Ble nektet cannabismedisin i fengsel – saksøker staten

– Det eneste jeg vil oppnå, er retten til et verdig liv: At vi skal bli behandlet sånn som alle andre som bruker medisin i Norge. Jeg er så dritlei av at jeg blir kalt narkoman, sier Remi Sørelvmo.

Sammen med Joakim Smaavik har han saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene.

De to har hatt den samme opplevelsen – men i hvert sitt fengsel:

De har tatt medisinsk cannabis som har vært lovlig forskrevet av lege, men likevel blitt nektet å bruke legemidlene under soning.

Smaavik har allerede fått en beklagelse fra staten. Dessuten har Sivilombudet slått fast at det var ulovlig å nekte ham å bruke medisinsk cannabis i fengselet.

Sørelvmo og Smaavik har tidligere sonet kortere fengselsdommer.

Alvorlige konsekvenser

Medisin-nekten fikk følger for dem begge, sier advokaten deres, Lars Mathias Undheim.

– Den ene endte jo opp med å bli innlagt på sykehus. Den andre opplevde at han fikk en svært vanskelig soning, fordi han hadde det veldig vanskelig psykisk.

Undheim antyder at erstatningen bør ligge opp mot 100.000 kroner, men beløpet er ikke det sentrale.

– Først og fremst ønsker vi å oppnå rettferdighet og reparere de myndighetsfeilene som de er utsatt for. Men saken har også en slags politisk slagside, sier advokat Lars Mathias Undheim.

Han vil vise at norske myndigheter har en bakstreversk holdning til medisinsk cannabis, og at brukerne støter på fordommer.

– Cannabis defineres som et narkotikum, ikke medisin. Hvis man tar i bruk dette, så blir man rett og slett sett på som en rusmisbruker. Da er det veldig vanskelig å bli tatt på alvor av myndighetene, av fagpersonellet, sier Undheim.

– Det jeg ser i gjentatte saker, er at når man har med cannabis å gjøre, så mister de involverte sin rettssikkerhet.

Færre bivirkninger

Sørelvmo understreker at cannabismedisinen han bruker, overhodet ikke gir ham noen rus.

Midlene han bruker, inneholder mest CBD, eller cannabidiol, og null eller svært lite av det rusgivende THC.

Cannabisen tar brodden av ryggsmertene – uten de bivirkningene han er vant til fra mer konvensjonelle smertestillende midler.

– Alternativene er Tramadol og Oxynorm. Med den typen medisiner blir jeg sittende i sofaen og klarer ikke å gjøre noe som helst.

Sørelvmo mener farene ved sterke og vanedannende midler blir underslått, samtidig som medisinsk cannabis blir uglesett.

– Med CBD kommer jeg meg ut blant folk og får en normalt hverdag og får et helt annet liv. Får et verdig liv.

Bedre alternativ

Undheim ønsker en mer åpen holdning til medisinsk cannabis i Norge.

– Det er bare ytterst få leger som kan forskrive cannabis. I Danmark kan fastlegen gjøre det.

Han understreker at opiater og andre smertestillende midler gir alvorlige bivirkninger og er avhengighetsskapende. Paradoksalt nok er slike midler mindre strengt regulert enn cannabis.

Sørelvmo og Smaavik er ikke i tvil om hva de foretrekker.

– De har prøvd mange medisiner før de kom til cannabis. Dette var det som fungerte best for dem, sier Undheim.

– Det fungerer ikke for alle, men for noen, og det må det norske helsevesenet ta på større alvor.

Uklart ansvar

I tillegg til staten er også to kommuner saksøkt, fordi den lokale helsetjenesten leverer legetjenestene i fengslene det er snakk om: Vadsø og Trondheim.

Vadsø kommune ønsker ikke å kommentere saken i mediene før de har svart retten, skriver kommunedirektør Jarle Lövenörn Lystad til NRK.

Trondheim kommune har ikke besvart NRKs henvendelse, men ifølge Undheim har de skrevet til ham og sagt at de ikke har noe ansvar.

– Det er vanskelig å si hvem som har hovedansvaret i en sak som dette. Det vi har opplevd, er at fengselet skylder på kommunen og kommunen på fengselet. Det har vært en ørkesløs vandring, sier Undheim.

Staten: Neppe erstatning

Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten fører saken for Justis- og beredskapsdepartementet:

– Dersom det er gjort noen feil, ønsker vi å bidra til å komme til bunns i dette. Men som et generelt utgangspunkt skal det mye til for å få utbetalt erstatning for brudd på menneskerettighetene, skriver Hjetland til NRK.

Justisdepartementet besvarte i september det første varselet om søksmål. Der er de enig med Sivilombudet på et viktig punkt: Det var ikke grunnlag for å nekte Smaavik å bruke cannabis.

De vil likevel ikke si om dette utgjør et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om rett til privatliv, slik advokat Undheim hevder.

Og uansett er det ikke sikkert at det gir rett til oppreisning og erstatning. Høyesterett har i flere saker slått fast at det er tilstrekkelig å konstatere at rettighetene er brutt, skriver departementet.