Kongen er ikke bare en sandpåstrøer

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet i 2021. Foto: Heiko Junge, NTB

Kongen er ikke bare en sandpåstrøer, slik Kjetil Alstadheim synes å tro.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er ikke så farlig om landet er uten regent, som det nylig var da kongen var syk og kronprinsen i USA, synes Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim (Aftenposten, 27. april). Regjeringen kunne jo bare ha omdannet seg selv. Regjeringen selv innså derimot at det ville være uheldig og ventet til kronprinsen var tilbake.

Det gjorde at Ingvild Kjerkol (Ap) ble sittende som statsråd i en hel uke etter at statsministeren reelt hadde sparket henne. Hadde det oppstått en krise på hennes ansvarsfelt, ville ansvaret ligget hos en statsråd blottet for reell autoritet.

Lignende situasjoner kan oppstå igjen siden kongen ofte er sykmeldt og kronprinsen stadig på reisefot – og statsrådsskiftene kommer stadig tettere. Det er bakgrunnen for forslaget mitt om en grunnlovsendring slik at også den myndige tronarvingen i andre generasjon kan steppe inn som regent.

Upartisk og ubundet

Hvorfor foreslår jeg ikke også å la prinsesse Märtha Louise og prins Sverre Magnus regjere? undrer Alstadheim.

Svaret er enkelt: for å unngå rollesammenblanding.

Regenten skal være mest mulig upartisk og ubundet. Ingrid Alexandra inngår i den direkte arvefølgen og skal bli monark. Det gjør ikke tanten og broren, som har/forventes å ha sivile karrierer med de bindingene det medfører.

Dette var også bakgrunnen for endringen i den britiske regentskapsloven som ble gjort etter dronning Elizabeths død.

Der skal to riksforstandere fungere sammen i monarkens fravær. Men etter tronskiftet var tre av de fem som var kvalifiserte, såkalte «ikke-arbeidende kongelige». Derfor gjorde Parlamentet en endring slik at «heltidskongelige» prins Edward og prinsesse Anne også kunne fungere som riksforstandere, mens slottet ga et uformelt løfte om ikke å la de tre som ikke representerer kongehuset, styre landet.

Kan utnyttes

Hva skjer om en regjering sprekker mens kongen er syk og kronprinsen er på den andre siden av kloden eller både kongen og kronprinsen er syke? Da skal regjeringen selv lede regjeringsskiftet.

Alstadheim synes det er uproblematisk, men i en uklar parlamentarisk situasjon eller i en krisesituasjon kan en slik ordning utnyttes. Derfor har de fleste demokratier ordninger som gjør at regjeringer ikke utnevner seg selv.

Alstadheim påpeker at svenskekongen ikke lenger leder statsråd. Men heller ikke i Sverige gjennomfører regjeringen skifter på egen hånd. Riksdagens president fyller den rollen Norges konge har i regjeringsdannelser, og det holdes faktisk «skiftestatsråd» med konge eller riksforstander.

Regjeringen kan heller ikke omdanne seg selv i republikken USA, hvor presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Hver statsråd må godkjennes av Senatet.

Kongen er ikke bare en sandpåstrøer, slik Alstadheim synes å tro. Statsråd fungerer også som det amerikanerne kaller «checks and balances», formelle prosedyrer som blant annet skal sikre korrekt maktoverføring. Viktigheten av slike vanligvis ubetydelige formaliteter så vi i USA i 2021.

Handler ikke om monarki eller republikk

Alstadheim poengterer at han er republikaner. Selv har jeg ingen sterke meninger om hvilken statsform landet bør ha – det er fordeler og ulemper ved både monarki og republikk – men jeg ser gjerne at den gjeldende statsformen fungerer best mulig.

Dette handler ikke om monarki eller republikk. Behovet for en vara ville vært det samme om Norge hadde en aldrende og ofte sykmeldt president og en visepresident som ofte var på reise.

De siste ti årene har oppslutningen om monarkiet sunket, men oppslutningen om republikken har ikke økt tilsvarende – den står på stedet hvil på 15–16 prosent. Når skifte av statsform ikke er aktuelt, må vi forholde oss til den statsformen landet har – slik en fransk kommentator også må forholde seg til at Frankrike er republikk selv om han personlig ville ha foretrukket monarki.

Endringen i den britiske regentskapsloven var ukontroversiell og gikk lett igjennom. Forskjellen ligger muligens i at britiske politikere (og kommentatorer) forholder seg til den gjeldende statsformen og forstår at det iblant må gjøres små justeringer ved behov. Forhåpentlig vil Stortinget ta initiativ til å gjøre det innen fristen for grunnlovsforslag utløper 30. september.

Alstadheim synes at Ingrid Alexandra ikke bør kunne fungere som regent ved behov, men «få bruke tiden på utdannelse og kanskje ta noen år i utlandet, som hennes far gjorde». Men faren hennes fungerte faktisk som regent første gang allerede mens han fortsatt gikk på videregående. Da var han to år yngre enn Ingrid Alexandra er nå.

Det er ingen grunn til at Ingrid Alexandra ikke skal kunne fylle samme funksjon som faren gjorde på samme alder.