28 år gamle Maria Kessel Hynnekleiv er gravid i uke 26 i sitt første svangerskap.
Hun gledet seg til å bli gravid, og barnet er svært ønsket. Både før og under graviditeten, har hun lest seg godt opp på hva en graviditet innebærer.
Men selv om hun visste at hun sannsynligvis kom til å kjenne på plager, følte hun seg ikke forberedt da graviditeten kom.
Slik er det også for flere.
En spørreundersøkelse Norstat har gjort for NRK, der 336 kvinner som har vært gravide svarte, viser at over halvparten av disse følte seg enten litt eller helt uforberedt under sitt første svangerskap.
Jordmor mener mange er fortvilet og føler seg alene i å ha det sånn.
Slik bør det ikke være, mener Maria.
– Selv om jeg kan snakke med andre om vanskeligheter i graviditeten, er det fortsatt jeg som må håndtere plagene og takle hverdagen. Da kan jeg føle på ensomhet, sier Maria.
Foto: Mette Vollan / NRKHandler ikke om å sykeliggjøre
28-åringen opplever graviditeten som fin og spennende. Men det er mange tunge dager, med overveldende trøtthet, kvalme og bekkenplager.
– Jeg hadde ikke klart å se for meg hvor vondt det skulle være, eller hvordan det føltes.
– Jeg var ikke forberedt på ensomheten. Selv om jeg har mye støtte rundt meg, kan jeg føle meg veldig alene, sier Maria.
Hun tror kvinner som har det vanskelig under svangerskapet, kunne fått en bedre opplevelse, om bare samfunnet hadde vært bedre tilrettelagt.
Å legge til rette for gravide handler ikke om at man skal sykeliggjøre dem. Det handler om å sørge for at også de skal føle seg som en del av samfunnet, mener Maria.
Det er hun ikke alene om. To andre kvinner NRK har prata med forteller dette om sin opplevelse som gravid for første gang:
Else, 31 år
– Jeg var uforberedt på hvor dårlig form jeg fikk, og hvor lite jeg klarte å fungere i hverdagen og på jobb. Å så raskt bli så begrensa, krevde mye omstilling.
«Så dårlig er du vel ikke? Du er jo bare gravid. Du kan vel…». Vel, nei, det kunne jeg ikke.
Noen av oss blir faktisk fysisk dårlige av de fysiologiske endringene som skjer i kroppen for å skape det barnet.
Det skulle jeg ønske var litt mer allment forventa og akseptert.
Vi gravide og omgivelsene må justere forventningene våre. Kroppen går gjennom store endringer for å lage dette barnet. Da må vi akseptere og forvente at kapasiteten blir mindre en kort periode.
Emilie, 27 år
– Jeg syntes det var ubehagelig å ha et annet menneske inni meg, og selv om sparkene var et tegn på liv, opplevde jeg dem som mer ekle enn koselige. Det møtte jeg mye fordommer på.
Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville det vært lettere å stå i det – og lettere å unngå skammen. Jeg synes det er trist at så mange føler seg alene om opplevelsene sine, når realiteten er at mange går gjennom det samme.
Hvis vi kunne snakke like åpent om det som er vanskelig, som vi gjør om det som er fint, ville færre følt seg unormale og alene. Det handler ikke om å skremme gravide, men om å forberede dem.
Vi snakker mye om at samfunnet ønsker at vi skal få flere barn, men samtidig er det ikke tilrettelagt for det.
Ønsker åpenhet
Monica Wold Gustafson har vært jordmor i 25 år. Hun sier mange av de gravide hun følger opplever det som vanskelig å være gravid.
Hun lurer på om det kan handle om at de ikke er godt nok forberedt på alle endringene et svangerskap kan medføre.
– Det blir et misforhold mellom forventninger og realitet.
– Kanskje har gravide for store krav og forventninger til denne perioden, og ønsker å opprettholde livet de hadde før svangerskapet. Men når den totale kapasiteten er redusert og de ikke firer på noen krav til seg selv, opplever de at de ikke strekker til på noen områder og blir utslitte.
Foto: Mette Vollan / NRKJordmoren opplever at mange gravide hun følger, kjemper mot svangerskapet, istedenfor å innse at mye må tilpasses i denne perioden.
– Det skal ikke ta for stor plass. Livet skal helst gå litt sånn som før. Helst skal du gløde, være lykkelig, sosial, jobbe som før og trene. Det er tanker og forventninger jeg hører gravide har.
Gustafson ønsker mer åpenhet og kunnskap i samfunnet rundt hva et svangerskap kan innebære.
– Kvalme og bekkenleddsmerter er kanskje de mest kjente svangerskapsplagene, men et svangerskap innebærer mer enn det.
Ikke prøv å være en «super-gravid», råder jordmoren. – Tenk at du gjør en stor jobb med å bære frem et barn! 40 uker er ikke så lenge i et helt liv, i denne fasen skal du ta vare på deg selv og ha ro til å knytte deg til barnet i magen. Om du er forberedt på at du vil merke endringer på mange plan, både mentalt og fysisk, og tar høyde for at du må gjøre litt tilpasninger i hverdagen, tror jeg du får et bedre svangerskap, legger hun til.
