Damla og Sofia: – Håp er en motivasjon for oss

– For meg har det alltid vært et håp å komme inn på Handelshøyskolen i Bergen der både bestemoren min og mamma har gått. Å komme inn på siviløkonomlinja der, det hadde vært den store drømmen, smiler Sofia Vårbakken håpefullt.

Sammen med venninnen Damla Kilinc går hun i 3. klasse på Drammen videregående skole. Begge skal snart flytte hjemmefra. De er enige om at det er vanskeligere å finne håp enn før, på grunn av alt som skjer i verden.

Men de velger å tro på håpet.

– Jeg håper på en god russetid. Og sommerferien gleder jeg meg til, smiler Damla.

Begge skal de flytte til en helt ny by, og de håper de kommer inn på studier i Bergen begge to.

– Håp er kjempeviktig!

Ordene kommer Maren Kopland på Modum Bad, en klinikk som behandler psykiske lidelser. Kopland bruker håp i terapi med pasienter hver eneste dag.

– Det å kunne ha håp for både store og små ting er viktig både mentalt, men også for å roe nervesystemet.

Hvis vi ikke har håp, da vil jo mange andre tanker ta over. Håp er en veldig beskyttende faktor, rett og slett. Katastrofetankene som kan virke skremmende hver eneste dag, får litt mindre plass.

– Når verden ellers kan virke litt stor og skummel, så kan vi ha fokus på det vi kan gjøre noe med. Hva er det som kan bli bra i 2026? Hopp over alt som er vondt og vanskelig, og alt som er bekymringsfullt. Rett og slett for egen mental helse.

Hun mener det kanskje er enda viktigere nå å fokusere på hva som kan gå bra i 2026.

Hvor ligger håpet vårt?

– Fred!

Øyvind Sjødahl har passert 80 år og er tydelig på hva han håper på i året som kommer.

Vi gjør et forsøk på å fokusere på det psykologen Maren har sagt, nemlig å spørre om hvor håpet ligger i ting vi kan gjøre noe med.

– At helsa holder, at jeg har tak over huet og mat på bordet. Det kan ikke bli noe bedre enn det.

Definisjonen på håp er troen på at noe kan bli annerledes enn det er nå, eller at noe kan oppnås.

Eller sagt på en annen måte: En optimistisk forventning om at noe positivt skal skje i fremtiden.

Anne Nilsen Tustevatn er student. Hun kommer fra Helgelandskysten, og spesialiserer seg i finans ved Universitetet i Sørøst-Norge. Håpet hennes er å klare å fullføre studiene før sommeren og deretter dra på tur til Australia med kjæresten og ei venninne.

– Akkurat nå føler jeg at det er viktig å holde fast i håpet, fordi mennesker i seg sjøl vil jo ikke gi opp. For vi har jo egentlig bare et liv, og vi må være så positive som vi kan være med de tinga vi har.

– Jeg håper at vi muligens får gifta oss i 2027 /2028. Jeg har store håp for min personlige framtid.

Det viser seg at menneskene vi treffer i Drammen har mye håp, når vi spør dem litt nærmere:

På Drammen videregående skole går praten livlig mellom de to venninnene Damla og Sofia. Damla har til tider følt seg kvalt med alt som skal skje og alle krav som stilles. Hun har mange personlige mål og håper på et godt 2026.

– Jeg synes livet er ganske flott nå, sier Sofia. Vi er en god vennegjeng og jeg har en flott kjæreste hjemme, så det er mye bra.

– Heia 2026?

– Ja, det er heia 2026, sier jentene og smiler.