Én sæddonor bør ikke kunne bli opphav til flere hundre barn. Det er etisk uakseptabelt.

Norske myndigheter må engasjere seg for å få på plass regler for sæddonorer, skriver innleggsforfatterne. Foto: AP/NTB

Én sæddonor bør ikke kunne bli opphav til flere hundre barn. Men slik er det dessverre i dag. Det er etisk uakseptabelt og bør ikke være mulig.

Forrige uke kom nyheten om at en anonym sæddonor er blitt opphav til minst 197 barn i Europa. Donoren til disse barna har en sjelden genfeil som betyr at 1 av 5 sædceller har en genfeil som medfører forhøyet risiko for kreft. Om lag halvparten av dem som har arvet denne genfeilen, vil få kreft. Flere av barna donoren er opphav til, har allerede fått kreft. Noen har dødd.

Saken om den danske donoren er tragisk i seg selv. Mutasjonen donoren har, er vanskelig å oppdage, og han har kun mutasjonen i egne kjønnsceller, ikke i andre kroppsceller.

Han har ikke visst om denne mutasjonen selv. Det er alltid en liten risiko for at et nytt individ vil arve eller utvikle slike sjeldne genfeil – og det kan like gjerne skje ved naturlig befruktning.

67 klinikker i 14 land

Men omfanget av saken – nesten 200 barn er funnet så langt – er et resultat av hvordan de internasjonale sædbankene opererer i dag. «Kjeld» donerte ved den danske sædbanken European Sperm Bank, som har solgt sæden videre til minst 67 klinikker i 14 land.

Det vi nå leser om, kunne og burde vært unngått. Vi i Bioteknologirådet har i flere år jobbet for å få mer oppmerksomhet rundt at de internasjonale sædbankene leverer sæd fra én og samme donor til flere titalls klinikker i en rekke forskjellige land. Det er det som gjør at det totale antall barn basert på sæd fra én donor kan bli svært høyt.

Problemstillingen gjelder også sæd som brukes ved fertilitetsavdelinger ved norske offentlige sykehus og private fertilitetsklinikker. Over 80 prosent av sæden som brukes ved fertilitetsbehandling i Norge, er importert nettopp fra danske sædbanker.

Da hjelper det lite at vi i Norge har en tydelig grense på at én donor ikke skal brukes i mer enn seks familier, hvis samme donor også brukes i alle våre naboland og mange andre land i Europa.

Dårlig kontrollert

De siste årene har stadig flere donorunnfangede stått frem og fortalt om hvordan de har funnet flere titalls genetiske halvsøsken, og hvilken psykologisk påkjenning det kan være for noen. Samtidig vet vi at antall barn unnfanget med donor øker for hvert år. Og vi ser nå at det er liten eller ingen kontroll med hvor mange barn en enkelt donor kan være opphav til på tvers av landegrenser.

«Kjeld» er ikke brukt i Norge, han har valgt å donere anonymt, og i Norge har vi siden 2005 kun tillatt kjent donor. Men saken er likevel aktuell for oss. Norske kvinner har lenge reist til Danmark for behandling med donorsæd, spesielt før det ble tillatt med assistert befruktning for enslige i 2020.

Dansk sæd

Vi vet nå at 16 norske kvinner har fått til sammen 18 barn med «Kjeld» som donor. Men like relevant er at fire av fem barn som er unnfanget med sæd fra kjent donor i Norge, på norske offentlige sykehus og private klinikker, er blitt til med sæd importert fra Danmark. Blant annet European Sperm Bank.

Hvor mange andre land og klinikker sæd fra den samme donoren har blitt, eller vil bli, eksportert til, har man ingen oversikt over.

I mars ba Bioteknologirådet og våre kolleger i de etiske råd i Danmark, Sverige og Finland om at myndighetene i de nordiske landene, EU og Europarådet jobber sammen for å få på plass internasjonale regler som begrenser hvor mange barn én enkelt donor kan bli opphav til.

Vi vet dette diskuteres i EU nå, men oppfordrer også norske myndigheter til å engasjere seg for å få på plass slike regler.