Bompenger, krig og skatt?

Bompenger er et mye diskutert og omstridt virkemiddel. Det er en innretning for å finansiere samferdselsprosjekter og samtidig virke restriktivt for trafikkutviklingen i de store byene. Det virker etter hensikten, men har som Berntsen påpeker dessverre noen utilsiktede bivirkninger.

Helt uten å ta stilling, så har jeg lyst til å kommentere innretningen litt, og samtidig problematisere litt rundt mangelen på gode alternativer.

Hvorfor ikke fjerne bompengene og heller øke skattesatsene tilsvarende som Berntsen skriver?

1. Det ville tatt bort det sterkeste virkemidlet for å få ned bilbruken og dermed oppnå nullvekstmålet i biltrafikk. Hvilket annet restriktivt tiltak skulle kommet istedenfor?

2. Det vil ta bort det beste virkemidlet for å prioritere veibygging der det virkelig trengs og faktisk er ønsket. Dersom alle landets veier ble finansiert over skatteseddelen så vil det bli særdeles utfordrende å fordele veibyggingen utover landet. Alle landets politikere ville kjempet for veimidler helt ukritisk. Og tildelingene ville blitt gjort etter politisk hestehandelsprinsippet. Det er belastende for enhver politiker å gå inn for bompenger, og det skulle bare mangle. For det er kostbart å bygge vei, både økonomisk, for miljøet, og for den enkelte bilist. Det skal være belastende for politikerne som vedtar veibygging. Hvilken annen mekanisme finnes for å ivareta det samme?

3. Det er den eneste innretningen som begrenser og forplikter alle nivåer. For hver enkelt, som kan velge å bruke bilen mindre. For kommunen, som må begrense sin iver etter fordyrende tiltak som på/avkjøringer, utsmykking og andre fordyrende tiltak av lokal interesse. For fylket, som garanterer for bomselskapenes inntekter og derfor har en egeninteresse i å holde pris på prosjektene nede. Og for Stortinget, som tross alt bidrar med betydelige statlige midler, forplikter seg til investeringen.

Hvem har en bedre løsning på denne gjensidige forpliktelsen?

Den dagen vi har gode svar på disse tre spørsmålene, så er mitt tips at bompenger henger i en tynn tråd.

Og så er det befriende å se Berntsen sette bompenger i sammenheng med klima, miljø og krig. For det er unektelig et tankekors at blant enkelte synes bompenger å generere større engasjement enn krigen i Ukraina, Gaza, CO2 eller forurensningen av kloden vår.

Men det er et bevis på at folk er engasjert. Og med engasjement følger håp.

Ja. Jeg tror det er mulig å finne tilbake til tiden hvor verden kan puste lettet ut, slik de gjorde etter at Reagan og Gorbatsjov endte den kalde krigen og ba oss se fremover. Det eneste som egentlig skal til, er at verden bruker like mye av sitt engasjement på klima, miljø og fred, som vi i Norge gjør på bompenger.