2 weeks ago
17
Situasjonen er omtalt som kritisk for Ukraina nå. Landet mangler luftvern til å stå imot russiske angrep. I stedet for å kjempe for å gjenerobre land, må Ukraina nå gjøre alt for å ikke tape mer og samtidig forsvare byene.
I helgen sa forsvarssjef Oleksandr Syrskyj at ukrainske styrker har måttet trekke seg tilbake fra stillinger på minst tre steder øst i landet.
Mandag slo også Storbritannia alarm: Antall sivile dødsfall i Ukraina økte med 20 prosent fra mars til april på grunn av Russlands angrep, ifølge britisk etterretning. 604 sivile ble drept i løpet av måneden. 57 av dem var barn.
– Situasjonen er alvorlig, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til TV 2. Han er sjef for seksjon landmakt ved Krigsskolen.
– Russisk offensiv
Mangel på artilleri og tunge våpen gjør at de må bruke infanteri, stridsvogner og droner for å forsvare seg mot russiske angrep.
– Det gjør at ukrainerne tar større tap enn om de hadde hatt artilleri og luftvern ved fronten. De tvinges da til å la russerne okkupere terreng og ta landsbyer fordi de vil ta for store tap om de skulle forsvart seg mot alle de russiske framstøtene, sier Ydstebø.
I praksis er det en russisk offensiv vi nå ser, mener forsvarseksperten.
– Situasjonen ved fronten er blitt forverret, sier forsvarssjef Syrskyj.
De vanskeligste områdene er ifølge ham ved okkuperte Marjinka og nordvest for Avdijivka, byen Russland tok tidligere i år, etter lange og blodige kamper.
Også CIA-direktør Bill Burns har advart:
– Uten påfyll av nytt utstyr fra USA, kan Ukraina tape krigen mot Russland i løpet av året, uttalte Burns like før USA vedtok en ny våpenpakke.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har offentlig uttalt at landet ikke effektivt klarer å forsvare seg mot russiske angrep nå. Etter en lang prosess har USA lovet mer våpenstøtte, men det tar tid før det kommer fram.
Russlands mulighet
Det gjør at situasjonen nå er kritisk: Russland kan forsøke å utnytte tiden til å rykke fram før Ukraina får forsyningene.
– Det virker som om russerne holder presset oppe for å ta så mye de klarer før bistanden fra USA og andre når de ukrainske avdelingene og vinduet lukkes i denne omgang, sier Ydstebø.
Ukrainas hær har advart mot oppbygging av russiske styrker ved Kharkiv, Ukrainas nest største by. De sier det ikke er noen tegn til et angrep på byen i nær framtid, men har sendt flere styrker dit for å bedre forsvaret.
Samtidig peker flere analytikere på at Russland forbereder en større offensiv til sommeren.
Ydstebø forklarer at offensiven består av et jevnt press i fylkene Luhansk og Donetsk. Russerne gjennomfører mindre angrep flere steder samtidig, og klarer å ta terreng. Ofte gjøres angrepene med mindre enheter på inntil 500 soldater.
– De russiske framgangene er små, normalt noen hundretalls meter, men over tid så blir det flere kvadratkilometer, sier Ydstebø.
Må la områder stå uten forsvar
Han understreker at det er usikkert om Russland klarer å bygge opp og utruste større avdelinger til en sommeroffensiv, når de samtidig angriper langs hele fronten samtidig.
I tillegg til kamphandlingene ved fronten, angriper Russland ukrainske byer med raketter. I Tsjernihiv ble minst 13 drept i et russisk luftangrep. Zelenskyj sa da at det ikke hadde skjedd hvis landet hadde nok luftvern.
Det er blant grunnene til at Norge, EU og andre land snur alle steiner for å finne luftvern å sende til Ukraina nå.
– Siden det ukrainske luftvernet ser ut til å ha lite raketter til våpnene sine og har tatt tap på luftvernsystemer, så vil russiske raketter og droner lettere trenge gjennom luftvernet og nå målene sine. Også her må ukrainerne prioritere og la flere områder stå uforsvart til de får opp igjen kapasiteten på luftvern, sier Ydstebø.
Putins «nye» våpen
Den siste tiden har flere forsvarsanalytikere også pekt på at Russland har økt bruken av glidebomber. Det er bomber på opp mot halvannet tonn, som det er satt vinger og en styringsmekanisme på.
Russerne begynte å bruke glidebombene i stor skala under offensiven mot Avdijivka. Bombene slippes fra fly som er utenfor rekkevidden til ukrainsk luftvern.
– Det gjør at russiske fly kan bruke disse bombene med minimal risiko for å bli skutt ned, sier Ydstebø.
Ukraina har blant annet brukt Patriot-raketter til å skyte ned glidebombene. Men det er usikkert om de har nok til å beskytte både større byer og fronten.
Slik kan Ukraina ta initiativet
Og det tar tid før våpnene kommer fram. Ydstebø sier at det først er når USA, EU og Ukrainas partnere får opp våpen- og ammunisjonsproduksjonen til et nivå som overgår det Russland klarer, at de ukrainske styrkene kan få en kampkraft til å gå på offensiven.
– I 2024 vil derfor den viktigste kampen stå i fabrikkhallene. Vinner Vesten den raskt, kan de ukrainske styrkene i gunstigste fall ta initiativet i 2025, sier Ydstebø.
Ukraina trenger også tiden fram til da til å sette opp og utdanne friske avdelinger til en offensiv. Ydstebø sier det må gjøres grundigere enn i 2024 og at Ukraina må få langt mer våpen og ammunisjon enn vi har sett så langt.
– Vi står overfor en industriell utmattelseskrig av en karakter vi ikke har sett siden andre verdenskrig.
English (US)