1 week ago
18
Kleskjeden Brandy Melville har flere ganger mottatt sterk kritikk.
De har blant annet blitt nominert til verstingprisen «Gullbarbie» og fått refs for å oppfordre «babes» til å søke jobb der.
Nå har HBO nylig sluppet en dokumentar som har sparket liv i debatten igjen.
Filmen skal avsløre mørke hemmeligheter om kleskjeden - i ekte «true crime»-stil.
Avsløringer
Dokumentaren har fått tittelen «Brandy Hellville & the Cult of Fast Fashion».
Her presenteres flere drøye påstander om en virksomhet hvor både rasisme, kroppsdiskriminering og seksuell uredelig oppførsel finner sted.
I gruppechatter med flere hundre medlemmer, inkludert den italienske grunnleggeren Stephan Marsan, skal det ha blitt delt nakenbilder, rasistiske og nazistiske vitser.
En tidligere ansatt sier i filmen at han ikke ble overrasket da han så et bilde av Marsan i et Hitler-kostyme.
Gjennom dokumentaren forteller tidligere ansatte om upassende oppførsel mot mindreårige og seksuelle overgrep.
Det kommer også frem at butikkeierne ansetter pene, tynne og hvite jenter til å jobbe i butikkene, mens de mindre pene, større og mørkhudede jentene jobber på lageret.
Brandy Melville er en av de mest populære kleskjedene for unge jenter, også her i Norge. Ofte er det lange køer utenfor inngangsdøren til butikken i Bogstadveien.
Et av kjedens kjennetegn er at de kun har klesplagg i én størrelse. Dette konseptet har vekket mange reaksjoner.
I den ferske dokumentaren er det ikke bare fokus på hvilken størrelse kundene skal ha, men også de ansatte skal ha blitt oppfordret til å holde seg tynne for å passe inn i klærne.
Det skriver Vogue på sin nettside.
Stor påvirkningskraft blant unge
Leder for Press - Redd Barna Ungdom, Maja Enerhaug Egge, sier til TV 2 at anklagene mot Brandy Melville stemmer godt overens med den kritikken de mottok i forbindelse med Gullbarbie-prisen i 2022.
– I hovedsak var begrunnelsen for Gullbarbien basert på det manglende størrelsemangfoldet, men nominasjonen svarte også på anklagene fra Business Insider der bedriften fikk kritikk for at ledelsen, og dermed virksomheten generelt, var preget av fordommer og tydelige preferanser knyttet til utseende.
Egge opplyser at hun ikke har sett HBO-dokumentaren, men kommenterer bedriften på et mer generelt grunnlag.
– Det var tydelig at mangelen på mangfold i størrelser var en viktig sak for unge norske forbrukere. Jeg håper at prisen kan være en vekker for den norske ledelsen om at selskapets praksis ikke går ubemerket.
Hun mener klesmerket peker på en større utfordring i klesbransjen om påvirkningskraft blant unge.
– Når de har en ung målgruppe og har så stor påvirkningskraft, er de nødt til å anerkjenne et større publikum enn de gjør i dag.
– Det finnes butikker som bare selger klær til større kropper, er det like diskriminerende?
– Selv om butikker som tilbyr større størrelser også utelukker en stor målgruppe, fyller de et tomrom i markedet. For også de som må snu i prøverommet hos Brandy Melville, fortjener å kunne kle seg som de vil. I en bransje hvor vi stadig får høre at det er de største størrelsene som fjernes fra sortimentet eller utelates helt, er det er helt naturlig at det finnes butikker som møter forbrukernes behov.
TV 2 har prøvd å komme i kontakt med Brandy Melville Oslo og deres kontorer i Europa og USA. Ingen har svart på henvendelsene.
– Får vondt i magen
Influenser og modell Sonja Iren Johnsen har lenge engasjert seg i debatten og kroppspress.
Hun reagerer på at kleskjeden kun tilbyr klær i én størrelse.
– Jeg synes det er så ufattelig trist å tenke på hvor mange unge jenter som ikke kan handle på den butikken, mens resten av vennegjengen går i klær fra Brandy.
Johnsen forteller at hun selv husker hvordan det føltes å ikke kunne gå med de samme klærne som venninnene og sier hun får vondt i magen når hun ser lange køer utenfor butikken.
Avsløringene som kommer frem i dokumentaren vekker også reaksjoner hos influenseren.
– Jeg er ikke overrasket og synes faktisk vi skal boikotte Brandy Melville.
Arbeidstilsynet
I 2017 var Arbeidstilsynets inspektører på besøk hos kleskjeden i Bogstadveien i Oslo. Universitas skrev da at besøket kom etter at studentavisen avdekket at butikksjefen tok bilder av de ansatte kvinnene når de kom på jobb. Disse bildene ble så sendt videre til tre av sjefene i kleskjedens Europa-kontor.
I en rapport slår Arbeidstilsynet fast at Brandy Melville har brutt loven på en rekke punkter, skrev Universitas.
Arbeidstilsynet ga da kjeden varsler om pålegg på grunn av butikkens utstrakte bruk av midlertidige ansettelser, manglende rutiner for kontrolltiltak av ansatte og manglende verneombud.
Seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Secilie Høybakken Kui, sier til TV 2 at hun ikke kan kommentere den konkrete saken og kan på grunn av taushetsplikten ikke kommentere om eller hva de mottar av tips eller varsler om kritikkverdige forhold.
– På generelt grunnlag, så er det viktig som arbeidsgiver å være oppmerksom på at unge arbeidstakere er uerfarne og at de ofte ikke har tilstrekkelig kunnskap om rettighetene sine i arbeidslivet og opp mot arbeidsgiver.
Hun legger til at det gjør unge arbeidstakere mer utsatt for brudd på vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
– Vi må alle bidra og har et særskilt ansvar for at de blir godt ivaretatt og har et godt møte med arbeidslivet. Mange er heller ikke organisert og har da heller ikke hjelp fra tillitsvalgt og fagforening.
Lover dokumentaren berører
En bestemmelse i arbeidsmiljøloven som kan være relevant for arbeidsforhold som dokumentaren beskriver, er Arbeidsmiljølovens § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Den sier at «Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.». Denne bestemmelsen fastslår at arbeidet må tilrettelegges på en måte så ikke ansattes verdighet krenkes. Den vil omfatte alle former for krenkelser, enten det er knyttet til kjønn, etnisitet, seksuell legning eller andre forhold. Bestemmelsen etablerer et generelt krav om respekt for arbeidstakernes integritet.
Når det gjelder seksuell trakassering skal arbeidsgiver lede og tilrettelegge arbeidet slik at ingen arbeidstakere blir utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng. Det er forbud mot å trakassere, enten det utøves av ledelse eller tredjepart (§ 13.Forbud mot å trakassere). I et arbeidstaker-arbeidsgiver-forhold er det ubalanse i maktbalansen og ikke minst når det gjelder unge arbeidstakere som ikke kjenner sine rettigheter. Seksuell trakassering har økt de siste tjue årene. Kjente risikogrupper er kvinner, yngre og midlertidige ansatte.
Seksuell trakassering er et alvorlig arbeidsmiljøproblem som kan få konsekvenser for både den enkelte arbeidstakeren, arbeidsmiljøet og virksomheten ellers. Arbeid med å forebygge og håndtere seksuell trakassering trenger en større plass som del av både HMS-opplæring og HMS-arbeid på arbeidsplassene.
English (US)