– Jeg elsker realfag.
Maria Klepsland retter på brillene.
Men hun er ganske alene. Sammen med Maria Voster og Leonardo Granrud utgjør hun en eksklusiv liten trio som skal følge dagens forelesning i plangeometri på lektorstudiet på Blindern i Oslo.
TRE IDEALISTER: Maria Klepsland (til venstre) velger mattelærerstudiet til tross for utsikt til middels lønn.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRKForeleser Kristian Ranestad forteller at pultene i auditorium 4 hadde vært fylt opp av mattelærerspirer for noen få år siden.
UROLIG: Professor Kristian Ranestad forteller at studentene nærmest har forsvunnet de siste årene.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRK– Jeg har vært urolig lenge. Vi trenger jo flere realfagslærere i skolen, sier matteprofessoren.
Ond sirkel
Noen etasjer lenger opp kan Jonas Bakken se studenter strømme til andre studier. Bakken leder lærerutdanningen i realfag på universitetet.
– Det begynner å bli ganske krise, sier han.
TAPER KAMPEN: Jonas Bakken, instituttleder på UiO mener lærerutdanningen taper kampen om de få studentene som har tatt matte på videregående.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRK– I realfag har fallet vært ganske voldsomt. Lenge hadde vi 70–80 studenter. De siste årene har det falt radikalt, sier Bakken.
For du har antagelig hørt om det lenge. Mattelærere er mangelvare i Skole-Norge. De vi har er ganske gamle også. Og nå vil altså svært få bli det også.
Bare 102 elever har startet på studiet, selv om det er 266 plasser i Norge. Erfaring tilsier at flere kommer til å hoppe av. Egentlig var det flere plasser også, men siden de stod tomme har de kuttet i både Tromsø og Trondheim.
– Det burde vært 300 lærerstudenter, minst, ifølge Bakken.
– Nå blir det dårligere mattekunnskap i skolen og færre elever som kan bli morgendagens lærere, advarer han.
Kamp om studenter som kan matte
Jonas Bakken tror det blir en tung kamp å få flere til å bli mattelærer. Det er nemlig flere studieplasser som krever den vanskeligste matten fra videregående enn det er elever som tar denne matten.
– Det er rundt 7000 studieplasser som krever den vanskeligste videregående matten (R2), men under 6000 som tar denne matten. Når det er færre studenter enn studieplasser så taper fort mattelærerutdanningen, sier Bakken.
Høyre krever kriseråd og nivådeling
KRISERÅD: Mathilde Tybring-Gjedde og Høyre krever kriseråd for nytt realfagsløft.
Foto: William Jobling / NRK– Høyre vil ha en ny strategi for realfag med kraftfulle grep, og vi innkaller nå til et krisemøte på Stortinget med næringslivet med aktører fra Skole-Norge for å løfte realfagene, sier Mathilde Tybring-Gjedde.
I tillegg vil hun og Høyre dele opp matteklassene etter flinke og mindre flinke elever.
– Vi vil ha talentsenter for realfag i alle regioner i hele Norge. For det handler om at de som er gode i realfag, skal få dyrke den interessen.
– Det betyr i realiteten nivådeling av matte i matteklassene?
– Ja, vi trenger at flere som er gode i realfag, får dyrke det. Så trenger vi å løfte de som sliter med matematikk, fordi realfagskrisen er helt enorm gjennom hele skoleløpet, sier Tybring-Gjedde.
Ap: Gjerne kriseråd og nivådeling
SVÆRT KRITISK: Kari Nessa Nordtun lover tiltak for å få flere mattelærere til videregående skole.
Foto: Hanna Hiim Sindre / NRKKunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har lovet at norske elever skal bli flinkere i matte.
– Det er svært kritisk. Vi er nødt til å ha gode lærere. Vi jobber langs flere spor for å få det til, sier Nordtun og peker samtidig på at litt flere vil bli barneskolelærere nå.
– Men det hjelper jo ikke for antall mattelærere på videregående?
– Nei, derfor må vi ha en målretta innsats der òg.
– Hva tenker du om at Høyres kriseråd?
– Det er bare positivt at det er flere partier på Stortinget som er med å løfte dette, sier Nordtun.
Veldig imponert er hun likevel ikke.
– Det handler ikke bare om å ha flest mulig møter, men vi må ha konkrete resultater, sier kunnskapsministeren.
Fallende mattekunnskaper er ikke noen ny trend:
Egotrend
I auditorium 4 går fagpraten tett mellom foreleser Ranestad og de tre lektorstudentene.
– Tavle og kritt gir den nødvendige tregheten så studentene skal klare å følge med, forklarer foreleser Kristian Ranestad.
– Folk har blitt mindre opptatt av å hjelpe hverandre og mer opptatt av lønn, sier Leonardo Granrud. Selv er han klar på at han skal fullføre og bli mattelærer.
Maria Klepsland tror utsiktene til mye slite for lite penger gjør at få velger som henne.
– Det er kanskje for mye arbeid, dårlig lønn, lite tiltrekkende yrke generelt, tror hun.
Maria Voster opplever at mange av medstudentene slutter underveis og mener det også skyldes at det tar lang tid før de får prøve seg i praksis.
– Det er ganske mye arbeid for liten fortjeneste, sier Voster.
Publisert 19.11.2025, kl. 12.52 Oppdatert 19.11.2025, kl. 13.14




















English (US)