Er det egentlig til barnas beste at familielivet er blitt en endeløs rekke av oppgaver og aktiviteter?

Er det egentlig til barnas beste at familielivet er blitt en endeløs rekke av oppgaver og aktiviteter?

Illustrasjon: Sergio Membrillas

Det er lett å la seg rive med i strømmen av krav man føler stilles. Barna skal ha fritidsaktiviteter, følge med i det som skjer, ikke gå glipp av noe, ikke havne utenfor. Det gjelder å passe på at barnet ditt ikke sakker akterut i dette kappløpet av en barndom, ikke sant?

Vi voksne klager på tidsklemme og drømmer om en formiddag med fri og alenetid. Ikke for å reise på spa, men for å få ryddet vekk vinterklærne og skvise inn en treningsøkt. Hva er det som gjør at vi mener at dette hastige livet er bra for barna, når vi så tydelig kjenner at det ikke er godt for oss voksne?