Foto: Mette Vollan / NRKHadde det vært mer allment kjent at ikke alle fungerer helt som vanlig under et svangerskap, hadde det også vært lettere for gravide å godta at de må legge om livet i denne perioden, tror jordmoren.
Likevel møter hun mange gravide som opplever liten forståelse, særlig fra arbeidsgiver.
– Mange opplever også at når du gir beskjed om at du er gravid, så er det sånn: «Å nei, du òg? Hvordan skal dette gå?». Det er også ledere som har jobbet til de har født selv, eller aldri hatt noen problemer i sine svangerskap, og som kanskje sammenligner litt, sier hun.
– Jeg holder nok litt tilbake
Jordmoren spør seg også om gravide snakker ærlig nok sammen.
– Når folk sier her på svangerskapskontroll til meg at: «Jeg føler meg helt jævlig, det helt forferdelig å være gravid», og jeg sier at: «Ja, men det er mange som kjenner seg igjen», så blir de helt sjokkerte. De tror de er den eneste i verden som har det sånn.
Gustafson sier at de fleste gravide opplever svangerskapsplager i større eller mindre grad. Spennet er stort, fra de som får plager som reduserer hverdagsfungeringen kraftig, til de som kanskje bare føler seg tyngre og trøttere enn vanlig.
Foto: Mette Vollan / nrkMaria kan kjenne seg igjen i at noen gravide ikke snakker ærlig nok om hvordan de faktisk har det.
Det gjør hun ikke alltid selv, heller.
– Jeg tror nok jeg prøver å snakke ganske ærlig med mine nærmeste. Samtidig kjenner jeg at jeg tenker veldig mye på at jeg ikke må snakke for mye om graviditet, og jeg vil ikke skremme folk. Jeg holder nok litt tilbake, og så vil jeg ikke plage andre med mine plager.
«Maternity mark»
Maria er født i Japan og har bodd der i over 10 år. Hun har også gått gravid der, da hun var der i sommer.
– Å være gravid i Japan vs. Norge, er som natt og dag. Det er bare den følelsen av å bli sett. Det var så godt, når man ellers går rundt og er veldig ensom i alle disse plagene.
På flyplasser, togstasjoner og busstasjoner i Japan, kan du få et «maternity mark». Det kan være en nøkkelring eller et klistremerke, som symboliserer graviditet.
Meningen er å oppmuntre folk til å tilby sitteplasser, hjelp og omtanke.
For dem som har behovet, kan dette være til god hjelp, mener Maria, som legger til at Japan generelt mangler mye som Norge er bedre på igjen.
Maria sier hun har sett høygravide kvinner komme sliten inn på bussen i Norge, der ingen reiser seg for å gi fra seg setet sitt. Det mener hun er synd. I Japan brukte hun disse merkene. «Jeg har en baby i magen», står det. – Det hjelper på, om man ellers føler seg alene i å ha det vanskelig som gravid.
Foto: Maria KesselJordmor Gustafson forteller at ikke alle ønsker den oppmerksomheten rundt at de er gravide. Likevel tror hun slike tiltak kan være til hjelp for noen.
– Om det blir mer kjent at det er tungt for gravide å stå på bussen på grunn av sirkulasjonsendringer, at de får lettere blodtrykksfall, som kan føre til svimmelhet og besvimelse hos en frisk gravid, ville det ha hjulpet om du så tydelig hvem som var gravide.
– Et samfunn med plass til alle
– Alle er ulike, og det er det rettighetene våre skal sørge for at blir ivaretatt. Jeg tror samtidig dagens debatt viser at vi kan gjøre mer, og debatten i seg selv bidrar også til å få frem ulike perspektiver og å bygge ned stigma.
Det sier Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Vi må lage et samfunn med plass til alle, og her tror jeg de aller fleste gravide i Norge møtes på en fin måte.
– Noen kommuner tilbyr hjemmebesøk i svangerskapet, noe som har gitt gode resultater. Andre har tilbud om «Min jordmor» som sørger for at du møter den samme jordmoren gjennom hele svangerskapet, fødselen og barseltiden. Den type utvikling av tjenesten er strålende og akkurat det vi ønsker oss, sier Rønning-Arnesen.
Foto: Håvard Greger Hagen / NRKMen statssekretæren mener de må nå enda bedre ut med informasjon som treffer og som oppleves som relevant for den gravide og de som skal bli foreldre.
– I en stadig større jungel av tilbud og tjenester, vil jeg fremsnakke den tryggheten vår felles helsetjeneste representerer. Samtidig må vi bli bedre til å møte de psykiske endringene som også kommer i løpet av et svangerskap. Det vet jeg tjenesten jobber med, med et stadig bedre kunnskapsgrunnlag.
På spørsmål om tiltak som «maternity mark» kunne vært aktuelt å tilby i Norge, svarer hun:
– Vi heier på initiativ som legger til rette for gravide. Det hadde vært spennende å høre hva gravide selv tenker om dette, for her tror jeg også det er ulike meninger.
Publisert 14.09.2025, kl. 12.20