– Eiendomsmeglere er i praksis førstelinjen for nasjonal sikkerhet på eiendomsmarkedet, sier Henning Lauridsen, direktør i Eiendom Norge.
TV 2 har fortalt om russere med klare bindinger til det russiske maktregimet og deres eierskap ved den militære flystasjonen på Bardufoss.
Funnene har skapt reaksjoner, også internasjonalt, men meglerbransjen er imidlertid ikke veldig overrasket.
– Norge har kardemommelov
Mens finske myndigheter har gitt Forsvarsdepartementet ansvaret for nasjonal sikkerhet i eiendomsmarkedet, opplever norske eiendomsmeglere å stå med dette ansvaret selv – uten riktige verktøy.
– Vår opplevelse er at regjeringen ikke har utstyrt oss med de verktøyene vi trenger for å gjøre jobben. Vi er sendt i krig med tresleiv, sier Lauridsen.
– Vi har så dårlige virkemidler at vi må bruke Google eller spørre kjøperen direkte. Så blir det kanskje en tur på Facebook også.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i en årrekke advart om at Russland vil kjøpe strategisk plassert eiendom, men Lauridsen mener det norske lovverket ligner «kardemommeloven» når det gjelder oppkjøp av eiendom.
– Situasjonen bærer preg av at politikerne ikke har en reell virkelighetsforståelse på dette området.
Eiendomsmeglere plikter å vite hvem som er reell kjøper i en eiendomstransaksjon og avdekke eventuelle kriminelle forhold. De skal også kontrollere om kjøperen står på EUs sanksjonslister, og om kjøper er en politisk eksponert person.
– En uforståelig motvilje
Lauridsen får støtte fra doktorgradsstipendiat Alfa Sefland Winge, som forsker på sikkerhetspolitikk og hybride trusler ved Universitetet i Bergen.
– Norge har ikke et system som er godt nok til å fange opp mulig sikkerhetstruende aktiviteter.
Hun mener man ikke bør være overrasket over at personer knyttet til russiske myndigheter eier eiendommer tett ved militære anlegg i Norge.
I dag er det ingen plikt å tinglyse eiendom, registrere eierskap eller bruke megler ved kjøp og salg av privat eiendom i Norge. Her skiller vi oss fra andre land.
– Hvis noen skal kritiseres, er det norske myndigheter som ikke har tettet de åpenbare hullene som mange har pekt på flere ganger, sier hun og refererer til behovet for tinglysingsplikt og identitetskontroll av kjøpere.
– Det er en uforståelig motvilje i norske myndigheters tilnærming til hvordan man sikrer informasjon av nasjonal betydning.
Lauridsen i Eiendom Norge etterlyser også tinglysingsplikt.
– Skal man kjøpe en moped plikter man å sende melding til staten om eierskiftet, mens det merkelig nok ikke er plikt til å registrere hvem som eier en eiendom til mange millioner, sier han og legger til.
– Dette gjør det lett å gå under radaren for de som ønsker det.
PST + Meglere = sant?
– Vi planlegger å komme i tettere dialog med både meglerbransjen og andre som har direkte befatning med eiendomstransaksjoner, sier Inger Haugland, sjef for kontraetterretning i PST.
I mars i år var PST for første gang på et kurs med eiendomsmeglere for å presentere hvordan de jobber.
– Vi mener ikke å legge ansvar over på eiendomsbransjen, men åpne for at det meldes fra dersom aktører blir gjort kjent med det de oppfatter som mistenkelig aktivitet, sier hun.
Eiendom Norge er positiv til et samarbeid mellom PST og meglerbransjen.
– Meglerne er lokalkjente og bistår ved de fleste eiendomshandler i Norge. Det gjør at de ofte vil være den som har størst forutsetning til å oppdage mistenkelige forhold, sier Lauridsen.
Problematisk
Sikkerhetsforsker Winge stiller derimot spørsmål ved et slikt samarbeid.
– Det kan aldri være opp til den enkelte eiendomsmegler å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, sier hun.
– Eiendomsmeglere kan faktisk risikere å komme i en farlig situasjon om de stiller inngående spørsmål uten at de har de rette hjemlene eller virkemidlene for å beskytte seg mot eventuelle represalier.
Manglende mekanismer for å stanse eller kontrollere salg til personer fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, har vært tatt opp gjentatte ganger. Lite har imidlertid skjedd.
– Nå må fokus rettes mot å få kontroll på alle de som skjuler seg bak stråmenn, blankoskjøter og kompliserte selskapsstrukturer. Det er der sikkerhetstruende aktivitet kan avdekkes.
– Det problematiske er at vi ikke har oversikt over hvilke eiendommer som er eid av hvem. Hvis tinglysing i Norge gjøres til en plikt, og du kombinerer det med en identitetskontroll. Altså sjekker pass – da har du kommet langt, sier hun.
Forskeren mener det er prisverdig om eiendomsmeglere gjør vurderinger og forsøker å melde inn mulige sikkerhetstruende aktiviteter.
– Men de har verken ansvar eller myndighet. Dette ansvaret er det PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har, sier Winge.