Skriftlig spørsmål fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 12.05.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): Vil justisministeren sørge for å skjerme politiansatte under jobbsøkeprosesser, slik at åpenbart ukvalifiserte personer ikke får fullt innsyn og kan kartlegge politiansatte?

Begrunnelse

Det norske jobbsøkesystemet som politiet benytter, har et tillitsbasert regelverk som gir åpenhet for alle søkere på en utlyst stilling. Bakgrunnen for åpenheten er å få tilgang til hvem man konkurrerer mot. Rutinene gir innsyn på alle kandidaters navn og CV. Denne rettigheten gjelder for de som søker, uansett om man er kvalifisert for stillingen i henhold til utlysningstekst.
Dermed kan alle som søker bl.a. på politistillinger få mulighet til å kartlegge de politiansatte og få informasjon om alle søkeres bakgrunn via de utvidede søkelistene.
Norge baserer seg på et tillitsbasert regelverk, men sett i lys av at norske myndigheter også har behov for beredskap og trygghet for ansatte, er dette en stor sikkerhetsmessig utfordring som må gjøres noe med.
Det er flere eksempler på at Norges åpne system med jobbprosesser medfører at åpenbart ukvalifiserte får tilgang til informasjon om alle kandidater. Dette kan derfor skape usikkerhet for potensielle søkere som må blottlegge sin CV med personlige opplysninger til noen som kanskje aldri burde se det. Dette er en risiko for både den enkelte søker og for det norske samfunnet.

Svar

Astri Aas-Hansen: Forvaltningsloven skal sikre rettssikkerhet for parter i forvaltningssaker, blant annet gjennom partsinnsyn. Etter § 18 har parter som hovedregel rett til innsyn i sakens dokumenter, en videre rett enn allmennhetens etter offentlighetsloven.
Forvaltningsloven inneholder enkelte unntak fra retten til partsinnsyn. Forarbeidene viser at innsynsreglene i ansettelsessaker på den ene side er basert på en avveining av hensynet til åpenhet og kontroll og hensynet til personvern, rekruttering og forsvarlige beslutningsprosesser på den andre side.
Etter forvaltningsloven § 2 andre ledd er avgjørelser om ansettelser å anse som enkeltvedtak. Av § 3 andre ledd følger at det kan fastsettes at deler av loven ikke skal gjelde for bestemte saker. Et slikt unntak er gitt i forvaltningslovforskriften kapittel 5, som har regler om partsinnsyn i saker om ansettelse i den offentlige forvaltning.
Reglene om begrenset partsinnsyn i ansettelsessaker er begrunnet i flere forhold, bl.a. forvaltningens behov for å få riktige og fullstendige opplysninger om søkerne og sikre at referansepersoner er villige til fritt å gi fortrolige vurderinger og innspill om søkerne.
Etter forvaltningslovforskriften § 15 har parten rett til å se en utvidet søkerliste, det vil si «samtlige øvrige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet». Innsynsretten etter forskriften § 15 omfatter ikke søknader, vitnemål eller vedlagte attester.
Hensynet til å unngå kartlegging av søkere er et sentralt formål bak forvaltningslovforskriften § 17 andre ledd. Bestemmelsen begrenser innsyn til det som er nødvendig for at en søker skal kunne ivareta sine interesser i saken. Det betyr at det ikke gis full tilgang til andre søkeres dokumenter, ikke innsyn i detaljer som ikke har betydning for kvalifikasjonsvurderingen og at det ikke gis innsyn i opplysninger som kan brukes til kartlegging. Etter mitt syn ivaretar denne bestemmelsen langt på vei det representanten tar opp i sitt spørsmål.
Det er et viktig prinsipp med åpenhet i ansettelsesprosesser slik at offentligheten får vite hvem som er søkere til stillinger i staten. Søkere til en stilling har i utgangspunktet krav på innsyn i flere opplysninger om andre søkere. Dette innebærer at offentligheten kan få vite hvem som har søkt på ledige stillinger også i politiet, og at søkere får innsyn i flere opplysninger om andre søkere.