22 hours ago
4
– Jeg hadde lyst til å teste hvor hardt jeg kunne pushe meg.
Tobias Rosenberg-Hansen hadde forberedt seg i et helt år til Bislett 24. Et løp der målet er å løpe lengst mulig på et døgn.
– På startstreken kjente jeg på spenning, nerver og en dyp følelse av mening, beskriver han.
Denne dagen sto det mye på spill for den daværende 23-åringen.
– Jeg har alltid hatt et behov for å bevise noe for meg selv, at jeg er sterk nok, god nok og tåler det som kreves.
Rosenberg-Hansen gikk derfor hardt ut. De første 100 kilometerne løp han på 12 timer og 47 minutter. Personlig rekord.
Men det kostet. Underveis oppdaget han blod i urinen.
– Jeg skjønte egentlig hva det betydde, men jeg fortsatte likevel.
Kroppen sviktet
Det eneste som stod i hodet på ham, var at han ikke kunne gi opp.
– Jeg kunne kjenne kroppen svikte, jeg kaldsvettet, ble blek og kvalm.
Det tydelige vendepunktet kom da det smalt i låret. Han ble tvunget til å stoppe.
– Det kjentes ut som en muskel røk. Å bryte var tøft, men nødvendig.
Kroppen hans hadde ikke mer å gi, og han ble innlagt på sykehus.
Det siste året har det blitt stadig flere videoer av mennesker som presser seg på ekstreme distanser i sosiale medier.
Flere av Norges største maraton-arrangører melder om rekordsalg og enorm interesse.
Men løpebølgen har en bakside.
Lytt til kroppen
Camilla Rygg Kjørsvik, lege i spesialisering ved Haraldsplass diakonale sykehus, mener mange presser seg for hardt i forbindelse med maratonløp.
– Hvis kroppen gir tydelige signaler om at man skal stoppe, må man ikke fortsette, sier hun og understreker:
– Det kan bli alvorlig.
Hun var blant legene som tok imot deltakere fra Bergen City Maraton tidligere i år. Der ble 23 personer innlagt etter konkurransen, blant annet med skader på indre organer.
Haukeland Universitetssykehus bekrefter til TV 2 at det var over dobbelt så mange innlagt hos dem etter Bergen City Maraton i 2025, sammenliknet med 2024.
St. Olavs hospital bekrefter til TV 2 at 17 pasienter var tilsett akutten som hadde direkte tilknytning til fjorårets arrangementet.
Oppskalerer beredskapen
Lars Anders Helgemo, prosjektleder ved Trondheim Maraton, bekrefter den enorme løpetrenden.
Han forteller at årets maraton har dobbelt så mange påmeldte som året før. Derfor har de måttet oppskalere beredskapen.
– Vi erfarer at de som løper er godt trent, men ikke alle er vant til konkurranser, sier han.
De har derfor sett seg nødt til å doble antall helsepersonell og ambulanser på stedet.
– Manglende erfaring gjør folk mindre rustet til å lytte til kroppens signaler, sier han.
Kjørsvik oppfordrer folk flest til å være i aktivitet, men minner om at man får helsegevinsten også av kortere turer.
– Det er fint at folk vil utfordre seg til å løpe lengre løp, men da må man trene seg opp i forkant, sier legen.
Hun minner om at en halvtimes løpeøkt kan være vel så bra, selv om man ikke presser seg like hardt.
– Kjente kroppen svikte
Tobias Rosenberg-Hansen lå på sykehus i et par dager etter at kroppen sa stopp på Bislett.
– Jeg hadde fått rabdomyolyse, forteller han.
Rabdomyolyse en tilstand som skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. De fleste blir bra, men for noen kan sykdommen bli alvorlig, ifølge Norsk Helseinformatikk.
Hele den neste måneden brukte han på hvile og komme seg fra smertene han hadde påført seg selv.
– Jeg ville ikke ødelegge kroppen min for godt, sier han.
Men Rosenborg-Hansen føler seg ikke ferdig. Han beskriver en uforløst følelse, han har mer å gi.
– Jeg klarer ikke legge fra meg konkurranseinstinktet.
Forbereder seg til triatlon
Om to uker skal Rosenberg-Hansen delta på Ironman. Det er en triatlon-konkurranse som består av 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og 42,2 kilometer løping.
– Motivasjonen for det er sterk, sier han.
– Men er du ikke redd for at du skal skade deg igjen?
– Jeg har lært enormt mye siden da, både om meg selv og hvor grensene mine går.
English (US) ·