Det begynte med en Syden-tato­vering. Nå dekker han hele krop­pen.

Med et bakteppe av røkelse og 70-tallsrock var 22 tatovører i full sving lørdag.

For første gang ble Sandnes Tattoo Convention arrangert på Kinokino i Sandnes.

– Målet er å vise tatoveringsstiler som varer hele livet, sier Glenn Flesjaa, som er en av arrangørene.

Arne Martin Ueland nærmer seg 100 timer på tatoveringsbenken til Flesjaa. Lørdag lå han et par timer til i sal 1 på Kinokino.

– Det begynte med en Syden-tatovering på armen som jeg ville dekke over. Så har det bare ballet på seg, sier Ueland.

Nå er målet at hele kroppen skal dekkes.

– Det er jo det dummeste man gjør, å tatovere kjærestens navn på kroppen, sier Kjell Breivik.

Likevel bestemte Breivik seg for å ta sjansen lørdag.

– Det er en overraskelse.

Det er ikke første gang tatovøren Odd Gunnar Høstad lager en slik permanent gave.

– Nei, dessverre. Jeg har nok dekket like mange, sier trønderen.

Av de 22 tatovørene på Kinokino lørdag, var to av dem fra utlandet. Resten var fra ulike deler av Norge.

Anders Meland er også trønder, og har holdt til i Stavanger i flere år. Men hvor mange tatovører finnes det egentlig i byen?

– Hadde du spurt meg for 15 år siden, så hadde jeg hatt svaret. Nå aner jeg ikke, sier Meland.

På Melands bord lå Sindre Horvei som skulle ferdigstille en gammel tanke.

– Jeg har hatt lyst på noe med De tre vise aper lenge. Jeg har noen gamle tatoveringer, men nå skal jeg ha «full sleeve», sier Horvei.

– Det er spennende nå, sier Silje Gundersen.

To blomster over kragebeina var dagens agenda.

Gundersen har tatoveringer fra før av, men var fremdeles spent før tatovør Linn Aasne sin nål skulle i kroppen.

– Jeg vet hva det går i, men ikke akkurat på kragebeina. Dagsform og sånt spiller også inn på smerten.

Ida Kornelia Gulliksen ville dekke over en gammel tatovering.

– Jeg har jo gjort dette før, så det skal gå bra, sier hun før start.

Tatovør Kim Dahlstedt hadde reist helt fra Moss for å delta på Sandnes Tattoo Convention.

– Jeg starter med det som er «drittest».

Det var den tynne huden nederst på innsiden av håndleddet.

– Det kjente jeg! Men det går fort over, sier Gulliksen.