«Hvorfor får han spille, og ikke jeg?»

Det er ikke usannsynlig at idrettsforeldre har hørt deres håpefulle uttrykke at laguttaket er «urettferdig». Hvorfor får Jonas så mye spilletid når han ikke har vært på trening den siste tida? Hvorfor får Ida spille mer enn Kaia når Kaia er minst like god?

Det stilles store krav til trenere innen barne- og ungdomsidretten. Forventningene er mange, og de kommer fra ulike hold, som for eksempel sportslig ledelse i klubb, en (over) ivrig foreldregruppe og utøverne selv. Treneren har et overordnet ansvar for at utøverne trives, opplever mestring, blir sett og respektert, samt at de får mulighet til å utvikle ferdighetene sine.

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

Treneren har også ansvaret for det sportslige, enten det måles i seier og tap, i deltakelse eller andre ting. Dette overordnede ansvaret fører til at treneren må ta avgjørelser. Goder og byrder skal fordeles. I lagidrett kan det for eksempel handle om spilletid. Spilletid er gjerne en begrenset gode, og dette skal fordeles på medlemmene, til lagets beste – og ideelt sett til hver enkelt spillers beste. Når det ikke er nok til alle, kan det fort oppleves urettferdig.

Opplevd rettferdighet

Fra forskning kan vi lære litt om det som er knyttet til opplevd rettferdighet. Forskning har vist at opplevd rettferdighet er svært viktig for at folk skal trives og lag skal fungere godt. Opplevd rettferdighet er et fenomen med flere sider. En del av rettferdigheten handler om utøvernes opplevelse av at beslutningene er gjennomført på en rettferdig måte. Det betyr konkret at:

* Treneren må kommunisere på en informativ og ryddig måte slik at misforståelser unngås

* Treneren må legge til rette for at utøverne får anledning til å uttrykke sine meninger gjennom en åpen og hensiktsmessig dialog

* Treneren må gi utøverne informasjon om hvordan avgjørelser blir tatt, slik at de opplever at de har kontroll og mulighet til å påvirke.

* Treneren må behandle alle utøverne med omtanke og respekt

* Trenerens avgjørelser må være mest mulig konsekvente, uavhengig av tid, sted og person.

En opplevd rettferdig beslutningsprosess betyr gjerne at begrenset spilletid i større grad blir akseptert og respektert, selv om de som kommer dårligere ut naturlig nok kjenner på skuffelse og utilfredshet.

En annen side ved opplevd rettferdighet er om utfallet av en beslutning er rettferdig. Er det slik at din egen innsats og dine bidrag blir belønnet tilstrekkelig, for eksempel med spilletid? En siste side handler om interaksjonen med treneren oppleves rettferdig. Blir jeg behandlet med respekt og høflighet? Og blir informasjon og forklaring for beslutningene gitt på en tilstrekkelig og troverdig måte?

Uønskede konsekvenser

Forskning på idrett viser at disse sidene av opplevd rettferdighet er viktige å ivareta. Dette gjelder uavhengig av nivå, alder og kjønn på utøveren. Det er viktig at utøvere opplever at trenerens beslutninger er rettferdige. Hvis ikke, kan det ifølge forskning føre til redusert innsats og trivsel, aktiv isolering fra laget og redusert kommunikasjon med treneren og spillergruppa.

Disse uønskede konsekvensene av opplevd urettferdighet kommer gjerne av redusert motivasjon for idretten eller et ønske om å hevne seg på treneren. Det er også en viss fare for at det kan oppstå klikkdannelser i laget, hvor «vi som føler oss urettferdig behandlet» sammen kan motarbeide lagets felles mål, skape uønsket atferd og mindre hensiktsmessige holdninger.

Mange av trenerens beslutninger kan være vanskelige, og få av dem har en fasit eller en optimal løsning. Spilletid er bare en av mange begrensede goder som skal fordeles i en spillergruppe. Trenerens oppmerksomhet, gode ord og omsorg er kanskje andre. Det er nok vanskelig å enes om hvordan ekte rettferdighet egentlig ser ut i praksis. Men for oss som trenere kan det kanskje handle om å strebe etter å gi alle samme muligheter for utvikling, samt invitere til dialog med sine spillere om fordeling av goder og byrder.