Nord-Norge taper kampen om de unge: – Nabolandene våre et hestehode foran oss

– På mange måter er nabolandene våre et hestehode foran oss, sier Maria Strand Munkhaug.

Den unge Høyre-politikeren sitter blant annet på fylkestinget i Nordland.

Like før påske var hun i Sverige sammen med stortingsrepresentant og partifelle Bård Ludvig Thorheim.

De deltok på Den arktiske parlamentarikerkonferansen. Hovedtema var hvordan skape gode samfunn i nordområdene.

• Har du forresten lest historien om det unge paret fra Montana som flyttet til Lofoten?

– Konferansen ga et ekstra kick for hvordan vi i Norge kan få til de har gjort i Sverige, sier Munkhaug, som mener dagens distriktspolitikk fungerer som en stopper for utviklingen i Nord-Norge.

Og det er ingen hemmelighet at svenskene har fått til noe Norge ikke har klart.

Flytter sentrum av byen

Nordnorske kommuner er prisgitt innvandring fra ukrainske flyktninger for å holde befolkningstallet i balanse.

I Nord-Sverige opplever flere kommuner derimot en betraktelig befolkningsvekst.

– Det er overraskende og inspirerende å se hvor lang svenskene strekker seg for lokalt næringsliv og industri, sier Munkhaug.

I byen Skellefteå har batterifabrikken til Northvolt hatt mye å si for befolkningsutviklingen. De satser på å bli over 100.000 innbyggere innen 2050.

Kiruna, der parlamentarikerkonferansen fant sted, gjør det stort på jernmalm. De skal også starte med mineralutvinning. Det gjør de blant annet ved å flytte hele bysenteret noen kilometer, for å kunne legge til rette for gruvedrift.

Selv om prosjektet i Kiruna har møtt motstand, har Munkhaug inntrykk av at flertallet ser en verdi i å ta slike grep.

– Det handler om arbeidsplassene og levebrødet til folk. De ser resultatene. Og så er det jo en avveining om hva som skal veie tyngst. Jeg mener jo at i sånne tilfeller burde det at folk skal ha en jobb å gå til og at man skal kunne klare å utvikle samfunnet i nord være det viktigste.

Bård Ludvig Thorheim har tidligere tatt til orde for at Norge må se til Sverige for å få fart på utviklingen av kommunene i nord.

Annerledes inngang

– Vi har de samme naturressursene som i Nord-Sverige. Skal vi få industrivekst må de industrielle aktørene se at norske myndigheter har en like tydelig plan for å utvikle oss på kraft, mineraler og industriell kompetanse som Sverige, sa han til NRK i februar.

Maria Strand Munkhaug tror at svenskene har et litt annet syn på utvikling av industri og næringsliv, nettopp fordi de ser resultatene det gir.

– Det har jo tatt tid for dem. Det er egentlig de siste seks årene de har begynt å se mer befolkningsvekst, sier hun.

– Men hvis man ser for eksempel i på Kiruna, så ser folk hvor verdifullt det er for lokalsamfunnet. Der har industrien generert såpass store summer at de kan klare å bygge en svømmehall til én milliard, og de kan ha gode skoler med lærere som har lyst til å bo der.

Politikerne som deltok på konferansen besøkte blant annet den nye videregående skolen i Kiruna. Mens Munkhaugs hjemkommune Bodø, og mange andre kommuner i Nordland, sliter med økonomien. Skoler og barnehager trues med nedlegging.

Munkhaug tror mye kan endres med en offensiv satsing på å skape arbeidsplasser i nord.

Mener Norge må bestemme seg

– Det handler først om å skape et næringsliv som genererer skatteinntekter for kommunen. Det er helt essensielt for at man skal få kommuneøkonomien til å gå rundt, sier Munkhaug.

– Hvordan skal man da får aktører til å satse i Nord-Norge?

– Store industrietableringer er avhengig av kraft. Vi må bygge ut kraftproduksjonen i større grad.

Erlend Bulvåg er administrerende direktør i Kunnskapsparken Bodø. De har sett de samme forskjellene på Norge og våre naboland i flere år.

