Mener flere bør gjøre som Ingrid (36)

1 week ago 12

Krig i Europa, ustabile forsyninger av mat og flere offentlige rapporter om at Norge må styrke sin selvforsyning, har økt fokuset på matsikkerhet.

Senest i mars sa regjeringen at målet er å heve dagens selvforsyningsgrad av jordbruksvarer fra dagens 40 prosent til 50.

Nyfrelst hobbygartner

En som bidrar til å øke produksjonen av mat og virkelig har fått grønne fingre, er Ingrid Solstrand i Bergen. Sammen med samboeren Jonas Tvedt har hun fått en ny lidenskap.

– Det gir meg en enorm stolthet og glede å gå gjennom hagen for å plukke mesteparten av det jeg trenger når jeg skal lage middag, sier Solstrand.

Etter at de under pandemien kjøpte hus med hage, utnytter de nå plassen med pallekasser ute og vekstlys inne for å forkultivere vekstene.

Nå viser en ny undersøkelse at interessen hos folk flest absolutt er til stede, selv om det fortsatt mangler en del på evne og vilje til å gjøre noe med det.

Undersøkelsen gjort av Norstat for Felleskjøpet viser at 72 prosent er enige med påstanden om at vi må produsere mer mat selv for å øke selvforsyningsgraden her i landet.

– Vi lever i mer urolige tider og bør derfor styrke matberedskapen i Norge. Da må vi styrke selvforsyningsevnen ved å legge planer for å dyrke mer av maten selv, sier styreleder i Felleskjøpet, Anne Jødahl Skuterud.

Oppfordrer til hjemmedyrking

Hun mener flere bør ta grep for å dyrke egen mat.

– Det er fullt mulig å ofre litt av plenen. Man kan også kikke i balkongkassa og se om man kan bytte ut en blomst med en vekst, sier Skuterud.

Selv har hun god plass på egen gård med eget drivhus. Ikke alle har mulighet til det, men det bør være potensial for flere.

Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er det omkring en million dekar med plen her i landet. Regner man om til kvadratmeter, blir det da en milliard kvadratmeter med plen.

– Vi oppfordrer til at man tar lærdom av bonden og prøve litt selv. En settepotet kan gi en kilo poteter, sier styrelederen i Felleskjøpet, som neste uke gjennomfører en landsdekkende aksjon for økt selvforsyning ved å dele ut gratis settepoteter.

Undersøkelsen viser også at ønsket om mer selvforsyning øker med alder. Hele 82 prosent over 60 år mener at vi må produsere mer mat selv.

Samtidig er det unge voksne mellom 30 og 39 år som er mest interesserte i å lære mer om å dyrke selv.

Flertallet lar være

Selv om det store flertallet sier de er positive til å bidra til å øke matproduksjonen, er det færre som faktisk gjør noe med det.

På spørsmål om i hvor stor grad man dyrker sin egen mat svarer 73 prosent at de dyrker ingenting eller svært lite. Plassmangel er det flest oppgir som grunn. Deretter følger tid og kunnskap rett bak.

Selv om det fortsatt er et mindretall som dyrker mat selv, er det en trend som har vokst kraftig de siste årene.

Eksploderte under pandemien

Under pandemien tok det av for alvor. Mer tid hjemme gjorde at mange for første gang startet å grave i jorden for å plante urter, grønnsaker, salater og blomster.

– Under pandemien doblet vi salget i varekategorien såvarer hage, sier styreleder i Felleskjøpet, Anne Jødahl Skuterud.

Det betyr varer som såfrø, løk, settepotet, så-potter, minidrivhus og forkultiveringsdrivhus.

Den kraftige økningen i salg av både dyrkeutstyr, planter og frø bekreftes av store aktører som Hageland, Plantasjen og Mester Grønn.

– Vi har over flere år sett en stor og økende interesse for å dyrke selv. Vi ser allerede nå at trenden ser ut til å fortsette å øke i år, sier pressekontakt i Plantasjen, Vibeke Næss.

Hos Felleskjøpet har spesielt salg av frøposer økt så langt i år. Det samme gjelder for Hageland.

– Salget av porsjonsfrø og jordprodukter har så langt i år en økning opp mot 40 prosent. Salget av drivhus har også doblet seg, sier Siri Sando, kategoriansvarlig for planter i Hageland.

I Bergen har Ingrid Solstrand vært en hyppig kunde hos de som selger frø og utstyr, men nå produserer hun også kompost slik at hun kan lage egen jord. Likevel er det ikke alt som går som planlagt.

– Det er ikke alt som lykkes, men man skal ikke legge seg med dårlig samvittighet fordi en tomatplante dør. Det skal være gøy, sier den ivrige hobbygartneren.

Ingrids råd til deg som vil dyrke:

– Bare prøv. Du trenger ikke gjøre akkurat som frøpakken sier. Går det feil kan du prøve annerledes neste gang.

- Finn et fellesskap av folk som også har lyst til å dyrke. Da kan dere lære av hverandre og bytte planter.

- Lag egen kompost med hage- og matavfall. Du sparer masse penger på å lage egen, næringsrik jord i stedet for å kjøpe masse sekker.

- Begrens deg. Det er lett å så altfor mye. Da ender du opp med mye arbeid som gjør at man kan miste litt motet.

Som økonom og daglig leder i en frivillig organisasjon som driver med lokal bærekraft opplever hun at det er mange som deler hobbyen hennes.

– Der møter jeg mange som er utrolig interesserte i å dyrke selv. Noen gjør det fordi de vil ha mat de vet hvor kommer fra. Andre er bekymret for beredskapen, sier Solstrand.

Samboeren prøvde å si nei til høner

Sammen med samboeren er hun nå langt på vei selvforsynt med urter og grønnsaker gjennom deler av året, og prosjektene blir bare større og større.

– Det gir oss mye glede. Ikke bare det å være ute, men det blir god mat av det også, sier Jonas Tvedt.

Han forteller at han noen ganger prøver å holde samboeren litt igjen.

– Men jeg blir veldig lett revet med. For eksempel skulle vi ikke ha høner, men nå har vi det også, sier han og ler.

Hønene deres har nå fått eget hus, og en større luftegård er under planlegging.

– Jeg synes det er så koselig å ha høner gående rundt i hagen. Kommer det en ny eggkrise om noen måneder, er de store nok til å verpe. Da kan vi dele med alle i nærområdet, sier Ingrid Solstrand.