2 weeks ago
16
«Hei, jeg er alene i russetiden og trenger noen å være med».
Det er mandag kveld og 18-åringen har brukt hele helgen på å vurdere om han i det hele tatt skal feire russetiden.
I Facebook-gruppa «Russ 2024/2025», en stor gruppe med fremmede russ fra hele landet, satser han alt i ett siste forsøk.
«Jeg vet det kanskje er for sent, men tenker bare litt lowkey. Trenger ikke å være på buss. Oslo-området».
Det er litt skummelt og kleint, men hva har han å tape?
– Jeg tenkte jo at det kan hende ingen svarer, men da ligger det hvert fall ikke på meg. Det hadde vært synd, men da hadde jeg hvert fall følt at jeg hadde gjort min del.
– «Fuck dem»
Tre dager tidligere ble han dumpet av de han egentlig hadde tenkt å henge med.
– De ville ikke være russ med meg likevel, så jeg tenkte «fuck dem».
På skolen til Fredriksen er det ikke mange som feirer russetiden.
De han hadde planlagt å feire russetiden med, var derfor ingen etablert gjeng eller russegruppe. Men det var tross alt troen på at han var velkommen til å feire med dem som gjorde at han bestemte seg for å være russ.
Med under en uke til russetiden, gnager det i hodet. Er det egentlig verdt å prøve å finne noen å feire med?
Men han hadde tross alt kjøpt seg russedress og russekort, og de pengene hadde han ikke tenkt å la gå til spille.
– Jeg tenkte at nå har jeg brukt flere tusen kroner, og det er en del penger for en 18-åring. Jeg måtte bruke penger av sparekontoen. Så da tenkte jeg at jeg må bare prøve, så jeg ikke angrer i ettertid.
– Falt veldig naturlig
Fredriksen trykker «publiser». Det tar ikke lang tid før det tikker inn en melding i innboksen.
– En jente sendte meg en DM og spurte om jeg ville være med i en Snapchat-gruppe med vandreruss som ikke hadde så mange å være med.
Jenta heter Hannah Bækkelund. Da hun så Facebook-innlegget til Fredriksen, var hun ikke i tvil om hva hun skulle gjøre.
– Snapchat-gruppa var allerede lagd, og jeg er bare veldig glad for å inkludere alle sammen uansett hvem du er. Så det falt egentlig veldig naturlig å sende han en melding og spørre om han ville bli med, forteller Bækkelund.
Hun har selv kjent på ensomhet og usikkerhet rundt det sosiale i russetiden, og sier at det bare skulle mangle at de lagde en inkluderende gruppe for alle som føler seg alene.
– Jeg har følt meg veldig ensom i ungdomsårene mine, så når jeg ser andre som er alene og ikke har noen å være med, er det et instinkt i meg som vil prate med dem og inkludere.
– Et lite «community»
I Snapchat-gruppa er de over 40 fremmede russ, forteller Fredriksen.
Der kan de spørre om folk vil bli med på vorspiel eller finne på andre ting i løpet av russetiden.
– I chatten er det helt kaos. Jeg føler jeg har tentamen, for det er så mye jeg må lese. Folk sender så mange meldinger at det er vanskelig å henge med, sier han.
På lørdag skal de møtes for første gang i parken på St. Hanshaugen.
– Det blir jo skummelt å møte en gjeng med folk som jeg aldri har sett før. Men så føler jeg at siden vi alle trenger å bli inkludert, så gjør det at vi er inkluderende for hverandre.
– Jeg føler det er et lite «community». Vi er i samme situasjon og kan relatere til hverandre. Nesten som dugnaden under koronaen.
Fredriksen angrer ikke et sekund på at han turte å si høyt at han ikke hadde noen å være med.
– Det var veldig digg at jeg ble inkludert med en gang. Da får jeg feire russetiden likevel.
– Varmer hjertet mitt
Fredriksen er ikke alene om å lete etter russevenner på Facebook.
I gruppa «Russ 2024/2025» er det mange som erkjenner at de føler seg ensomme og ikke har noen å være med.
IKKE ALENE: Kim Fredriksen er ikke alene om å lete etter russevenner i Facebook-gruppen Russ 2024/2025. Foto: Skjermdump / Facebook.com
Disse innleggene har Russens hovedstyre lagt merke til.
– Jeg er overrasket over hvor modige de er. Det er et veldig godt initiativ. Stor kred til Kim for at han gjorde som han gjorde, sier Simen Preus Dovland, presse- og kommunikasjonssjef i Russens hovedstyre.
Han sier at det beviser at russen får til å inkludere alle hvis man vil.
– Det varmer hjertet mitt at mine medruss er så snille og svarer og sier at «du får bli med i gruppa». Jeg smiler når jeg leser en sånn melding og en sånn god respons.
Dovland vil ikke dekke til hvordan russetiden kan få flere til å føle seg.
– Det er ekskludering i russetiden. Og det er ikke hyggelig for noen. Selv er jeg ikke på gruppe eller buss og er avhengig av at de vennene jeg har på buss inviterer meg, og at jeg selv tar initiativ til å møte folk som ikke er på buss.
Selv om han hyller initiativet til Fredriksen og de andre i Facebook-gruppa, oppfordrer han også russen som er i en gjeng, en gruppe eller på buss, til å inkludere de som ikke har noen å være med. Også uten at de selv spør om å bli inkludert.
– Prøv å løft blikket ditt. I stedet for å bare se på gjengen du er med, se på de som ikke har noen å være med. Prøv med din beste evne å forsikre deg om at alle har en fin russetid.
Og til de som er alene i russetiden, og kanskje ikke tør å ta samme grep som Fredriksen, har han noe han vil si:
– Send meg en melding! Add meg på snap (@simen.dovland), så kan vi møtes i russetiden. Vi kan ta en øl eller gjøre en russeaktivitet. Det er veldig forståelig at ikke alle tør å gjøre som Kim, men det skal ikke bety at du ikke skal bli inkludert.
– Dritkult av ham
Psykolog Benjamin Silseth sier det er mange unge som kjenner på ensomhet og utenforskap i russetiden, og at det kan være sårbart å sette ord på.
Silseth hyller derfor at Fredriksen turte å innrømme at han ikke hadde noen å være med.
– Jeg synes det er dritkult av ham. Jeg elsker det, sier Silseth.
Han sier det er ikke uvanlig at man kan kjenne seg ekstra ensom under feiringer som russetiden.
– Det er en setting eller hendelse i livet som er forbundet med å feire sammen. Det er en overgangsgreie i livet som man skal gjennom og oppleve, også ser man at dette er noe man gjør sammen. Derfor tror jeg at samhold og fellesskap og kjenne på at man hører til blir ganske viktig for mange.
Grepet Fredriksen tok, mener Silseth var «etter boka» for å gjøre noe med ensomhet.
– Da tar man ansvar for egen situasjon og hvordan man har det selv. Tar grep om egen virkelighet. Man kan bli handlingslammet og redd for hva andre kan tro, men da skjer det dessverre lite endring. Ved å være så direkte og tydelig så bidrar man til åpenhet og til at en selv og mange andre får være en del av et nytt fellesskap de ikke hadde fra før.
Til alle som kjenner på ensomhet i russetiden, har Silseth en tydelig beskjed.
– Du er ikke alene om det. Hvis man skal inspireres til noe av Kim som startet dette ballet nå, så er det at det hjelper å si ifra og gjøre noe med. Den håpløsheten er kanskje ikke så håpløs likevel, det bare virker sånn.
English (US)