«Mister Donald Trump kommer ikke. Han oppfører seg på en måte som fornekter vitenskapen og han leder samfunnet sitt i avgrunnen og tar med menneskeheten».
Det var ordene fra Colombias president Gustavo Petro han talte til møtet.
Han sa at vitenskapen viser kollapsen som venter USA om ikke landet kutter bruken av fossile brennstoff.
– La ham være. Glem han, fortsatte Petro.
God stemning blant statslederne på klimatoppmøtet når det stilte til gruppebilde i Belém.
Foto: MAURO PIMENTEL / AFP / NTBFlere angrep
Petros angrep var kanskje det hardeste på den amerikanske presidenten, men flere fulgte etter.
Særlig var det Trumps nylige beskrivelse av klimaendringene som «verdens største svindel» som fikk gjennomgå.
– Det er en løgn, sa Chiles president Gabriel Boric fra talerstolen.
Chiles president Gabriel Boric sa rett ut at Trump løy.
Foto: Fernando Llano / AP / NTBNevnte ikke navn
Andre igjen pekte på hva Trumps utsagn og politikk, men nevnte ikke navn.
Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva advarte mot «ekstremistiske krefter» som sprer løgner om klimaendringer for å tjene på det politisk.
Kinas visestatsminister Ding Xuexiang kritiserte tollmurer som han mente forsinker den grønne omstillingen.
Også Storbritannias statsminister Keith Starmer kritiserte mangelen på enighet om klimaendringer.
Starmer sa at det hadde vært internasjonal enighet om klimaarbeid, men «at dessverre er den enigheten nå borte».
Dette er klimatoppmøtet COP30
- Hva håper man å oppnå på dette møtet?
COP30 arrangeres i Belém, Brasil, og er det 30. møtet i rekken.
Hovedmålsetningen for COP30 vil være å styrke avtaler som er inngått på tidligere COP-møter, og styrke internasjonalt samarbeid for å begrense global oppvarming ved å sørge for at Parisavtalen fortsatt står sterkt.
Det handler blant annet om tiltak for å redusere karbonutslipp, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og støtte til land som er særlig utsatt for klimaendringer. Bevaring av regnskog er også et gjennomgående tema, og det vil bli presentert et nytt fond for dette.
- Hvorfor arrangeres møtet i utkanten av Amazonas, verdens største regnskog?
Brasil er vertskap for COP30. Over 50 prosent av Amazonas ligger i landet. Bevaring av klodens regnskoger er helt avgjørende for å unngå store klimaendringer. Ved å holde møtet ved regnskogen, håper man at de store utfordringene med bevaring av den vil få større oppmerksomhet.
- Har verdens land greid å redusere klimautslippene siden 1992?
Nei. I følge ferske tall fra CICERO - senter for klimaforskning - har de globale utslippene av Co2 og andre klimagasser økt med over 60% siden 1992.
I den samme perioden har den globale konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren - som har direkte sammenheng med temperaturstigningen - økt med 20%.
De viktigste årsakene til at klimautslippene stiger er, kraftig befolkningsøkning, utslipp fra landbruk og mer industri og transport som innebærer bruk av kull, olje og gass.
- Hvis utslippene har økt kraftig er vel de internasjonale klimaforhandlingene mislykket?
De fleste av verdens land har satt seg mål for hvor mye CO2 de skal kutte innen 2030 og 2035. Mange land har klart å redusere redusere utslippene.
Dette skyldes i stor grad at Parisavtalen og klimatoppmøtene har bidratt til oppmerksomhet om klimaproblemene.
Dette i sin tur har bidratt til utvikling av ny, fornybar energiproduksjon - som sol- og vind - og til utvikling av biler og andre transportmidler med lave eller ingen utslipp.
Fortsatt engasjement, økt samarbeid, og mer ambisiøse tiltak vil være avgjørende for å oppnå de globale klimamålene.
Støre på toppmøtet
Statsminister Jonas Gahr Støre er på klimatoppmøtet i Belém. Han sier at det er et sterkt engasjement blant mange av deltakerne.
– Dette er politiske ledere som står kraftig mot Trump på det amerikanske kontinent, sier han om noen av dem som har vært hardest i språkbruken.
