Siden torsdag har Iran vært uten internett. Telefonnettet er også påvirket.
Det gjør det vanskelig å dele informasjon innad i landet, og det er vanskelig å verifisere det lille som kommer ut.
Nå er flere redde for hva man kommer til å se når landet åpner opp igjen.
For alt dette skjer mens det pågår store demonstrasjoner i hele landet.
– Det at iranske myndigheter har prøvd å mørklegge landet digitalt er et tegn på at de har tenkt å trappe opp volden, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty.
– Svært bekymret
Protestene og demonstrasjonene i Iran har pågått siden desember.
Flere hundre er drept og flere tusen er pågrepet, ifølge menneskerettighetsgrupper. Blant andre USA-baserte Human Rights Activists News Agency (HRANA). Tallene er ikke verifisert.
Amnesty-rådgiver Gerard Folkvord sier at de har fått flere rapporter om høye dødstall de siste dagene, som bekymrer dem.
– De stenger internett, de prøver å blokkere telefon, slik at ingen skal få vite hva som skjer.
Folkvord mener det er åpenbart at myndighetene gjør dette for å skjule det de gjør.
– Det understreker de onde hensiktene iranske ledere har, sier han.
Dette må du vite om protestene i Iran
- Hvorfor demonstrerer iranerne?
Protestene startet på markedet i Teheran der kjøpmenn stengte bodene sine i protest mot inflasjon.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
En rekke korrupsjonsskandaler blant kjente familier og statsansatte har også skapt misnøye.
- Hvordan svarer iranske myndigheter?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
Hundrevis av demonstranter skal være drept og tusenvis er fengslet av regimet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
- Hvorfor har myndighetene blokkert tilgangen på internett?
Iranske myndigheter har gjentatte ganger gjennom historien kuttet internett i forsøk på å kvele demonstrasjoner og uro. De gjorde det under demonstrasjonene i både 2019, 2022 og nå i 2026. Formålet er å hindre organisering av protester og kontrollere informasjonsflyten. Flere frykter også at det er for å hindre at overgrep blir dokumentert, da mange har blitt drept mens internett har vært nede før.
- Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden den unge kvinnen Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, et dødsfall som utløste landsomfattende uro og protester.
- Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre Iran-støttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hizbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land.
Førstemanuens i Midtøsten-studier ved Universitetet i Bergen, Peter Edward John Good, forklarer at iranere flest har vært ivrige bruker av særlig krypterte meldingstjenester, som for eksempel Telegram.
– Når internettet stenges blir det mye vanskeligere for iranere å kommunisere med hverandre. Det samme gjelder nyheter om hva som skjer. De eneste nyhetene folk får kommer gjennom offisielle kanaler, sier han.
Ikke første gang Iran blir mørklagt
Å kutte internett og telefon er noe regimet i Iran har gjort før.
Både i 2019 og i 2022 var det store demonstrasjoner i landet, som myndighetene slo hardt ned på.
Under protestene i 2019 ble også internett og telefon kuttet. Og mens landet var mørklagt ble volden trappet opp.
– Da så vi også storskala nedstenging av internettet, men vi har ikke sett det i så stort omfang som dette før, sier Good.
Peter Edward John Good
- Førsteamanuensis i Midtøsten-studer ved Universitetet i Bergen
- Ekspertise: Irans historie og landets økonomiske og diplomatiske forbindelser med Europa
Folkvord i Amnesty sier at det verden fikk se etterpå var at mange var blitt arresterte, folk var blitt banket opp, det var blitt brukt metallkuler mot demonstranter og folk ble torturert i fengsel.
Han sier de iranske sikkerhetsstyrkene får beskjed fra sine ledere om å slå ned hardt, og at de skal bruke mye makt.
– Gjerne drepe folk for å knuse motstanden og protestene raskest mulig.
Folkvord viser til at myndighetenes propaganda beskriver demonstrantene som Guds fiender.
Irans riksadvokat Mohammad Movahedi Azad har tidligere advart alle som deltar i demonstrasjoner. Om at de vil bli stemplet som «fiender av Gud». Dette er et lovbrudd som kan gi dødsstraff i Iran.
– Alt dette er et signal for sikkerhetsstyrkene: Dere kan gjøre akkurat som dere vil, sier Folkvord.
Slik kuttet regimet tilgangen til verden
For mens internett og telefon er blokkert, har også myndighetene klart å blokkere Starlink.
Elon Musks satelittsystem har de siste årene blitt brukt som en siste utvei for å få informasjon inn og ut av land, når myndighetene blokkerer tilgangen til internett.
Starlink-teknologien er vanskelig å blokkere, derfor stusser mange over hva det er som har skjedd.
Systemet fungerer slik at terminalene til Starlink på bakken snakker direkte med satellittene. Det er dette signalet det er vanskelig å blokkere.
Men, det er ikke selve satellittene og signalet som har blitt forstyrret. Det er GPS-signalet som nå er blokkert.
Starlink-terminalen bruker GPS for å vite hvor den er. Når de ikke får kontakt med satellittene, vet ikke terminalen hvor den er.
– Det er en veldig interessant utvikling. Delvis fordi vi for første gang ser Starlink bli brukt til å støtte en protestbevegelse, men det sier også noe om det iranske regimets kapasitet at de er i stand til å stenge det av, sier Good.
På X er det flere innlegg om forstyrrelsene, og hva som kan gjøres for å jobbe seg rundt problemet.
Det er nemlig mulig å fortelle Starlink-terminalen at den skal ignorere GPS-signaler og heller bruke informasjon om posisjonen fra Starlink-systemet.
Det viser dette kartet over Iran, som forteller om GPS-forstyrrelser over spesielt Teheran-området.
Dette kartet skal vise hvordan GPS-signal ble jammet i Teheran torsdag.
Foto: Skjermdump GPSjams.orgKartet ble sist oppdatert torsdag, samme dag som landet gikk i svart. Forstyrrelser på GPS-signalet kan ha blitt mer utbredt etter dette.
Times of Israel har snakket med eksperten Amir Rashidi som sier at i deler av Iran har 80 prosent av trafikken stanset.
Det er anslått at det er rundt 50.000 Starlink-terminaler i Iran. Til tross for at systemet er blitt gjort ulovlig av regimet. Det er rundt 20 slike satellitter over Iran til enhver tid.
Vanskelig å vite
Siden det er så begrenset med informasjon som kommer ut fra Iran, er det vanskelig å få verifisert det lille som kommer ut.
For Amnesty er også dette vanskelig.
Folkvord sier at de har mange som jobber med dette til vanlig, men at det nå er vanskelig å danne seg et godt bilde av det som foregår.
– Det er ikke bare Amnesty. Det er også NRK og seriøse medier som er avhengig av, å ikke bare ta imot informasjon, men også å kunne verifisere den. Det vet iranske myndigheter godt, og det prøver de å hindre ved at de gjør det vanskelig å få tilgang til digitale bevis, sier Folkvord.
Publisert 12.01.2026, kl. 20.15














English (US)