2 weeks ago
18
Det ble tydelig da lederen for drapsavsnittet i Oslo politidistrikt, Ingebjørg Hansen, vitnet i retten mandag.
Hun fikk Baneheia-saken i fanget i mars 2021, da dommen mot Viggo Kristiansen (44) ble gjenåpnet.
Funnene som Hansen og hennes kolleger gjorde, førte til at Kristiansen i desember 2022 ble frifunnet etter å ha sittet mer enn 20 år i fengsel.
Saken er omtalt som et av norgeshistoriens største justismord, og Kristiansen har fått 55 millioner kroner i oppreisning og erstatning.
Kart og bilder manglet
Hansen forteller at de satte sammen en gruppe bestående av to politiadvokater, analytikere og andre etterforskere. Ingen i teamet hadde hatt noen befatning med Baneheia-saken fra før.
Alle som etterforsket saken, reiste til Kristiansand og gjorde seg kjent på åstedet.
– Underveis har de to hypotesene om enten én eller to gjerningspersoner vært utgangspunktet. For å unngå bekreftelsesfella må det være lov å ha ulike meninger. Det har vært viktig for hele teamet å ha det klart for seg, sier Hansen.
Oslo-politiet fikk saksdokumentene fra Gjenopptakelseskommisjonen. Bare overleveringen tok flere måneder. Politiet så raskt at det var ulike ting som manglet.
– Det var vedlegg i avhør som vitner hadde blitt forevist, for eksempel kart eller bilder, som vi ikke fant, sier Hansen.
Fant plutselig en safe
Oslo-politiet så også i dokumentene at Gjenopptakelseskommisjonen på et tidspunkt hadde spurt Agder politidistrikt om de hadde beslag i saken liggende.
Da svarte Agder-politiet at de ikke hadde noen flere beslag, og at alt de hadde var elektronisk lagret.
– Vi etterspurte saksmapper og ba om å få servere og Mac-er fra 2000 og frem til i dag. Vi ettergikk svarene, og tilfeldigvis fant man backup-taper i en safe i et lokale de ikke lenger disponerte. Det var noen kreative sjeler som lette, sier Hansen.
Inne på backup-filene fant politiet en mappestruktur der «alt av filer var tomt», forteller hun.
Oslo-politiet har spurt sine kolleger i Kristiansand hvorfor det var slik.
– Svaret på at dette er at da saken ble avsluttet, hadde et fåtall personer tilgang til saksmappen, hovedsakelig etterforskningsledelse. Det ble foretatt utskiftning av servere, og IKT hadde ikke tilgang. Da ble kun overskrifter kopiert og ikke innhold, forklarer Hansen.
Politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt sier at hun ikke ønsker å svare på TV 2s spørsmål fordi hun mener det ikke vil være riktig så lenge et uavhengig utvalg fremdeles gransker Baneheia-saken.
Undersøkte kniver
Politiet fant også ringpermer med tips og notater som ikke var digitalisert.
I tillegg fant de et stort kart over Baneheia med post it-lapper klistret til seg. På enkelte av lappene sto det navn og opplysninger som politiet ikke fant igjen i avhør.
Alt dette ble brukt til å lage en digitalisert tidslinje i saken.
Oslo-politiet tok også kontakt med Økokrim, som i 2000 hadde undersøkt to PC-er som var beslaglagt hos Jan Helge Andersen. Maskinene var levert tilbake til Agder-politiet, opplyste Økokrim.
Da politiet tok kontakt med Kripos, fikk de beskjed om at det hadde vært en stor opprydningsaksjon så sent som i 2020. Derfor gikk Oslo-politiet til konkrete avdelinger hos Kripos som kunne tenkes å ha noe oppbevart.
– De hadde blant annet foto, video og flere arkivbokser med notater. Det var også kniver som var tatt i beslag, og Kripos fant et fullt papirsett med dokumenter som de hadde oppbevart, sier Hansen.
Hansen påpeker at vitner har rapportert inn funn av kniver og slirer både før og etter pågripelsene i september 2000.
– Vi kan ikke se at det er skrevet beslagsrapport. Hvorfor disse ikke blir fulgt opp eller gjort undersøkelser av, vet vi ikke. Vi har forsøkt å ettergå knivene og slirene, og jeg kan si det var en kniv vi gjorde undersøkelser på med negativt resultat. Vi skilte kniven fra skaftet, forklarer hun.
Senere i saken skal Kripos gjøre rede for undersøkelsene av knivene. De har blant annet forsøkt å se på ulike kniver opp mot skjærespor på kvister som er funnet på åstedet.
Fikk klær og telefoner
Videre var politiet i kontakt med eksterne aktører som Teleplan og Telenor.
– Teleplan hadde oppbevart elektronisk dokumentasjon av teledata fra Viggo Kristiansens ene mobil, og Telenor hadde lagret en presentasjon som ble brukt under rettssaken i 2001, sier Hansen.
Dokumentene er interessante fordi de dokumenterer Kristiansens telefonbruk på det sannsynlige drapstidspunktet.
Trafikkdata viser at han sendte og mottok SMS-er samtidig som drapene antas å ha blitt utført. Basestasjonen som telefonen hans knyttet seg til, dekker ikke åstedet.
Politiet hentet også inn igjen noen av klærne til Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), som politiet hadde levert tilbake til de etterlatte. Klærne var vasket og kunne ikke lenger gi noen svar.
Det samme gjelder to telefoner som Kristiansen har fått utlevert fra politiet, blant annet en Nokia 8210.
DNA ga flest svar
Hansen sier de kontaktet Oslo universitetssykehus og ba dem om å lete etter bevismateriale i frysere og skap.
– Der fikk vi beskjed om at de hadde noen forprøvingsrør, som er utklipp av vattpinner eller tekstiler. De fant mikroslides, som er avstryk sikret på en glassplate, og de fant biopsier som er tatt fra underlivet til jentene, sier Hansen.
Politiet hentet også inn referanseprøver fra alle menn som kunne ha kontaminert prøvene, enten ved å være på åstedet eller fordi de på noe tidspunkt hadde hatt kontakt med jenta. Alle prøvene ble analysert.
Hansen mener at det primært er de nye DNA-undersøkelsene fra Oslo universitetssykehus som har gitt objektive og nye resultater.
– Beslag er destruert eller utlevert, og når man ikke har det direkte, er det vanskelig, oppsummerer hun.
Andersen ble i 2002 frifunnet for drapet på den eldste av de to jentene. Han står fast ved sin forklaring om at han satt med ryggen til mens Kristiansen drepte henne.
Påtalemyndigheten tror ham ikke og har tiltalt ham for også dette drapet. Fordi han ble dømt til 19 års fengsel i 2002, kan han maksimalt dømmes til ytterligere to år i fengsel dersom han finnes skyldig.
English (US)