Støre sier at politiske ledere må ta ansvar.
– Alternativet til samarbeid mellom land for å nå målene, er dårlig. Det multilaterale samarbeidet mellom land blir noen ganger fremstilt som at det nå møter motbakke og ikke er viktig lenger. Det er utrolig viktig. Men det må også være fornyet, sier han.
Trakk seg
USA deltar ikke på årets toppmøte etter at president Trump i januar trakk landet ut av Parisavtalen.
Ettersom det tar ett år å trekke seg fra Parisavtalen, kunne USA sendt delegater.
Men landet gjorde det kort tid før møtet startet at de ikke sender noen.
– Elefanten i rommet
Forsker Solveig Aamodt ved klimastiftelsen Cicero sier at mange har kalt USAs fravær for elefanten i rommet, men så lenge det blir sagt åpent, er det ikke lenger en elefant.
– Det legger jo en demper på hele klimaarbeidet globalt at et av de største utslippslandene prøver å bremse, sier Aamodt.
USA er verdens nest største utslippsland og står for rundt 12 prosent av verdens utslipp.
– Vi trenger alle land i det internasjonale klimasamarbeidet, og det er et veldig stort problem at USA har trukket seg ut. Men nå må vi bare leve med det de neste fire årene, Elin Lerum Boasson, professor i statsvitenskap ved UiO.
California-guvernør Gavin Newsom skal til toppmøtet i neste uke.
Foto: JUSTIN SULLIVAN / AFP / NTBGavin Newsom
Selv om USA ikke sender en offisiell delegasjon til Belém, kommer amerikanske politikere til å være til stede under deler av møtet.
The Guardian skriver at flere titalls delstatspolitikere har sagt at de kommer.
En av de som har meldt sin ankomst er Californias guvernør Gavin Newsom. Han er av mange regnet som favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat i 2028.
Newsom sier til Politico at han vil vise forskjellene på Californias klimapolitikk og Trumps.
– Jeg vil forsikre meg om at alle skjønner at mens vi er 3200 kilometer fra Washington, så er vi en verden unna når det gjelder hvordan vi tenker på disse sakene, sier han.
Dette er klimatoppmøtet
- Hva er egentlig klimatoppmøtet (COP)?
COP er et klimatoppmøte som årlig arrangeres av FN, der nesten alle verdens land møtes for å diskutere og bli enige om tiltak for å unngå menneskeskapte klimaendringer. COP står for "Conference of the parties". "Partene" referer til de nesten 200 landene som signerte den opprinnelige FN-klimaavtalen i 1992
- Hvordan oppsto disse møtene?
I 1992 vedtok FN en klimakonvensjon i Rio de Janeiro i Brasil. I konvensjonen ble verdens land enige om å samarbeide for å stabilisere innholdet av klimagasser i atmosfæren. Det ble vedtatt å arrangere årlige, globale klimatoppmøter for å nå målet.
- Hvordan foregår forhandlingene på COP?
Hvert land sender delegater som representerer landenes regjeringer. Delegatene diskuterer og forhandler om blant annet kutt i karbonutslipp, bevaring av regnskog og finansiering av klimatiltak for utviklingsland. Målet er å komme fram til resultater som alle land er enige om. Klimaministrene har egne møter, og statsledere møter også på COP og holder taler om klimapolitikk.
- Hvorfor er det så mange deltakere på COP-konferansene?
På de årlige klimakonferansene har det vært opp til 85000 mennesker til stede. I tillegg til alle forhandlerne fra verdens land, ministrene og statsledere møter representanter for miljøorganisasjonene, olje- og gassindustrien og de fleste andre næringer som berører klimaet, for å prøve å påvirke resultatene av forhandlingene.
- Hva er de største vanskeligste utfordringene COP prøver å løse?
Det vanskeligste er blant annet å få alle land til å forplikte seg til konkrete og ambisiøse mål om å kutte i klimagassutslippene. Det er også vanskelig å sikre økonomisk støtte til utviklingsland slik at de kan tilpasse seg klimaendringer, og sette ulike tiltak ut i livet.
Publisert 07.11.2025, kl. 20.55 Oppdatert 07.11.2025, kl. 21.37


















English (US)