Borgarting ville nekte advokatrapport som bevis – Høyesterett opphever nektelsen

Ektemannen til den forhenværende advokatassistenten erkjente i 2021 straffskyld for store underslag og lånebedragerier, og fikk for det en dom på fem og et halvt års fengsel.

Les: Eks-advokat fikk fem og et halvt års fengsel for underslag og bedrageri

Senere er ektefellen hans, som var ansatt som hans advokatsekretær, tiltalt for medvirkning. Da Oslo tingrett behandlet saken i fjor vår, ble hun dømt til tre års fengsel. Et helt sentralt bevis er en rapport om innholdet i ekteparets databærere. Den inkluderer både PCer, telefoner, lesebrett og epostkontoer. Rapporten ble laget av et det private selskapet Agenda Risk, på oppdrag fra Økokrim.

Selskapet har fått tilgang til alt innholdet, også taushetsbelagt advokatkorrespondanse, uten sortering.

Ba om bevisavskjæring

Forsvarer Tormod Tingstad anførte i tingretten at rapporten måtte avskjæres som ulovlig innhentet, under henvisning til bevisforbudet for advokatkorrespondanse. Dette var tingretten ikke enig i, og innholdet i rapporten ble lagt til grunn for en lang rekke konklusjoner i den omfattende dommen.

Advokatsekretæren har anket, og under saksforberedelsen fremmet hun på nytt begjæring om at rapporten må avskjæres som bevis. I midten av mai 2025, bare tre uker før ankeforhandlingen etter planen skulle starte opp, fikk hun medhold i bevisavskjæringen. Dermed ble hele saken utsatt. Den er nå berammet mai 2026 i stedet.

I mellomtiden pågår diskusjonen om hvorvidt rapporten er lovlig som bevis. Førstestatsadvokat Geir Kavlie fra Økokrim anket lagmannsrettens beviskjennelse. og nå har Høyesteretts ankeutvalg kommet til at avgjørelsen fra i vår skal oppheves.

Overfor Høyesterett viste Kavlie til prinsippet om fri bevisførsel, og utgangspunktet om at eventuelle feil ved innhenting av bevis ikke er til hinder for at beviset føres.

Oppheves

Borgartings begrunnelse for å nekte rapporten var ikke at reglene om sortering av taushetsbelagt innhold ikke var fulgt, men snarere at den manglende utsorteringen ikke gjorde det mulig å gi forsvarer tilgang til rapportens underlagsmateriale. Lagmannsretten skrev:

«I og med at rapportene bygger på et usortert underlagsmateriale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, og som politiet heller ikke har i sin besittelse, kan slik tilgang ikke gis. A vil derfor ikke fullt ut kunne etterprøve om rapportenes innhold er riktig. Dersom fremgangsmåten det gis anvisning på i Rt-2013-968 hadde vært fulgt, ville taushetsbelagte opplysninger vært utsortert fra underlagsdokumentene, slik at materialet kunne tas inn i sakens dokumenter og dermed være tilgjengelig for forsvareren, jf. straffeprosessloven § 264. Rapportene og tilhørende bevis er sentrale i saken, og hensynet til rettferdig rettergang og kontradiksjon tilsier at forsvarer må kunne etterprøve dem. En etterprøving på grunnlag av et annet og mindre underlagsmateriale enn det Agenda Risk hadde tilgjengelig, vil etter lagmannsrettens syn ikke være tilfredsstillende, idet en slik etterprøving ikke vil kunne bli fullstendig.» 

Når Høyesteretts ankeutvalg nå opphever denne kjennelsen, viser ankeutvalget til at «hensynet til partslikhet og kontradiksjon først og fremst tilsier at tiltalte skal ha samme tilgang til dokumenter som politiet».

I dette tilfellet hadde heller ikke politiet tilgang til underlagsmaterialet. Ankeutvalget skriver videre:

«Når det gjelder manglende mulighet for etterprøving av grunnlaget for rapporten, vil det kunne være en innvending mot bevisverdien, se for eksempel HR-2024-647-U og HR-2024-2106-U. Ankeutvalget savner her en nærmere vurdering av om manglende mulighet for etterprøving kan hensyntas på denne måten, eventuelt sammen med andre balanserende faktorer, slik som tiltaltes forklaring, jf. HR-2025-974-A avsnitt 71-73.

Etter ankeutvalgets oppfatning har lagmannsretten foretatt en for snever vurdering av spørsmålet om bevisavskjæring. Ankeutvalget kan ikke se at de hensyn som vil kunne tale for avskjæring, er vurdert opp mot betydningen av bevisene for sakens opplysning og det grunnleggende hensynet til å sikre en materielt riktig avgjørelse. Lagmannsretten har heller ikke problematisert hvordan hensynet til kontradiksjon stiller seg dersom det er slik at tiltalte har samme innsyn som påtalemyndigheten, og om manglende mulighet for etterprøving kan hensyntas på andre måter enn gjennom bevisavskjæring.»

Forsvarer i saken, Tormod Tingstad fra Elden, sier han mener lagmannsretten bør komme til samme konklusjon når den nå må behandle saken på nytt.

– Vi vil fastholde at rapporten fra Agenda Risk må avskjæres for lagmannsretten, eller at vi må få innsyn i det underliggende bevismaterialet som rapporten bygger på, sier Tingstad.

Høyesteretts kjennelse finner du her.