Mangler norskopplæring: – Kan du si det en gang til?

2 weeks ago 20

Kortversjonen

75 000 ukrainske flyktninger har kommet til Norge de siste to årene
Språkbarrierer er fortsatt et stort hinder for at de skal finne arbeid
Psykolog og jurist Valentyna Yemelianenko ønsker mer norskopplæring for å kunne jobbe med mennesker i krise

Yemelianenko er utdannet både jurist og psykolog fra Ukraina. Nå står hun foran tavlen på St. Marie læringssenter i Sarpsborg og lurer på om det er dobbel konsonant i ordet «lett».

Norsk er lett, har hun skrevet. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Særlig uttalen synes hun er vanskelig.

75 000 ukrainske flyktninger har kommet til Norge de to siste årene. Språkbarrierene er fremdeles et av de største hindrene for at de skal få seg jobb.

– Jeg trenger mer norskopplæring. For at jeg skal gjøre jobben min godt nok vil det nok ta to år, sier Yemelianenko til VG.

– Kan du si det en gang til, med korte setninger, ikke lange og vanskelige, spør hun pent hun når samtalen blir for krevende.

Raskt i arbeid

Denne uken kom NOVA med rapporten «Kort programtid i introduksjonsprogrammet», der de har samlet erfaringene fra opplæringen de ukrainske flyktningene får når de kommer til Norge.

Med ny Integreringslov, som kom i 2021, var målsettingen å tilrettelegge undervisningen etter flyktningenes behov.

Begrepet «kort programtid» ble innført. Det betyr til seks måneders norskkurs, med mulighet til forlengelse til ett år, for de som trengte det. Flest mulig raskt ut i arbeid har vært en av Regjeringens målsettinger.

– Det vi er bekymret for er at flyktningene ikke kommer opp på det nivået der de kan få en jobb hvor de kan snakke norsk på arbeidet. Når arbeidsmarkedet ikke er en arena du kan snakke norsk, blir integreringen et problem på sikt, sier en av forskerne av rapportene, Guri Tyldum

Hun viser til Danmark som mange peker på som en suksess, fordi så mange ukrainere har kommet i jobb.

<-FORSKER

Guri Tyldum

– Utfordringen er at sytti prosent av ukrainerne som har fått jobb i Danmark, arbeider innenfor transport, bygg-, renhold og hotell. Det er bransjer der det ikke snakkes mye dansk, og der de først og fremst ansettes som billig ufaglært arbeidskraft, sier Tyldum.

Hun frykter det samme er i ferd med å skje i Norge.

– Vellykket integrering er ikke noe vi måler gjennom hvor fort man får flyktningene i arbeid. Den virkelige testen er hvor mange som har en stabil fulltidsjobb på sikt.

Ventet lenge

Psykolog Valentyna har hatt et års norskundervisning. Det er to år siden hun og mannen Dmytro pakket bilen og tok med seg datteren Marie.

De flyktet fra den russisk-okkuperte byen Berdjansk, nær Mariupol.

Frem til da hadde hun jobbet som ordførerens rådgiver i spørsmål om kvinner og barns rettigheter, og hun hadde egne terapigrupper. Dmytro var advokat med egen praksis.

– Jeg hadde en kusine i Oslo. Det var hun som fikk oss til Norge, forklarer Valentyna.

De første åtte månedene i Norge tilbrakte familien på mottak i Rogaland. Det var ingen undervisning og Valentyna verket etter å komme i gang.

Først da de fikk tildelt Sarpsborg som sin kommune, kom de seg på skolebenken. Nå i vår er det ett år siden. Valentyna og Dmytro syntes ikke de var utlært og søkte om mer opplæring. Det fikk de.

– Det har vært helt nødvendig. Jeg vil gjerne jobbe med mennesker i krise og trenger snakke mye norsk, forklarer Valentyna.

Mørke tanker

Hun har sneket seg ut av skoletimen. Mannen Dmytro sitter igjen for å fullføre en norsktest. Han har fått jobb på et flyktningmottak og balanserer livet mellom skolegang og jobb.

– Vi må jo ha penger å leve av, slår Valentyna fast.

Selv har hun opprettet et enkeltmannsforetak og har en kortvarig kontrakt med Krisesenteret der hun arrangerer møter for ukrainere.

På introduksjonskurset har de vært opptatt av at ukrainerne må engasjere seg i det norske samfunnet. Det har Valentyna gjort.

Sammen med andre flyktningkvinner har hun startet organisasjonen Ukrainske Råd i Sarpsborg og hun er med og Arbeiderpartiets kvinnegruppe.

Det som gnager både henne selv og mange andre ukrainere, er hovedsakelig to ting:

Tanken på fremtiden - og på hvordan venner og slektninger hjemme i Ukraina har det.

Valentyna har tatt med seg fotoalbumet og viser bilder av slekten. I et hjørne av stua står hyllen med bøker og ikoner hun har tatt med seg fra hjemlandet.

Mange vil bli i Norge

For ikke å grave seg for mye ned i mørket, jobber Valentyna også med kunstterapi i de ukrainske gruppene hun er med i. Der maler de, har psykologiske spill, lager mat eller kun har samtaler.

– Jo mer tid vi er her, desto mer knyttet blir vi til Norge. Som de fleste andre er vi realistiske i synet på krigen. Det blir ikke fred med det første, mange blir nok værende her.

Forsker Tyldum er opptatt av at de ukrainske flyktningene må få introduksjonskurs nettopp med tanke på et langsiktig perspektiv. Også hun tror mange vil bli værende.

– Jeg har jobbet med migrasjon og retur blant flyktninger i femten år. At halvparten av ukrainerne returnerer, er det optimistiske scenarioet, sier hun.

Fremtid

Tyldum er opptatt av at de ukrainske flyktningene skal få mulighet til å jobbe i den velorganiserte delen av norske arbeidsmarkedet.

Den tydelige forventningen om å komme raskt ut i jobb kan forhindre dette, mener hun.

– Det er viktig med bosetting i kommunene, men en må også hjelpe flyktningene til å kvalifisere seg for det kompetansekrevende arbeidsmarkedet, understreker hun.

Det som overrasket henne mest med arbeidet med rapporten var de store forskjellene mellom kommunene.

Noen er svært gode med tilrettelagt opplæring og hjelp til å finne gode jobber. Andre steder får flyktningene lite oppfølging, forteller Tyldum.

Hun råder Valentyna til å både ta tilleggsutdanning og mer norskopplæring. Norge trenger arbeidskraft, minner hun om.

Mer norsk

Valentyna vet at hun må opp på et visst nivå for å bestå norsktesten som kvalifiserer for jobb i en humanitær organisasjon eller med sosialt arbeid.

Derfor er hun takknemlig for det ekstra halve året med norsk hun nå har fått tilbud om av kommunen.

Introduksjonskursene inneholder både samfunnsfag og norsk. For Valentynas del kunne det vært mer norsk, og mindre samfunn. Med akademisk bakgrunn er hun trent i å sette seg inn i systemer.

Etter avsluttet norskkurs til sommeren er planen å ta privattimer. Hun er allerede på jakt etter gode lærere og gode priser.

– Selv om mange av oss er vant til å sitte på skolebenken, tenker jeg at det vil ta to år før jeg kan norsk så bra at jeg kan jobbe med sosialt arbeid, sier hun.

Read Entire Article