Debatten om voldtekt er for unyansert. Straffskjerpelsen er blitt en skamplett i norsk strafferettshistorie.

Foto: Arne Nøst

Straffskjerpelsen stortingspolitikerne ønsket seg i 2010, har dessverre ført så galt av sted at den er en skamplett i norsk strafferettshistorie.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Det har vært mange innlegg om sovevoldtekt og straffenivå gjennom vinteren. De er skrevet av samfunnsforskere, kriminologer og advokater. Debatten har vært skarp og til tider mindre saklig. Jeg håper min erfaring som mangeårig dommer og tidligere aktor kan bidra til å nyansere en viktig debatt.

Jeg presiserer at alle seksuelle overgrep er alvorlige og kan få store konsekvenser for den som rammes.

Det må likevel være legitimt å peke på at det må nyanseres mellom overgrepstypene, og at lang fengselsstraff ikke alltid er en hensiktsmessig og forholdsmessig reaksjon.

Om straffansvarets utvikling

Seksuell omgang med personer som på grunn av beruselse/søvn, eller av andre årsaker er ute av stand til å motsette seg handlingen, ble tidligere straffet etter den gamle straffeloven paragraf 193 og var ikke definert som voldtekt. Straffenivået var altfor lavt etter min oppfatning, gjerne fengsel fra 45 til 120 dager. Stortingspolitikerne reagerte på dette. Ved en lovendring i 2000 ble slike forhold tatt inn i gammel straffelov paragraf 192 om voldtekt.

I løpet av perioden 1990–2010 ble minstestraffen for voldtekt til samleie hevet fra ett til tre år.

I lovforarbeider fra 2009 ble det fastsatt et normalstraffenivå på fengsel i fire år for voldtekt til samleie (penetrering med penis eller gjenstand). Høyesterett fastsatte i 2013 normalstraffenivået til tre år og tre måneder for voldtekt til seksuell omgang ved penetrering med finger. Det høye normalstraffenivået trakk straffene kraftig opp, også for alle andre overgrep som etter lovendringen var blitt voldtekt – typisk seksuell omgang av ulik karakter med sovende personer.

Unikt i strafferettshistorien

Resultatet var at straffenivået for sovevoldtekter til seksuell omgang i 2010 ble skjerpet med ca. 12 ganger nærmest over natten. En slik skjerping er unikt i vår strafferettshistorie, noe som i seg selv burde fått varselsklokkene til å ringe. Men den voldsomme skjerpingen gjaldt vel å merke bare overgrep som ble definert som voldtekt.

Resultatet er at i dag straffes selv overgrep i nedre sjikt – av det som etter loven er voldtekt – langt strengere enn svært grove overgrep som etter loven faller utenfor. Jeg tenker spesielt på misbruk av overmaktsforhold (straffeloven paragraf 195 og paragraf 196), kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige (paragraf 309) og fremstilling, spredning eller befatning med overgrepsmateriale med barn (paragraf 310 og 309).

I tiden etter lovendringen har mange jurister reagert. Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal har uttalt i Advokatbladet at deler av lovforarbeidene «er skrevet med en form for fanatisme».

Matningsdals tidligere kollega i Høyesterett Kirsti Coward har uttalt i Morgenbladet i 2013: «Sovevoldtekter, hvor to nokså fulle ungdommer havner i samme seng, kan føre til streng straff for gutten. Jeg er redd for at få ønsker å differensiere, og at det rådende syn blant politikere at man ikke får straffet alle strengt nok.»

I et lengre intervju uttalte nettopp høyesterettsdommer Kristin Normann seg svært kritisk til det unyanserte straffenivået i Anine Kierulfs podkast «Takk og lov».

I det følgende vil jeg vise hvordan straffen for enkelte typer voldtekter er blitt altfor streng. Det gjelder både isolert og sett i sammenheng med andre typer forbrytelser mot den personlige integritet.

