4 days ago
16
Vi har plast overalt rundt oss. Vi spiser og drikker fra plast, vi kler oss i klær med plast, og vi pusser tennene med plast.
Kan all denne plasten påvirke evnen til å få barn? Det har seks par testet i den nye Netflix-dokumentaren «Plastic Detox».
Parene hadde i lang tid forsøkt å bli gravide, uten å lykkes. Epidemiolog og forsker Shanna Swan (89) ba dem derfor kutte ut mest mulig plast i hverdagen.
I etterkant ble flere av parene gravide.
Kan plast være en del av forklaringen på at fertiliteten synker over hele verden – også i Norge? Det skal forskere ved NTNU og FHI forsøke å gi svar på.
Sædkvaliteten faller raskt
Swan sier selv i dokumentaren at dette ikke er en vitenskapelig studie. Det er svært få deltagere og det er ingen kontrollgruppe.
Professor Martin Wagner ved institutt for biologi på NTNU mener likevel det er en veldig god måte å formidle problemet på.
– Ble du sjokkert av resultatet?
– Nei, fordi jeg kjenner vitenskapen. Men jeg ble sjokkert da Shanna Swan først publiserte studien om sædkvalitet, sier Wagner.
Swan har funnet at sædcellenivået har falt dramatisk de siste tiårene. Og det faller fortsatt, ifølge Wagner.
– Når sædkvaliteten faller så raskt over hele verden, samtidig som vi vet at vi bruker kjemikalier som ikke er trygge, blir det urovekkende, sier Wagner.
I Netflix-dokumentaren målte Swan mengden miljøgifter i kroppene til deltagerne – og mennenes sædkvalitet.
– Veldig reelt problem
Shanna Swan har knyttet lave fertilitetstall til en gruppe miljøgifter som heter Ftalater.
Ftalater brukes hovedsakelig som myknere i plastprodukter. Disse stoffene kan forstyrre hormonene våre.
Parene i dokumentaren hadde disse stoffene kroppen. Flere av mennene hadde også dårlig sædkvalitet.
– Det forskningen forteller oss, er at sædnedgang er et veldig reelt problem. Vi ser det i alle land, på global skala, sier Wagner.
Mange menn i vestlige land nærmer seg et kritisk nivå.
– Hvor stor del av nedgangen i sædkvalitet som skyldes kjemikalier, vet vi ikke. Men det er en medvirkende faktor. Vi får i oss disse stoffene via mat, luftforurensning og gjennom alt vi omgir oss med, sier Wagner.
For høye nivåer i Norge
Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har funnet at norske barn og ungdommer har mange miljøgifter i kroppen.
En stor andel har høyere nivåer av bisfenol A og per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS), enn det som anses som trygt.
– Dette er til bekymring i seg selv, men det betyr ikke automatisk at disse eksponeringene vil kunne føre til negative helseeffekter, sier forsker ved FHI Dorte Herzke.
Herzke mener Netflix-dokumentaren setter et viktig søkelys på om plastkjemikalier kan påvirke fertilitet.
Men det trengs mer kunnskap for å kunne si noe sikkert.
– Det er ikke vitenskapelig belegg for at det å fjerne plast i produkter som er i kontakt med mat vil bedre fertiliteten, men det er heller ikke skadelig at folk gjør det, sier Herzke.
Kuttet plast: Sædkvaliteten bedret
Etter tre måneder med minst mulig plast i hverdagen, ble parene i Netflix-dokumentaren målt på nytt.
Plutselig hadde nivåene av miljøgifter falt, og sædkvalitet gått opp.
– Det de gjorde i dokumentaren, bygger på ekte forskning, sier Martin Wagner ved NTNU.
Han forteller at det er gjort flere studier, med langt flere enn seks par, som har vist at man kan redusere nivået av slike kjemikalier i blodet og kroppen.
BADET: Dokumentaren viser frem ulike produkter vi bruker hver dag, som inneholder plast, og bytter de ut. Foto: Netflix
– Det synes jeg er ganske positivt. Det viser at hvis vi fjerner kildene til forurensning, kan vi redusere nivåene av kjemikalier i kroppen, og forhåpentligvis også helseeffektene, sier han.
Problemet er at nesten ingen lever helt plastfritt. Det er veldig vanskelig, upraktisk og ofte dyrt.
– Derfor er det veldig viktig for meg å understreke: Jeg vil ikke kritisere enkeltpersoner som prøver å få ned plastbruken. Vi burde heller spørre oss hvorfor vi ikke fjerner de farlige kjemikaliene og hvorfor de fortsatt er tiltatt, sier Wagner.
Han ønsker seg strengere lovgivning som gjør at plasten vi bruker blir tryggere.
– Urovekkende og frustrerende
Wagner forsker på effekten av plast på menneskers helse og miljøet. Han har vært med på å kartlegge kjemikalier i plast.
– Vi fant over 16.000 ulike stoffer. Omtrent en fjerdedel av dem er klassifisert som potensielt skadelige for helse eller miljø, sier han og understreker:
– Det betyr at vi bruker veldig mange plastkjemikalier som vi allerede vet kan være farlige.
Forskningen hans fokuserer særlig på hormonforstyrrende kjemikalier: Stoffer som påvirker både kvinner og menns mulighet til å få barn.
– Jeg blir bekymret når jeg ser studier som Shanna Swans på sædkvalitet. Jeg blir også bekymret fordi myndigheter ofte er veldig trege til å reagere, sier Wagner.
Ftalater og bisfenol A, som de snakker om i dokumentaren, er nå regulert i Europa. Men det tok 30 år, ifølge Wagner.
– I mellomtiden: hvor mange par har ikke fått barn på grunn av disse stoffene? Hvor mange sykdommer kunne vært unngått hvis vi hadde handlet raskere? spør han.
– Det er både urovekkende og frustrerende, sier Wagner.
Forskerens tips for å unngå kjemikalier
Professor Martin Wagner ved institutt for biologi på NTNU sier det er umulig å kutte all plast i hverdagen.
Men har noen tips som kam hjelpe for å redusere eksponeringen for plast og farlige stoffer:
- Ikke varm mat i plast i mikrobølgeovn. Bruk glass- eller porselensfat.
- Oppbevar mat i glass eller stål heller enn i myk plast, så langt det er praktisk.
- Reduser plastleker til små barn, spesielt myk plast. De fleste er laget av typer plast som ofte inneholder mye plastmyknere, som Ftalater.
- Reduser unødvendig plastbruk generelt – det reduserer både kjemikalieeksponering og plastavfall.
- Vask huset jevnlig, helst med vann. Mange kjemikalier samles i husstøv. Støvsuging alene kan virvle støvet rundt. Å vaske med vann fjerner støv og dermed en del av kjemikaliene vi ellers ville pustet inn.
- Tilbring mye tid utendørs. Det er typisk mer kjemikalier innendørs, fra møbler, gulv, tekstiler, byggematerialer og så videre
English (US)