Hamas åpner for våpenhvile. Men ett krav er umulig for Israel å gå med på.

I over 75 år har palestinske flyktninger fått forhandlere til å klø seg i hodet. Nå har Hamas lagt spørsmålet på bordet igjen.

Palestinere i Beirut demonstrerte mot krigen i Gazastripen tidligere i april. Libanon er et av landene der det bor flest palestinske flyktninger. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB

For første gang på lenge kom det torsdag et tegn til fremgang i forhandlingene mellom Israel og Hamas:

Hamas sier de er villige til å inngå en langvarig våpenhvile med Israel. I helgen bekreftet gruppen at de har våpenhvile-utkastet til vurdering. Og mandag mandag sender de en delegasjon til Kairo for å diskutere det, opplyser en Hamas-kilde, ifølge NTB. Gruppen sier også de vil legge ned våpnene og bli et politisk parti dersom palestinerne får en egen stat.

Allerede der dukker vanskelighetene opp. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sagt det er uaktuelt å gi palestinerne en egen stat. Samtidig jobber USA hardt for å få i gang forhandlingene om en tostatsløsningtostatsløsningEn foreslått løsning på Israel-Palestina-konflikten der det etableres to selvstendige stater: én jødisk (Israel) og én arabisk (Palestina). igjen.

Men særlig ett krav fra Hamas vil trolig være umulig for Israel å gå med på. Det handler om palestinske flyktningers rett til retur.

Hva er returretten?

Da Israel erklærte seg som stat i 1948, brøt det ut krig mellom jødene og de arabiske nabolandene. 750.000 palestinere flyktet eller ble jaget fra hjemmene sine under krigen. Det var omtrent halvparten av befolkningen på det tidspunktet.

Det er dette palestinerne i dag omtaler som «al-nakba», som på arabisk betyr katastrofen. Senere måtte enda flere palestinere flykte under den såkalte seksdagerskrigenseksdagerskrigenOgså kjent som den tredje israelsk-arabiske krig, som varte i seks dager i juni 1967. Krigen ble utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt, Jordan og Syria på den andre. i 1967.

Palestinerne som ble fordrevet i disse krigene, har fått status som flyktninger gjennom FN-systemet.

Svært mange av disse bor i dag utenfor Israel og de palestinske områdene. De fleste bor i Jordan, Libanon, Syria eller Egypt, men ikke alle er statsborgere der. Mange er i stedet statsløse flyktninger.

Ifølge folkerettenfolkerettenDet internasjonale rettssystemet som regulerer forholdet mellom stater og forholdet mellom stater og internasjonale organisasjoner. har disse flyktningene rett til å vende hjem. Det er dette som kalles returretten. Det er blitt et sentralt krav for den palestinske motstandsbevegelsen.

Hvorfor øker antallet flyktninger?

I dag har antallet palestinske flyktninger økt til 5,9 millioner mennesker. Det er fordi flyktningene fra 1948 og 1967 har fått barn og barnebarn, de har også fått status som flyktninger.

Det er FN-organisasjonen Unrwa som har ansvar for de palestinske flyktningene. De bidrar med mat, skolegang, helsetjenester og andre sosiale tjenester. Det er også Unrwa som gir palestinere flyktningstatus.

Det er Israel svært misfornøyd med. De mener Unrwa bidrar til å forlenge konflikten ved å fortsette å gi nye palestinere status som flyktninger. Det gjør det stadig vanskeligere å løse spørsmålet om returrett, mener Israel.

Palestinske flyktninger forsøker å krysse Jordan-elven under krigen i 1967. I dag har tallet på palestinske flyktninger vokst til nesten 6 millioner. Foto: Bernhard Frye, Ap / NTB

Hvorfor sier Israel nei?

Israel har i alle år nektet de palestinske flyktningene å vende hjem. Det handler om to ting.

For det første nekter Israel for at det er deres skyld at palestinerne flyktet i 1948.

Israelerne hevder de reiste frivillig eller ble oppfordret til å reise av de arabiske landene, som Israel dessuten mener var de som angrep.

Men det å nekte ansvar, er også strategisk. Det forklarer Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage. For ifølge en FN-resolusjon fra 1948 har flyktningene rett til å vende hjem eller få kompensasjon for tapt eiendom.

– I det øyeblikk Israel svarer at de selv hadde en finger med i spillet, så er de ansvarlige for enten å ta imot flyktningene, eller betale dem, sier Waage.

For det andre er det utenkelig for jødiske israelere å la millioner av palestinere få komme tilbake til Israel.

I dag utgjør arabere allerede rundt 20 prosent av Israels befolkning. De har stemmerett på lik linje med jødiske israelere.

Dersom Israel skulle gått med på la de palestinske flyktningene og deres etterfølgere vende hjem, ville den arabiske delen av befolkningen økt betraktelig. Da ville Israel kunne bli et land som ikke lenger har et jødisk flertall.

– Det vil undergrave og ødelegge prinsippet om den jødiske staten, sier Waage.

Hvis Israel uansett sier nei, hvorfor foreslår Hamas det likevel?

Det er altså uaktuell politikk for Israel å la flyktningene vende hjem. Det vet Hamas. I tidligere forhandlinger om en løsning på konflikten, har samtalene ofte strandet nettopp på spørsmålet om returrett, sier Waage.

Hamas ønsker likevel å koble dette kravet direkte til forhandlinger om en tostatsløsning. De vet at en ny palestinsk stat ikke vil klare å ta imot alle flyktningene selv. Det er her kompensasjon blir viktig.

Tanken er at flyktningene får tilbud om kompensasjon for eiendommene de tapte i 1948 eller 1967. Slik får de råd til å etablere seg og få statsborgerskap i den nye staten Palestina.

Problemet er altså at det vil ikke Israel betale for.

FN-byrået Unrwa har ansvar for de palestinske flyktningene. Det er denne organisasjonen som gir flyktningstatus til etterfølgerne av palestinere som ble fordrevet i krigene i 1948 og 1967. Foto: Mohammad Zaatari / AP / NTB

Hvem skal betale da?

Dermed kan spørsmålet om returrett virke fullstendig fastlåst. Men Waage mener det ikke er umulig å se for seg en løsning på problemet.

– Den eneste farbare veien frem er å forhandle frem en internasjonal pakkeløsning, mener forskeren.

Her må flere av de vanskelige spørsmålene tas med: Flyktningene, en palestinsk stat og nå gjenoppbygningen av Gazastripen.

– Så må det internasjonale samfunnet og de arabiske landene bidra med pengene. Og en internasjonal styrke som kan bevare freden.