«Flekkulf» er død

I helgen fikk Hole kommune telefon fra et par turgåere som sa de funnet den flekkete «kjendiselgen» i Hovet i Hallingdal.

«Den er død», lød beskjeden.

Utmarksrådgiver i Hole kommune, Torkil Dokk, gjorde seg klar til rutinemessig sjekk og undersøkelse.

– Men innen jeg hadde fått funnet fram utstyr og kledd på meg for å reise ut og kikke på den, fikk jeg melding om at den fortsatt var i live, forteller han.

Etter sigende både blunket og beveget elgen på seg da turgåerne gikk bort til den.

Likevel, livet stod dessverre ikke til å redde.

– Den lå med bena oppetter en stein og var helt ferdig. Jeg kunne gå helt bort til den, og det var bare så vidt den rørte litt på øret og litt på benet. Det var ingen reaksjon å få, selv om du omtrent dytta borti den, sier Dokk.

Nødvendige prøver ble tatt:

• CVD (Chronic Wasting Disease) for skrantesyke
• Grov feltsjekk på tilstand
• Tenner/kjeve til aldersanalyse
• Marg for ernæringsstatus

Ifølge utmarksrådgiveren var elgen avmagret og svært tynn. Der og da ble det kjapt besluttet at den burde avlives.

– Den var så syk og svak at den hadde nok bukket under i løpet av det nærmeste døgnet eller timen, konstaterer Dokk.

Det var Hallingdølen som omtalte saken først.

Dødsårsak: Lang og tøff vinter

I 2022/2023 ble det registrert 3678 døde elg i Norge. Det viser tall fra Hjorteviltregisteret.
Elg som er felt av jegere, er ikke med i statistikken.

Erling Johan Solberg er seniorforsker hos Norsk institutt for naturforskning.

– Tallene viser elg som er funnet og registrert. Man må huske på at det er mange dyr som ikke blir funnet og rapportert, sier han.

Solberg sier at med en kald og lang vinter, kan antall døde elg fort fordoble seg. Kort fortalt betyr snørike vintre at muligheten for å finne mat krymper.

– På denne tiden av året er det ikke uvanlig at mange elger dør av sult; da har de brukt opp reservene sine. Når det i tillegg er kaldt og snørikt, slik det har vært mange steder i Norge i år, trekker elgen seg nærmere veien - og vi får også flere påkjørsler, forklarer Solberg.

Skogens dronning måtte abdisere

Det var i desember at elgen ble rikskjendis. Nesten mer pop enn julenissen og influencere. «Flekkulf» bar sitt navn med rette og verdighet. Flekkene skyldtes piebaldisme.

– Dette har jeg aldri sett før, uttalte universitetslektor og zoolog Petter Bøckmann til NRK da han ble vist bildene av den sjeldne elgen.

Mange forsøkte å få et glimt av den sjeldne elgen – og ikke minst sikre seg et bilde av den.

Det klarte Leif Johnny Nestegard da han var på brøytearbeid oppover fylkesvei 50 i Hovet en vakker januardag. Ikke bare av «Flekkulf», men av to andre elger også.

«Flekkulf» hadde fått seg venner og levde tilsynelatende godt i de dype skoger. Men det var da.

– Nå tåler elg ofte vinteren bra. Men det har vært en veldig lang vinter hos oss. Det er knapt noe grønt å finne, og vi er snart i mai, sier Dokk.

Han legger til at de finner både hjort, rådyr og en annen elg på denne tiden – dyr som ikke har klart seg gjennom den lange vinteren.

– Er det sånn at dere finner uvanlig mange utsultede dyr nå?

– Ikke uvanlig mange. Men vinteren har vært seig, og det er sånn det gjerne blir når vi har lange, litt tunge vintre. Det er dessverre vanlig at unge dyr dør på denne tiden etter lange vintre.

For ordens skyld. «Flekkulf», tidligere omtalt som skogens konge, var en skogens dronning. Kvigen ble halvannet år.