Overraskende tall: – Flere vil fremdeles slite

At prisene har økt mer enn lønningene det siste halvannet året, har særlig gjort økonomien trangere for de med dårligst råd.

Nylig oppga SSB at hele 329.000 nordmenn sier de ikke har råd til tannlegen. 

Med flere rentehevninger fra Norges Bank siden høsten 2021, kunne man kanskje vente en flom av inkassosaker. 

Stormen lar vente på seg

Likevel oppgir landets største inkassobyrå Intrum at inkassotallene er på et noe lavere nivå enn tiden før pandemiutbruddet.

Årsregnskapet fra selskapet viser at gjennomsnittsbeløpet til inkasso økte med 33,5 prosent per sak i 2023, sammenlignet med året før. 

– Det som trekker opp tallet opp, er at er flere boliglån og færre strømregninger går til inkasso nå, sier sjefanalytiker i Intrum, Morten Trasti. 

Likevel gikk antall saker ned med 4 prosent i 2023. Altså går færre regninger til inkasso nå, enn tidligere.

TALLENES TALE: Inkassotallene speiler ikke økningen i økonomiproblemer i samfunnet. Det har sin naturlige forklaring, sier Morten Trasti i Intrum. Foto: Chrisrémy Berrefjord / TV 2

Verst for de fattige 

Dette kobles til at man må ha en viss inntekt for å kunne få lån og kreditt.

– Når man ser på hvor lite kreditt det gis til den laveste delen av inntektsskalaen, er potensialet for inkassosaker lite, forklarer han. 

For de fleste av dem som oppgir at de sliter i SSBs levekårsundersøkelse, dreier utfordringene for mange om at prisene øker raskere enn de allerede lave inntektene.

– Tallene betyr ikke at det er feil at folk har det vanskelig, men at inkasso ikke er et godt mål på hvor mange som sliter.

– Folk er flinke

Nordmenn har tatt grep og tilpasset seg varslede prisøkninger og rentehevninger.

Det er en del av årsaken til at færre sliter enn man kunne ventet, sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Grytten. 

PÅ VEI: Folk flest har merket at lommeboken har blitt tynnere i dyrtiden. Mange har tatt grep i forbruk og sparing, mener professor. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

– Jeg finner det overraskende, men det viser at både långiverne, bedriftene og forbrukerne er forsiktige med å gi lån, ta opp lån og bruke for mye penger.

Kommer med advarsel

Professoren understreker likevel at renten ikke er på vei ned ennå, og at mange kan ha tøffe måneder i vente. 

– Rentenedgangen kommer når Norges Bank mener de har kontroll på prisstigningen. Nå svekker kronen seg veldig, da importerer vi inflasjon. Og da blir heller ikke renten satt ned tidlig. Flere vil fremdeles slite, og da kan inkassotallene stige. 

Grytten oppfordrer til å klare seg så godt man kan og spare inn der det er nødvendig, til rentekuttene begynner.

– Samtidig er vi så forsiktige og holder tilbake. Det er varslede ting som skjer, inkasso og prisstigning, og folk har innrettet seg deretter. 

KLAR TALE: Det er fortsatt lang tid igjen til renten er på et lavt nivå, påpeker Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH i Bergen. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

– Det ser lysere ut

Heller ikke inkassoekspert Morten Trasti friskmelder privatøkonomien.

– Det er for tidlig å si at dyrtiden passerte uten misligholdsproblemer. Men legger man ulike prognoser til grunn, så ser det lysere ut fra høsten av.

Analytikeren mener de totale inkassotallene viser at nordmenn flest har klart å håndtere rentehevningene.

– Vi har hatt en strømkrise, en priskrise og en bratt renteoppgang. Ingen av de kostnadsdriverne har sett ut til å velte mange privatøkonomier. Flere må miste jobben, for en bred vekst i mislighold, er Trastis dom.