Oljeselskapene ser an Venezuela – professor utelukker ikke «kø»

Donald Trump la ikke fingrene imellom.

– Oljeselskapene skal gå inn. De skal bruke penger. Vi skal ta tilbake oljen som, helt ærlig, vi skulle ha tatt tilbake for lenge siden, sa den amerikanske presidenten på pressekonferansen i Florida på lørdag.

Et halvt døgn tidligere hadde han og administrasjonen gått til overraskelsesangrep på Venezuela. De tok presidenten Nicolás Maduro og førstedamen til fange og fraktet dem til USA.

Det er ikke første gang amerikanske operasjoner i utlandet kobles til olje og energi. Men det er sjelden kost at presidenten ærlig forteller om det.

– At han sier det så direkte, det var jeg overraska over, sier Ole Gunnar Austvik til NRK.

Han er professor emeritus i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Universitetet i Innlandet.

– Jeg kan ikke huske at de har vært så direkte, eller gjort det på den måten noen gang, sier han.

Enorme oljereserver

Venezuela er landet i verden med mest råolje, ifølge oversikten til Opec, Organisasjonen av oljeeksporterende land.

Men landet er langt fra den største produsenten.

Det pekes ofte på to årsaker til den lave produksjonen:

• Vanstyre av regimet til president Nicolás Maduro, som har ført til økonomisk og humanitær krise
• Konsekvensene av amerikanske sanksjoner

«Venezuela er en arketypen på en mislykket petrostat,» skrev forskere ved European Council on Foreign Relations i en analyse i 2024.

Landet er helt avhengig av inntektene fra olje, noe som har gjort det sårbart for svingninger i oljeprisen.

Amerikanske sanksjoner har ført til fall i oljeproduksjonen og at myndighetene ikke har investert i sektoren.

Oljerørledningene i landet har ikke blitt oppgradert på 50 år, ifølge det venezuelanske statskontrollerte olje- og gasselskapet PDVSA. Det skriver CNN.

For å utvinne oljen, må det dermed investeres til en anslått verdi av nesten 60 milliarder dollar – 600 milliarder kroner.

– Men på sikt er det klart at det er store ressurser som er lett tilgjengelig, sier Ole Gunnar Austvik.

I 2024 produserte Venezuela knapt 1 million fat olje per dag, ifølge Opec. På 1970-tallet var de oppe i 3,5 millioner, skriver Reuters.

– Det er fullt mulig å komme opp i de tallene igjen, men det tar jo litt tid, sier Austvik.

Han mener at dette tyder på én ting: At USA og Trump har et langtidsperspektiv.

Kan tjene penger

For tiden er oljeprisen lav, rundt 60 dollar fatet, og produksjonen er høy. Veksten i etterspørsel kan avta allerede om fem år, skriver Det internasjonale energibyrået IEA i en rapport.

– Vil dette være profitabelt for USA?

– På sikt ja, sier Austvik.

Øverst: Venezuelas president Nicolás Maduro i narkotikapolitiet DEAs hovedkvarter i New York lørdag. Neders: Politifolk i gatene utenfor DEAs lokaler.

Edward Gratten/DEA/Reuters

Han forteller at mer olje i teorien kan bidra til lavere priser, men at dette ligger så langt frem i tid at det er vanskelig å spå hva som vil skje.

– Vi snakker mange år fremover. Og da er det mange ting som spiller inn samtidig.

Et annet usikkerhetsmoment er oljeselskapene.

– De store oljeselskapene våres – de største i hele verden – skal gå inn og bruke milliarder av dollar på å fikse den ødelagte infrastrukturen, oljeinfrastrukturen, sa Trump på lørdagens pressekonferanse.

Men vil de investere i et land som går en usikker fremtid i møte, etter et amerikansk militært angrep som er blitt fordømt av mange verdensledere?

– Det sanne ansiktet av ressursimperialisme, skriver det statskontrollerte kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

De drar paralleller til USAs invasjon av Irak i 2003.

– USAs handlinger bryter folkeretten og fører verden tilsynelatende tilbake til en barbarisk kolonitid med plyndring.

Selskapene følger med

Conoco Phillips, som opererte i Venezuela frem til 2007, skrev følgende i en e-post til det amerikanske nyhetsnettstedet NPR:

«Conoco Phillips overvåker utviklingene i Venezuela. [ ...] Det er for tidlig å spekulere om fremtidig virksomhet eller investeringer.»

Chevron har på sin side fortsatt å være i landet.

«Vi fortsetter å operere i henhold til relevante lover og regler,» skriver talsperson Bill Turenne.

Venezuelas olje, en tungolje som forurenser ekstra mye, kan imidlertid gjøre det mindre interessant for europeiske selskaper å delta, mener Francisco Monaldi, leder for det amerikanske Rice-universitetets program for latinamerikansk energi.

Ole Gunnar Austvik tror selskapene venter og ser hva som skjer.

– Det kan jo bli en borgerkrig-lignende situasjon også. Det vet vi ikke ennå, sier han.

– Men hvis det roer seg, så vil selskapene stå i kø for å utvinne denne oljen.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: