Fanger eller gisler? Dette er palestinerne som er løslatt

6 hours ago 1



Mandag ble de sluppet fri, til jubel og gledestårer.

Både på Gisselplassen i Tel Aviv og på Gazastripen var lettelsen enorm.

en stor mengde mennesker rundt fire busser

JUBEL: Folk samlet ved Nasser-sykehuset der de palestinske fangene ankommer etter løslatelsen

Foto: Stringer / Reuters / NTB

Men hvorfor omtales den ene gruppen som gisler og den andre som fanger? Vi har sett nærmere på gruppen av palestinere som er sluppet fri.

Den kan kort fortalt deles i dømte og internerte.

Dømte

250 er dømte politiske fanger. De har lange dommer, mange av dem satt på livstidsstraff.

Noen av dem har sittet siden 90-tallet og starten av 2000-tallet.

De er knyttet til den palestinske motstandsbevegelser. Enkelte har terrordommer, men du finner også skribenter og kunstnere, sier Erling Lorentzen Sogge, førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

FRI MED BISMAK: Fangene er sluppet fri, men må være i eksil i Egypt.

Alle unntatt ni av dem er fra Vestbredden. 157 av dem er medlemmer i Fatah, som kontrollerer selvstyremyndigheten på Vestbredden.

65 er fra Hamas, og resten fra mindre politiske fraksjoner, ifølge Al Jazeera.

– Mange palestinere anerkjenner ikke det israelske rettssystemet. Men det er klart at flere dømte har vært med i militant aktivitet og legger heller ikke skjul på det, sier Sogge.

en mann med briller

FORSKER: Erling Lorentzen Sogge, førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Foto: NRK

Han mener det er en viktig symbolsk seier for palestinerne at langtidsfangene blir løslatt.

Men Hamas fikk ikke løslatt sju høyprofilerte fanger, som blant andre Marwan Barghouti og Ahmad Saadat.

Internert

I tillegg til de dømte frigjorde Israel 1718 palestinere som de har pågrepet på Gaza i løpet av de siste to årene.

Mange er fanget på mistanke om å være Hamas-medlemmer, men tidligere har slike mistanker vist seg å være svært grunne, sier Sogge.

Disse har altså vært internert uten siktelse eller rettssak.

En gruppe personer med en person i munnbind

GJENSYN: Frigitt palestinsk fange klemmer barna sine etter løslatelsen.

Foto: Mohamad Torokman / Reuters / NTB

Fem av dem er barn under 18 år, og to er kvinner, ifølge fangelisten som Al Jazeera har fått tak i.

Mange har kontaktet NRK og lurt på hvorfor vi omtaler de israelske gislene og palestinske fangene ulikt. Hva mener du om det?

Et gissel er en person som holdes fanget for å tvinge gjennom et krav eller en avtale. Det er veldig tydelig at israelerne som Hamas holdt fanget tjente denne funksjonen, sier Sogge og fortsetter:

På den andre siden finnes det svært ulike typer palestinere i israelsk fangenskap – fra de som soner livstidsdommer til de som blir holdt i israelsk administrativ forvaring uten lov og dom. Ordet gissel fungerer ikke som en god fellesbetegnelse på disse, mener Sogge.

Israel: De er onde

NRK har sendt flere spørsmål til Israels ambassade. Blant annet om fangene som har vært internert.

Ambassaden har kun svart med å vise til en post på X fra de israelske myndighetene.

«Vi hører Hamas og deres støttespillere forsøke å trekke en moralsk ekvivalens mellom gisler som ble kidnappet, noen i pyjamas fra sengen, og Hamas-terrorister dømt for massemord eller anholdt mens de planla massemord. Det er selvfølgelig en løgn. Hamas kidnappet 251 personer, torturerte dem, noen i over to år».

«Israel løslater noen av de verste menneskene i verden. Onde mennesker som kanskje vil forsøke å drepe jøder igjen. Vi gjør det fordi vi verdsetter livet og ønsker våre familiemedlemmer vel hjem. Vi er villige til å ta risikoen. Ikke kjøp Hamas-løgnen. Det er ingen ekvivalens. De er onde. Gislene er uskyldige. Dette handler om to motsetninger, ikke to likestilte.»

  • Fire ikon av menneske. To og to saman, på høgre og venstre side. To piler mellom gruppene peikar kvar sin veg. Over menneska er det eit palestinsk flagg og eit israelsk flagg.

    Utveksling gissel og fangar

    Hamas skal frigi 20 attlevande gissel. Utvekslinga skal skje innan 72 timar frå avtalen trer i kraft.

    Israel skal frigi 2000 palestinske fangar.

  • Grafikken viser eit kart over Gaza til venstre i bildet. Seks soldatar står ved sida av kartet og ei pil peiker soldatane bort frå Gaza.

    Tilbaketrekking av styrkar

    Det israelske militæret skal gradvis trekkja tilbake styrkane sine.

    Fordrivne palestinarar får venda tilbake til Nord-Gaza og Gaza by.

  • Grafikken viser tre lastebilar som køyrer frå høgre mot venstre.

    Naudhjelp skal inn

    Minst 400 lastebilar med naudhjelp skal sleppe inn i Gaza dei først fem dagane. Etter det skal naudhjelpa auka gradvis, ifølgje Hamas. 

  • Grafikken viser eit raudt ark med nokre kvite striper på. Ein kvit penn signerer nedst på kontrakten.

    Fleire punkt gjenstår

    Både den israelske regjeringa og Hamas har godkjent fredsplanen, men første del inneheld få kjende detaljar. Punkt som avvæpning av Hamas og korleis Gaza skal bli styrt, gjenstår å diskutera.

Sendes til Egypt

Israel har fått kritikk for behandlingen fangene har fått.

De fleste av menneskene som ble tatt fra Gaza, ble holdt i militærleirer.

Flere menneskerettighetsgrupper har rapportert om dehumanisering og tortur, deriblant Amnesty.

Palestinere skal ha blitt utsatt for vold, medisinsk forsømmelse, sult og voldtekt.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har avvist alle anklager. Han har blant annet omtalt FNs menneskerettighetsråd som antisemittisk.

Da den israelske menneskerettighetsgruppen B’Tselem rapporterte om tortur av palestinske fanger, ble dette blankt avvist av de israelske fengselsmyndighetene.

– Så langt vi vet, har ingen slike hendelser skjedd i de israelske fengslene, hevdet en talsperson overfor nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge den palestinske fangeforeningen har 77 fanger dødd i israelsk varetekt siden 7. oktober, skriver Al Jazeera.

John Peder Egenæs,
generalsekretær i Amnesty Norge.

KRITISK: John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Foto: Silje Haugen Myrseth

Da fangeutvekslingen ble avtalt, la Israel inn flere forbehold.

Blant annet blir flere fanger deportert ut av landet.

154 av de dømte blir deportert til Egypt, noe som ifølge Amnesty kan utgjøre en krigsforbrytelse.

– Deportasjon av personer fra okkupert område er forbudt etter folkeretten. Dette er svært alvorlig og må få konsekvenser, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge i en pressemelding.

Den israelske ambassaden har ikke svart på denne kritikken.

Amnesty reagerer

Organisasjonen reagerer også på at familier i Vestbredden ble truet av israelske styrker for å hindre feiring.

Israel vil ikke at utvekslingen skal oppfattes som en seier for Hamas, og at terrorangrepet derfor var vellykket, sier Sogge.

Flere sitter fortsatt internert

Blant dem som fortsatt er fengslet, er Dr. Hussam Abu Safiya og Dr. Mosaab Samaan sammen med flere andre helsearbeidere som ifølge Amnesty er vilkårlig fengslet av Israel.

Israel har tidligere uttalt at de mistenker sykehusansatte for å samarbeide med Hamas.

Dr. Hussam står overfor en høring 15. oktober for forlengelse av interneringen uten tiltale eller rettssak.

– At helsearbeidere holdes fengslet uten tiltale eller rettssak er et grovt brudd på menneskerettighetene. Internasjonalt press er helt avgjørende for å sikre deres løslatelse, sier Egenæs.

Publisert 16.10.2025, kl. 12.00 Oppdatert 16.10.2025, kl. 12.58

Read Entire Article