«Hvorfor sminker du deg, egentlig?» spør barnet. Unngå dette svaret, råder psykologer.

Det er særlig én type formulering du bør styre unna.

Hvordan forklare barna at de er fine som de er, når man bruker sminke selv? Er det i det hele tatt en motsetning? Psykologene har klare råd. Foto: Illustrasjonsfoto: Glen Musk

Det skarpe baderomslyset treffer deg i ansiktet. Det er morgen, du er trøtt, og av ren rutine finner du frem mascaraen og sminkekosten. Satser på at det skal gjøre susen.

Kanskje koser du deg skikkelig.

Kanskje forbanner du kjønnsroller og samfunnsstrukturer mens du holder på.

Men plutselig oppdager du at du har fått selskap på badet. Det usminkede lille barnet ditt ser deg inn øynene og spør:

«Hvorfor sminker du deg, egentlig?»

Det er kanskje ikke verdens viktigste spørsmål, men hva skal du svare? Hvordan forklare barna at de er fine som de er, når man bruker sminke selv? Er det i det hele tatt en motsetning?

– Dette er et spennende spørsmål å tenke rundt, sier psykologspesialist Ida Brandtzæg.

– Ikke minst er det en gyllen mulighet til å undre seg sammen med barna, legger ektemann og psykologspesialist Stig Torsteinson til.

Men hvordan gjør man det, da?

De to psykologene har fem råd til en god «sminkesamtale»:

Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg er psykologspesialister. De driver det psykologiske nettverket Tilknytningspsykologen. Foto: Kari Margrethe Sabro

1. Vær obs på formuleringene

Unngå å formulere deg på måter som uttrykker at du ikke føler deg pen eller fin uten sminke. Men prøv å gi et svar som er noenlunde i tråd med sannheten. For eksempel at du gjør det for «å pynte deg» eller «stelle deg.» Da kan du også snakke om:

• Noen ganger er det hyggelig å pynte seg med sminke.
• Andre ganger kan man pynte eller stelle seg uten. Altså: Man er like fin uansett.

2. Vær nysgjerrig på hvorfor barnet spør

Si for eksempel: «Har du tenkt på det? Så fint! Hva tenker du om sminke, da?» Slik vil du sannsynligvis få mer innsikt i hvordan barnet tenker. Da kan du bruke barnets ståsted som utgangspunktet før dere reflekterer videre sammen.

3. Tenk samtale foran fasit!

Du trenger ikke å komme med det «riktige» svaret. Du har et utforskende barn foran deg. Det er en god ting. Utforsk sammen!

• Fallgruve: Det er fint å tydeliggjøre hva du selv tenker eller mener om saken. Men ikke si det med én gang. Hvis du er for rask, kan du fort lukke både samtalen og nysgjerrigheten.

4. Tydeliggjør skillet mellom voksne og barn

«Jeg vil også sminke meg», svarer kanskje barnet. Da kan du som forelder være trygg på at barn tåler å få beskjed om at de må vente med noen ting til de blir eldre. Ikke minst kan du være trygg på at relasjonen deres tåler det.

Det er også helt greit å snakke med barna om forskjellen på barn og voksne, og at sminke er noe som hører ungdom- og voksenverden til. Det ligger en beskyttelse av barndommen i et slikt skille.

5. Åpne opp for mangfold

«Men hvorfor sminker ikke alle damer seg?» kan barna spørre. Og ikke minst: «Hvorfor sminker ikke pappa seg?»

Her kan du åpne opp for at folk liker å pynte seg på forskjellige måter, og at det kan være en del av det å være glad i seg selv. For eksempel kan dere snakke om at:

• Pappa barberer seg eller tar skjegget. Det er hans måte å pynte eller stelle seg på.
• Ikke alle damer bruker sminke for å pynte seg.
• Det er også noen menn som bruker sminke.
• Hva liker du å gjøre når du skal pynte eller stelle deg?
• Andre ganger er det deilig ikke å pynte seg i det hele tatt.

Når barna blir eldre og tenåringer, er det enda mer rom for å reflektere rundt disse spørsmålene sammen. For eksempel knyttet opp mot kjønnsroller og samfunnsstrukturer.

• Har barna dine spørsmål du synes det er vanskelig å gi et godt svar på? I denne artikkelserien ber vi ulike eksperter om råd. Du kan stille ditt spørsmål i skjemaet under: