Nederland tapte klimasøksmål – må beskytte karibisk øy

Bonaire er en tidligere nederlandsk koloni og er en del av De nederlandske Antillene i Det karibiske hav, bare et lite stykke utenfor kysten av Venezuela.

I 2010 ble den lille øya, med rundt 20.000 innbyggere, en såkalt spesialkommune i Nederland, og dermed nederlandske statsborgere.

Øyene rammes allerede hardt av klimaendringene, og står i fare for å bli ubeboelige på grunn av havnivåstigning og ekstremvarme.

I 2024 slo åtte personer fra Bonaire seg sammen med Greenpeace Nederland, og saksøkte den nederlandske staten.

De beskyldte myndighetene for å bryte menneskerettighetene ved å ikke gjøre nok for å beskytte dem fra klimakrisen.

Fikk medhold

En domstol i Haag ga onsdag saksøkerne medhold. Dommen kritiserer Nederland for å behandle befolkningen på Bonaire annerledes enn innbyggerne i den europeiske delen av landet.

Myndighetene fikk også kritikk for å ikke kutte nok i de nasjonale utslippene av klimagasser.

Domstolen kritiserer myndighetene i Nederland for ikke å beskytte befolkningen på Bonaire tilstrekkelig mot klimaendringene.

For å rette opp i dette har domstolen pålagt den nederlandske staten å utvikle en ordentlig plan for hvordan Bonaire skal tilpasse seg klimaendringene.

I tillegg fikk staten seks måneder på seg til å fastsette et nasjonalt karbonbudsjett «som uttrykker en rettferdig andel av det gjenværende globale karbonbudsjettet, i tråd med grensen på 1,5 °C global oppvarming». Det skriver The Guardian.

Staten må også sette juridisk bindende delmål for utslippskutt, ifølge domstolen.

– Historisk seier

Kjennelsen følger en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ), som fastslo at stater som bryter sine klimaforpliktelser begår en «ulovlig» handling.

Greenpeace hadde allerede uttalt at Bonaire-saken var den «første store test-saken for en stats ambisjoner om utslippskutt og tilpasning» etter ICJ-uttalelsen, og la til at den «kan danne en presedens med global relevans».

– Dette er en historisk seier, sier den nederlandske direktøren for Greenpeace, Marieke Vellekoop til nyhetsbyrået AFP.

– Innbyggerne i Bonaire får omsider anerkjennelsen om at regjeringen diskriminerer dem, og at den er nødt til å beskytte dem mot de ekstreme hetebølgene og det stigende havet, sier Vellekoop.

Kan få stor betydning

Vesselina Newman, en advokat for miljøorganisasjonen ClientEarth, tror at kjennelsen i Haag vil få konsekvenser andre steder.

- Den vil sikkert åpne dører for en rekke lignende saker rundt om i verden,sier Newman til New York Times.

Kontoret til den nederlandske visestatsministeren Sophie Hermans sier at regjeringen vurderer hvordan de skal forholde seg til kjennelsen.