Moren ble drept av nærmeste nabo i høyblokken: – Det har jeg skikkelig noia for

1 month ago 49

Kortversjonen

Lillian Hansen (62) ble knivdrept i sitt hjem på Teisen i Oslo 1. juni 2023.
Hennes mentalt syke nabo er i Oslo tingrett dømt til tvungent psykisk helsevern.
Hansen etterlot seg ektemann, tre barn og fire barnebarn.
Datteren Awa (24) har hatt selvmordstanker og sosial angst etter drapet. Hun sørger over tapet av moren.

Lillian Hansen (62) ble stukket minst to ganger i hjertet. Hun blødde i hjel på sovesofaen der eldstedatteren hadde overnattet, sent på kvelden 1. juni i fjor.

Mannen som var tiltalt for drapet på Teisen i Oslo, ble i Oslo tingrett torsdag dømt til tvungent psykisk helsevern fordi han var utilregnelig og svært syk.

– Det var en veldig hyggelig kveld, sier Awa Janha (24) om siste gang hun så moren.

Storesøsteren var på overraskelsesbesøk fra Tønsberg. Før hun dro tilbake, hadde moren foreslått at de feiret fødselsdagen hennes hos Awa på Sagene.

– Hun hadde lyst på en spagettirett jeg pleier å lage. Jeg skar grønnsaker, mamma stekte. Vi pratet. Alt virket helt normalt. Det var en helt vanlig dag.

Awa forteller at de også snakket om morens nye nabo.

– Jeg reagerte på at han hadde sagt at mamma hadde så fin aura og vibe. Jeg husker at jeg snudde meg mot mamma og sa at han der må du være forsiktig med.

– Hva svarte moren din?

– Hun sa bare nei da, han er kos. Men jeg sa at han ikke kjenner deg godt nok til å prate sånn, etter at dere bare har hatt en kort samtale.

<-DREPT: Lillian Hansen (62)

Foto: Privat

Under rettssaken kom det frem at Lillian Hansen og tiltalte hadde pratet sammen for første gang på fellesterrassen i høyblokken bare noen dager tidligere.

Mannen har vært psykisk syk i snart ni år. Han har ruset seg siden tenårene. Selv tror han at søvnmangel kan ha utløst en psykose drapskvelden.

– Jeg trenger behandling, sa 36-åringen under rettssaken og hadde ingen innvendinger mot tvungent psykisk helsevern.

Tvungent psykisk helsevern

51 personer ble i fjor dømt til tvungent psykisk helsevern, 39 av dem på ubestemt tid. 15 av lovbruddene gjaldt drap og drapsforsøk.
Dom til tvungent psykisk helsevern er en særreaksjon som ble innført i 2002. Antall slike dommer per år har økt sterkt siden 2017.
Tidsubestemt dom for alvorlige lovbrudd er mest vanlig og kan opprettholdes så lenge samfunnsvernet krever det.
Fra 2002 til og med 2023 ble det totalt avsagt 609 dommer til tvungent psykisk helsevern. 547 av disse dommene er tidsubestemte.
241 av lovbruddene ved tidsubestemt dom var drap og drapsforsøk.
Ved årsskiftet var 334 personer under gjennomføring av tidsubestemt dom.

Kilde: Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern

Lillian Hansen hadde fulgt eldstedatteren til Vestfoldbanen før hun reiste hjem til den lille, kommunale blokkleiligheten. Ektemannen var ute denne kvelden.

36-åringen forklarte seg i retten om vrangforestillingene som ledet til at han ringte på hos naboen, banet seg vei inn i leiligheten og angrep henne med kniv.

Det var rått parti: Han stor og kraftig. Hun hjertesyk og ufør, omkring 43 kilo.

Tiltalte ringte selv politiet og AMK, men livet sto ikke til å redde. De rettspsykiatrisk sakkyndige har konkludert med at han var paranoid schizofren under drapet.

– Det er som en film fortsatt, sier Awa om døgnet etter ugjerningen.

Søsteren ringte ti over halv fem om natten og ropte «hvor er mamma, hvor er mamma». Awa tenkte hun drømte, ba henne roe seg, sa «mamma er med pappa».

– Men det var noe med tonen og stemmen hennes. Jeg ringte 02800 og sa at jeg ikke visste om søsteren min hadde mareritt eller hva det var, men lever mammaen min?

Awa hadde også sett på internett at en dame var skadet.

– Da sa politiet at det dessverre var mamma. Jeg begynte å hyle, husker jeg kastet opp veldig mye. Natten etter fikk jeg ikke sove, sier 24-åringen.

Faren hennes hadde kommet til åstedet like etter politi og ambulanser. Han brøt fullstendig sammen. Psykososialt kriseteam måtte ta seg av ham.

Mannen fra Gambia og kvinnen fra Trondheim ble kjærester på nittitallet. Hun var opptatt av afrikansk kultur. Reggae ble en felles interesse.

Lillian Hansen etterlot seg ektemann, tre barn og fire barnebarn.

I fem uker før og etter rettssaken har Awa vært innlagt på Lovisenberg.

– Jeg hadde selvmordstanker en periode, da kunne jeg ikke være alene. På sykehuset fikk jeg slappet av med god samvittighet. Det var fint å være der.

24-åringen får samtaleterapi og lærer om å mestre angsten.

– At en fremmed går til angrep, det har jeg fått skikkelig noia for etter at mamma døde. Det er der den sosiale angsten kicker inn.

Awa forteller at hun går eller venter til neste avgang, hvis bussen er full.

– Jeg sliter med at folk sitter bak meg. Da har jeg ikke kontroll. Bare jeg ser en som er litt sketchy, skvetter jeg til, får angst og prøver å finne en utvei.

– Hva betydde moren din for deg?

– Alt. Jeg tenker fortsatt at jeg må ringe mamma og spørre om det og det. Jeg hang mer med mamma enn med vennene mine. Hun var virkelig bestevennen min.

Awa er alenemor. Etter at hun leverte i barnehagen, satte hun seg på bussen til moren.

– Da var jeg hos henne til hentetid, nesten hver dag, med mindre noen av oss hadde avtaler. Hun ble som en forelder nummer to for sønnen min, siden jeg er alene.

24-åringen gjentar hva hun sa i retten, at moren var limet i familien.

– Som storesøsteren min sa, man blir jo aldri for gammel til å trenge mammaen sin. Men nå må jeg lære meg å leve uten henne. Det er det vanskeligste å akseptere.

Lillian Hansen er stedt til hvile på Østre gravlund, ved siden av barnebarnet. Treåringen til Awas søster Fatou (27) døde brått, bare et halvt år før mormoren ble drept.

Det er ikke mye mer enn hundre meter til stedet der moren ble drept. Fra gravlunden ser vi opp mot høyblokken i det sterkt trafikkerte Teisenkrysset.

– Mamma kom hit om natten for å besøke barnebarnet. Pappa var hysterisk og sa hun ikke kunne dra på kirkegården alene. Mamma svarte at hun bare måtte.

Awa tar oss med til gravene. Vårsolen krymper snøflekkene mellom bøkehekkene.

«Lykken var å ha en mamma som deg. Vi er fordi du var», står det på steinen.

Ved røsslyng på graven står to små engler ved siden av et steinhjerte. På barnebarnets gravstein er det inngravert at «små føtter setter dype spor».

Awa står stille. Savnet er så stort, sorgen iblant ikke til å bære.

– Noen sier at det verste er over. Noen sier at det verste ikke har truffet deg ennå. Jeg vet ikke helt, jeg. Men vi har klart oss så langt og skal klare oss lenger.

Read Entire Article