– Først og fremst må vi i Norge anerkjenne at dersom vi har behov for noe og et ønske om å få det til, så må vi rett og slett prøve å få det til, sier han.

– Trenger vi bedre strømnett så må vi gjøre det, trenger vi bedre veier, så må vi bygge dem, og skal vi skape nye arbeidsplasser så må vi legge til rette for at det skjer.

Også Bullvåg er tydelig på at tilgang på strøm en viktig faktor for å utvikle norsk industri og for å skape nye arbeidsplasser. Men det er store forskjeller på hvordan vi gjør det her og hvordan de gjør ting i Sverige og i en del andre land, mener han.

Ifølge Bullvåg er prosessen for utbygging i Norge er mye mer komplisert enn andre steder.

– Dersom du skal gjøre et inngrep i naturen i Norge, så er det mange klageinstanser. Og det koster deg ingenting å protestere på et nytt vindkraftanlegg, for eksempel, selv om prosjektet er godkjent av staten. Det fører til at ting tar lang tid å få realisert, hvis det i det hele tatt blir realisert, sier han.

– Sverige er mye flinkere på byråkrati. De har strenge kriterier, men kravene er de samme over alt, arbeidet er mer koordinert, og de er flinkere til å prioritere hva de ønsker å få til og hvordan de da skal løse det de har bestemt seg for.

En annen utfordring er norsk økonomisk politikk, ifølge både Bullvåg og Munkhaug.

3.700 milliarder mot én milliard

– Vi må få en skattepolitikk som ikke straffer dem som ønsker å skape noe. Det legger et lokk på utviklingen, sier Maria Strand Munkhaug.

Hun mener grunnrenteskatten på oppdrettsnæring er ødeleggende for selskaper som ifølge henne skaper mange arbeidsplasser. I tillegg mener hun at formuesskatten gjør det vanskelig for selskaper å etablere seg og vokse.

Erlend Bullvåg peker i tillegg på at staten bør være mye mer offensiv i støtten til ny industri.

USA har sin Inflation Reduction Act (IRA). De skal bruke 3.700 milliarder kroner på å bygge opp ny industri. Noe som gjør det attraktivt for bedrifter å satse i USA.

EU har kommet med sin versjon av IRA.

Og Norge, vi skal gi én milliard kroner til de beste batteriprosjektene i løpet av de neste fem årene.

– Her mener jeg den norske stat må ta mer ansvar. For å henge med, må vi kunne konkurrere med EU, USA, Sverige og andre land. Der gir staten penger både til oppstart og til driften de første årene, for å sikre at selskapene kommer seg på beina, sier Bullvåg.

Han er nemlig sikker på at hvis arbeidsplassene kommer, da kommer folk. Og da kan vi begynne å bygge attraktive steder å bo.

Jobber først, så fritidsaktiviteter

Bullvåg viser blant annet til øya Lovund i Nordland. Der har de klart det mange småsteder sliter med: De får unge folk til å flytte hit.

– For det første kan de tilby spennende jobber i et internasjonalt marked. I tillegg har de gjort det attraktivt å bo der, sier Bullvåg.

Maria Strand Munkhaug har også trua på den effekten.

– Vi må også skape et samfunn der det skjer noe. At man har restauranter, utesteder, kulturtilbud og aktiviteter når man er ferdig på jobb.

– Har Sverige gjort noe spesielt for å få den utviklingen til å blomstre?

– Det er noe som i stor grad kommer etter at arbeidsplassen er der. Det er noe som kommer med folkene. Arbeidsplassene må på plass først, så kommer kultur- og fritidstilbudet som en bonus.

Hun frykter hva som vil skje med Nord-Norge dersom det ikke blir tatt grep.

– Konsekvensen er jo noe man helst ikke har lyst til å tenke så mye på når man er veldig glad i Nord-Norge. Folk flytter kanskje for å studere, men kommer ikke tilbake. Da ender vi opp med å mangle gode folk som kan ta lokalsamfunnene videre.