Sammenligning mellom straff

Høyesteretts dom HR-2023-535-A gjaldt sovevoldtekt til seksuell omgang. Domfelte på 20 år hadde masturbert seg ved å holde hånden til en jevnaldrende sovende kvinne rundt penis og bevege den opp og ned. Han hadde ikke utløsning og kontakten mellom kvinnens hånd og penis var kortvarig.

Høyesterett fant at utgangspunktet for straffen var fengsel i et år og seks måneder, deretter ble det trukket fra to måneder fordi dommen falt nærmere syv år etter at forholdet fant sted. Det kommer frem at også Høyesterett synes dette var strengt, men dommerne fant at det ville være uforenlig med uttalelsene i lovforarbeidene å sette straffen lavere «selv om straffverdighetsbetraktninger kan tale for å gå ytterligere ned».

For meg er det uetisk å sette et ungt menneske inn til soning av en så lang straff for et slikt overgrep.

HR-2021-1600-U gjelder sovevoldtekt med bruk av finger. I forbindelse med en hyttetur for studenter hadde domfelte fått lov til å ligge i fornærmedes seng. Han førte hånden inn under shortsen hennes og stakk en finger inn i hennes vagina mens hun sov.

Det var funnet bevist at innføringen var «ikke langt, ikke gjentakende, men like fullt inn i skjeden». Domfelte var 19 år på handlingstidspunktet og fengselsstraffen ble fastsatt til fengsel i to år og ni måneder. For meg er dette en uhyrlig reaksjon.

I en senere dom om bruk av finger (HR-2022-2225-A) satte Høyesterett under dissens 4–1 straffen til fengsel i to år og fem måneder.

Reduksjonen fra lagmannsrettens utmåling på fengsel i tre år og tre måneder var gledelig, men altfor liten. Noe også høyesterettsdommerne selv synes å være enige i. Førstvoterende uttaler: «Når jeg under noe tvil ikke har funnet grunnlag for å gå ytterligere ned, har det sammenheng med lovgivers og Høyesteretts uttalelser om straffenivået ved denne type lovbrudd.»

For grovere overgrep som ikke er voldtekt ifølge straffeloven, kan derimot straffene bli lave.

Ved Hålogaland lagmannsretts dom LH-2021-50590 ble en kvinnelig flyktningkonsulent dømt for ved misbruk av stilling å ha oppnådd en rekke samleier med en nyankommen flyktning. Den seksuelle relasjonen var uønsket fra flyktningens side. Da han ville avbryte den, truet domfelte med at hun ville forhindre at han fikk familiegjenforening med en yngre bror hvis han ikke gjorde som hun ønsket.

Da flyktningen meldte fra til ledelsen i Nav, anmeldte flyktningkonsulenten ham for en brutal voldtekt som ikke hadde funnet sted. Han var mistenkt i nærmere ett år før saken ble henlagt, mens hun ble dømt også for uriktig forklaring om voldtekt.

Lagmannsretten mente et utgangspunkt på et år og syv måneder var passende straff. Etter reduksjon for lang saksbehandlingstid ble straffen fastsatt til fengsel i et år og to måneder.

På ingen måte bagateller

HR-2023-473-A gjelder en drosjesjåfør som hadde hatt seksuell omgang med en 17-årig beruset passasjer som satt i forsetet. Sjåføren stakk hånden ned i buksen hennes mens han fortsatte å kjøre drosjen. Deretter førte han én eller flere fingre inn i skjeden hennes. Hun ble bedt om å betale før hun slapp ut av bilen.

Straffen ble fastsatt til fengsel i syv måneder og tap av retten til å kjøre drosje for alltid. Det er under halvparten av fengselsstraffen som ble idømt 20-åringen som benyttet en sovende kvinnes hånd til masturbasjon i noen sekunder.

Etter mitt syn viser en sammenligning mellom faktum i de to første og de to siste dommene at noe er alvorlig galt. Kortvarige overgrep i nedre sjikt av voldtekt til seksuell omgang straffes langt strengere enn forsettlige overgrep mot personer som var særlig utsatte, som henholdsvis flyktning og beruset passasjer i drosje.

