– Det åpner seg et nytt frontavsnitt

Søndag var det landesorg i Russland etter terrorangrepet mot en konsertarena i utkanten av Moskva fredag kveld.

Minst 137 mennesker ble drept i angrepet, der væpnede menn skjøt mot konsertgjengere og satte fyr på bygningen før de flyktet. 

KONSERTARENA: Det var Crocus City Hall i utkanten av Moskva som ble angrepet fredag kveld. Gjerningsmennene satte fyr på bygningen før de flyktet fra stedet. Foto: Dmitry Serebryakov / AP / NTB

Ikke lenge etter ble gjerningsmennene innhentet i fylket Brjansk, der samtlige ble pågrepet, ifølge sikkerhetstjenesten FSB. 

Russlands president Vladimir Putin hevdet i en tale lørdag at mennene da var på vei mot Ukraina, og at et vindu «ifølge foreløpige data» ble forberedt på ukrainsk side for at de skulle kunne krysse grensa. 

En av dem som nå følger nøye med på utviklingen, er Tormod Heier, professor i militær strategi ved Stabsskolen. 

MILITÆR EKSPERT: Oberstløytnant Tormod Heier er professor ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Han tror ikke det er tilfeldig at Putin nå peker mot Ukraina. 

– I retorikken vil nok dette terrorangrepet kunne brukes som et påskudd for å øke det russiske trykket mot Ukraina, sier Heier. 

Innenrikspolitikk

Men ifølge Heier har ikke Russland så mye å øke trykket med militært akkurat nå. 

– Så det er nok mer retorisk for eventuelt å utnytte denne terrorsituasjonen til å forsterke det indre samholdet i Russland og dermed lettere kunne kneble eventuelle krigsmotstandere som kan potensielt sett bidra til å fragmentere eller destabilisere det innenrikspolitiske landskapet. 

– Det blir viktig for Putin-regimet å prøve å utnytte denne terroraksjonen for å styrke egen legitimitet og oppslutning i befolkningen. 

Heier tror ikke terrorangrepet vil svekke Putin nasjonalt. 

– Slike trusler mot nasjonal stabilitet og befolkningens trygghet virker i sin natur samlende. Da er det ofte slik at flokken slår ring rundt lederen, fastslår han. 

En ny front

Det er ikke lagt fram konkrete beviser for Putins antydninger om at gjerningsmennene kan ha hatt hjelpere i Ukraina. 

Påstandene er også blitt kontant avvist fra ukrainsk side. 

Hvem som står bak terroren, er heller ikke endelig bekreftet. Men den ytterliggående islamistgruppen IS har påtatt seg ansvaret. Hvis det er riktig, kan Putin stå overfor en helt ny trussel, mener Heier. 

– Det stiller de russiske myndighetene overfor en ny, stor utfordring, sier oberstløytnanten. 

PÅGREPET: Russiske sikkerhetsstyrker med det som skal være en av de mistenkte etter terrorangrepet fredag. Bildet er stilt til rådighet av russiske myndigheter. Foto: Reuters / NTB

– Og det er fordi det åpner seg et nytt frontavsnitt mot Sør-Russland, hvor det bor rundt 20 millioner sunnimuslimer, mot Sentral-Asia, der mange av IS-lederne kommer fra, og mot Afghanistan, Pakistan og Tadsjikistan, der IS har sin kraftbase. 

Helt konkret knyttes angrepet til IS' afghanske eller sentralasiatiske fløy, kjent som ISKP eller ISIS-K. 

Ressurskrevende

Konsekvensen av utviklingen kan ifølge Heier bli at russerne blir tvunget til å spre ressursene mer. 

– De kan ikke lenger bare konsentrere seg om det verste, nemlig Ukraina-krigen. De må også antagelig sette av mer ressurser til å drive overvåkning, kontraetterretning, kontraterror og forfølgelse av grupperinger som opererer i Ingusjetia og Tsjetsjenia og i de sentraleuropeiske landene, sier Heier. 

– Så disse terrortruslene legger seg som en ekstra belastning på et politisk regime som allerede har store problemer i Ukraina. 

Et tilleggsmoment ved saken er at Russland og USA kan få sammenfallende interesser. Heier mener det ikke er utenkelig at det kan oppstå en ny bakkanal mellom de to stormaktene, med bekjempelse av internasjonal terror for øye. 

Putin avfeide etterretning

En del av bakteppet er at USAs ambassade i Russland allerede 7. mars advarte sine borgere mot at ekstremister kunne ha planer om et angrep mot store folkeansamlinger, deriblant konserter. 

USA skal ifølge Det hvite hus også ha delt etterretningsinformasjon med Russland om at ekstremister kunne ha planer om et angrep i Moskva. 

Men da Putin møtte lederne i FSB bare tre dager før angrepet, avfeide han advarslene som en vestlig «provokasjon». 

– Det er jo veldig oppsiktsvekkende, sier Heier. 

Han påpeker at toppene i FSB er viktige for Putins makt.  

– Putin gikk jo rett i baret da han latterliggjorde etterretningsadvarslene som amerikanerne hadde gitt til Russland, og overfor FSB-kolleger kritiserte USA for å drive med destabilisering og provosering, sier Heier. 

– Det svekker Putins troverdighet hos en veldig viktig støttespiller, mener han.