12 hours ago
5
Gard Løkke (26) likte fart, action og mye lyd. Nå får han andre med seg for å dele en nyoppdaget luksus.
Publisert 07.12.2025 20:18
– Jeg ble kjent med meg selv. Jeg fikk tid til å reflektere og være til stede.
Slik omtaler Gard Løkke det å oppdage å kunne være stille. Ikke det, han måtte være stille. Skuespillerstudenten fikk en hjernerystelse i fjor, og måtte ha det stille rundt seg.
Det var uvant. Men han oppdaget at det gjorde godt.
– Da oppdaget jeg hvor godt stillhet er for meg. Jeg føler jo at vi blir utsatt for en overstimulering, med skjerm og inntrykk hele tiden, sier han.
Finner ro
Nå er han initiativtaker til det de kaller «Stille Oslo.» Tid og sted blir gjort kjent på Instagram-kontoen, og så kan de som vil komme.
Ingen skal snakke, man bør ikke si hei, kanskje bare gi hverandre et stille nikk som velkomst.
Ingen telefon, helst ikke skjerm. I alle fall ikke lyd på øret.
Noen leser, andre noterer litt. Andre bare sitter der, i stillhet, i opptil tre timer.
– De fleste vet ikke hva de får ut av det før de kommer. Men de sier i etterkant at de finner en ro de ikke har kjent på lenge. At de endelig klarer å lese ferdig den boka, eller omsider får gjort det de har utsatt lenge, sier Løkke.
Når stillheten er over, og de reiser seg, er mange mer enn klare for å snakke sammen.
Løkke sier at disse samtalene er litt annerledes enn de de fleste av oss har i den travle hverdagen.
– Det som er fint med praten etterpå, er at det er ingen som legger merke til om du tar pauser. Det er ingen som føler sånn «nå må du si noe». Det blir ikke kleint. Det er lov å tenke seg om, og det er fint, sier initiativtakeren til stillhet i fellesskap.
Folkehelseproblem
Norges nye helsedirektør, Cathrine Lofthus, mener at initiativet er bra, men at det samtidig er et symptom på at vi som samfunn har en stor utfordring.
– Det at unge finner sammen om å ta ansvar for egen helse er positivt, men det viser også at vi har et stort folkehelseproblem som vi må ta på stort alvor, sier direktøren i Helsedirektoratet.
Støyen vi omgir oss med har økt i omfang.
Ifølge Folkehelseinstituttet lever nå over to millioner nordmenn i et støynivå som er over grensen for det som er helsemessig forsvarlig.
– Dette er en utfordring, for vi vet at støy har helsekonsekvenser. Det er et folkehelseproblem når stadig flere lever i områder hvor vi har støy over forsvarlig grense, sier Lofthus.
Kunnskapen om de helsemessige konsekvensene av støy er relativt ny. Men nå vet man at støy er potensielt dødelig.
Sykdom og død
En nylig publisert rapport fra EUs miljøbyrå (EEA) legger frem oppsiktsvekkende konklusjoner om helsekonsekvenser av lydmiljøet rundt oss:
Over hundre millioner europeere lever i et helsefarlig støymiljø.
Støy fører til 48.000 nye tilfeller av hjertesykdom årlig, og 6,5 millioner mennesker lever med kroniske søvnforstyrrelser av samme årsak.
12.000 dødsfall blir tilskrevet problemet støy.
I Norge har Folkehelseinstituttet beregnet det til at 10.000 friske leveår går tapt på grunn av et for høyt støynivå.
Helsedirektøren synes det er vanskelig å snakke om et konkret antall dødsfall på grunn av støy i Norge, men sier at problemet utvilsomt er dødelig.
– Når vi snakker om død, er det mange faktorer som spiller inn, men at støy spiller en rolle, det vet vi. Støy påfører oss sykdommer, som igjen fører til død, sier Lofthus.
Forskere ser nå sammenheng mellom støy og økt stressnivå, søvnvansker og mistrivsel.
Rammer barns læreevne
Dette fører igjen til høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, mentale lidelser, overvekt og diabetes. Sykdommer som er dødelige.
En annen side av det, er at det også rammer barns evne til læring.
– Vi vet at støyplager påvirker læring og kognisjon hos barn. Det handler om søvn og stress, som påvirker læreevnen. Det fører blant annet til konsentrasjonsvansker, sier Lofthus.
De som søker stillheten i Stille Oslo er enige i at man gjerne kan gå en tur i skogen for å søke ro. Men samtidig er det noe med fellesskapet som er motiverende.
Ikke alle holder ut i de tre timene som er satt av til gruppestillhet.
– Jeg føler at vi dedikerer oss mer i et fellesskap. Det blir en fellesskapsfølelse av at vi gjør dette sammen, men også litt konkurranse. Jeg kommer fra en konkurransebakgrunn, og jeg tenker at nå skal jeg klare å sitte og kjede meg litt. Det er bra for meg, som mamma sa da jeg var liten, sier initiativtaker Løkke.
Et liv vi ikke hører til i
Han ser sammenheng med våre byliv i støy, også med at livene våre har blitt digitale. Han mener at vi på et vis har bygd oss bur vi ikke kommer ut av.
– Hva tror du all lyden gjør med oss som mennesker?
– Jeg tror det gjør oss deprimerte, at vi kan få litt angst av det. Jeg sammenligner det med dyr som vokser opp i fangenskap, som ikke vet om noe annet. Etter hvert begynner de på vandre rundt og blir mer og mer gale. Fordi naturen deres vet de ikke hører til der, sier han.
– Det er det jeg tenker om den stadige urbaniseringen og digitaliseringen. Kroppen vår merker at vi ikke hører til i den livsstilen, og at vi ikke helt finner veien ut. Jeg tror det å søke stillhet kan være en vei ut av den bobla, sier 26-åringen, som hadde sin barndom i Gudbrandsdalen.
English (US)