Jeg poengterer at jeg ikke anser de nevnte voldtektene som bagateller, men det må være forholdsmessighet mellom handling og straff.

I voldtektssakene er dessuten de domfelte svært unge, mens det er godt voksne som har misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang. De unge domfelte får heller ikke muligheten til samfunnsstraff eller delvis betinget dom.

Høyesterett var for servile

Jeg nevner også HR-2022-2104-A. Saken gjaldt en mann midt i femtiårene som hadde innledet seksuelt forhold til flere mindreårige jenter. Med en av de fornærmede som var 15 år gammel, hadde domfelte samleie tre ganger i løpet av fire måneder. I tillegg masturberte siktede fornærmedes kjønnsorgan, puttet fingre inn i skjeden og de hadde gjensidig oralsex.

Hun fikk 15.000 kroner i vederlag. I dommens avsnitt 59 konkluderer Høyesterett med at siktedes seksuelle omgang med 15-åringen isolert tilsa fengsel i et år. Etter mitt syn er dette langt mer alvorlige overgrep enn ett tilfelle av bruk av hånd til masturbasjon.

Men det siste er voldtekt, som skal straffes strengt etter lovforarbeidene. Jeg mener at Høyesterett her har vært for servil overfor lovgiver.

Sammenligning med grov vold og falsk anklage om voldtekt

Ved lovendringen i 2010 ble også straffenivået for grov vold skjerpet, men i praksis har dette skjedd i langt lavere grad enn skjerpingen for seksuelle overgrep. Det finnes en rekke voldsdommer med svært lave straffer i forhold til hvor farlig og hensynsløs voldsutøvelsen har vært.

Av plasshensyn nøyer jeg meg med å vise til HR-2018-491-A. Saken gjaldt en erfaren kampsportutøver som fullstendig uprovosert hadde påført en ung gutt grov kroppsskade. Volden ble utført ca. kl. 02.45, og fornærmede ble funnet 06.25 neste morgen. Det var vinter og kuldegrader, og han kunne mistet livet grunnet kulden. Høyesterett fant at det «blir riktig å ta utgangspunkt i en fengselsstraff på fengsel i et år og seks måneder».

Jeg minner om at dette er samme utgangspunkt for straffen som ved kortvarig masturbasjon ved hjelp av en sovende persons hånd, og minst ett år kortere enn ved føring av finger «ikke langt, ikke lenge, men likevel inn i skjeden».

Jeg finner grunn til å understreke at jeg med dette ikke mener bagatellisere sistnevnte overgrep.

Det er også relevant å sammenligne med straffenivået for falsk anklage om voldtekt der straffen gjerne er 5–10 måneder, alt etter omstendighetene, se for eksempel HR-2012-1677-A.

Jeg har vanskelig for å forstå et så lavt straffenivå når fornærmede er falskt anklaget for et straffbart forhold som vanligvis medfører fengsel i to til fire år.

En strafferettslig skamplett

Min konklusjon er at minstestraffene og normalstraffenivået må avskaffes. Straffene for voldtekt må nyanseres i langt større grad. Særlig for unge domfelte er straffene i mange tilfeller inhumane på et nivå vårt samfunn ikke kan være bekjent av.

Straffen for enkelte andre overgrepstyper bør derimot skjerpes. Det gjelder særlig misbruk av overmaktsforhold, kjøp av seksuelle tjenester fra barn og fremstilling og spredning av overgrepsmateriale med barn. I tillegg bør straffene for grov mishandling i nære relasjoner, grov vold og falsk anklage om voldtekt bli strengere enn i dag.

Straffskjerpelsen som politikerne ønsket seg i 2010, har dessverre ført så galt av sted at den etter mitt syn er en skamplett i norsk strafferettshistorie.

Mitt spørsmål til dagens stortingspolitikere er om de har mot til å endre dette i forbindelse med det pågående reformarbeidet av straffelovens kapitel om seksualforbrytelser.