den gjorde at spørsmålet om kjønnsdiskriminering i søknadsbehandling og forskning mer generelt kom på agendaen rundt om i verden.

– Likevel er det overraskende at denne studien fortsatt blir så mye sitert.

– I tiden etterpå har det kommet veldig mange vitenskapelige studier om tematikken, i ulike land, i ulike fag og fra ulike tidsperioder. Resultatene varierer, forteller Aksnes.

En metastudie basert på 66 ulike studier, gjennomført tolv år etter Wennerås og Wold sin studie, konkluderte med at det ikke kan påvises noen systematisk kjønnsforskjell i tildeling av forskningsstipend.

Ifølge analysen varierte eventuelle forskjeller sterkt mellom fag og kontekst, og de var langt mindre enn det Wennerås og Wold rapporterte.

– Det har altså ikke vært noe grunnlag for å generalisere funnene til Wennerås og Wold, konkluderer Aksnes.

– Og nå viser det seg i tillegg at selve konklusjonen i studien var feil.

forskning.no har tatt kontakt med Christine Wennerås og Agnes Wold for å få en kommentar til denne artikkelen. Vi har ikke mottatt noe svar fra dem.

Kilder og referanser:

«Klassisk studie av könsdiskriminering håller inte för granskning». Kommentarartikkel av Ulf Sandström og Ulla Riis i Forskning & Framsteg, 13. janaur 2026

Christine Wennerås og Agnes Wold: «Nepotism and sexism in peer-review», Nature, 1997

Ulf Sandström og Ulla Riis: «Reliability and validity of a high-profile peer review study: Probing Wennerås and Wold’s data in Nature», Quantitative Science Studies/MIT, 12. desember 2025

Herbert W. Marsh m.fl: «Gender Effects in the Peer Reviews of Grant Proposals: A Comprehensive Meta-Analysis Comparing Traditional and Multilevel Approaches», Review of Educational Research, 2009