Regjeringens «skattebombe»: – Det kan bli veldig tungt

Skatteeksperter mener regjeringens nye beregningsmodell for boligverdi oppleves urimelig.

Boliger på Grefsen i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Skatteinntektene fra regjeringens nye beregningsmodell for boligverdi vil gi 318.700 nordmenn økt formueskatt, ifølge SSB.

Finansdepartementet har varslet endringer etter at oppdaterte anslag økte inntektene fra 435 til 973 millioner kroner.

– SSBs endrede anslag gjør at forutsetningene vi la til grunn i budsjettet er vesentlig endret, sa finansminister Jens Stoltenberg til E24 i forrige uke, da bommerten ble kjent.

– Politikk, ikke økonomi eller jus

Bettina Banoun satt i skatteutvalget (Torvik-utvalget)(Torvik-utvalget)Skattekommisjon ledet av NTNU-professor og samfunnsøkonom Ragnar Torvik nedsatt i desember, 2021. som leverte sin rapport om en «helhetlig gjennomgang av skattesystemet» til daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum i desember 2022.

– Det kan bli veldig tungt hvis man både har en høy eiendomsskatt og får en høy og skjerpet formueskatt - man må harmonisere dette, sier Banoun, som er advokat og partner i Wiersholm, til E24.

Utvalgsmedlem Elin Sarai, som er førsteamanuensis og jurist ved Norges Handelshøyskole (NHH), er ikke overrasket over at forslaget har skapt debatt.

– Når man foretar sjablongmessige verdsettelser, selv om de blir mer markedsmessig riktige, så blir formueskatten veldig tyngende i forhold til de løpende inntektene. Men dette er politikk, og ikke økonomi eller jus.

– Kom bare inn fra sidelinjen

Professor Ragnar Torvik ved NTNU ledet skatteutvalget. Han sier til E24 at han ikke har satt seg godt nok inn i saken til å uttale seg spesifikt, men at det på generelt grunnlag er positivt om verdsettelsesmetodene blir mer riktige og dermed mer rettferdige.

– Men hvis det dreier seg om veldig store endringer, vil det være fornuftig å innfase det over noe tid, sier Torvik.

En rask innføring har vært noe av kritikken mot den nye modellen.

Torvik-utvalget anbefalte økt eiendomsskatt, men redusert formueskatt og i stedet en gjeninnføring av arveskatt. I den nye beregningsmodellen fra regjeringen er det både kommunal eiendomsskatt, og økt beregning av verdi av primærbolig, som for de med nedbetalt boliglån kan slå ut i økt formueskatt.

Banoun viste til at kommunal eiendomsskatt og formuesskatt må sees i sammenheng, og at formueskattesatsen må reduseres slik at alle objekter får betydelig redusert effektiv formuesskatt.

– Man må også se dagens skjerpelse i sammenheng med de skjerpelser regjeringen Støre tidligere har innført, poengterer hun.

Advokaten sier at all primærbolig var verdsatt til 25 prosent i 2021.

– Fra 2022 ble det innført en grense på 10 millioner kroner, hvor all eiendom over dette bare fikk 50 prosent rabatt. Disse forslagene kom bare inn fra sidelinjen, og var ikke noe skatteutvalget eller andre eksperter foreslo.

– Oppleves urimelig

Sarai sier hun i utgangspunktet er skeptisk til formueskatten, fordi hun mener den har for mange uheldige utslag.

– Men ut fra det regelverket vi har i dag, er det fullt forståelig at at man prøver å få mer rettferdighet i verdsettelsen for å ha et korrekt grunnlag. Samtidig har det jo vært en villet politikk at folk skal eie sin egen bolig og nedbetale gjelden, slik at de er gjeldfrie til pensjonsalder, sier hun.

Sarai mener økonomer som støtter forslaget, har tatt på seg «kjølige, faglige briller» der man bare ser på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– De sier at hvis eldre sitter i store boliger med store verdier og ikke kan betjene formueskatten, så er det samfunnsøkonomisk nyttig om de selger boligen og skaffer seg noe mindre. Men vi snakker om folks hjem.

Elin Sarai er jurist og førsteamanuensis ved NHH. Foto: Joakim S. Enger / NHH

Det gjør at det faglig rasjonelle kolliderer med det emosjonelle, ifølge juristen.

– Men så er spørsmålet om det er det man ønsker, at folk skal flytte fra hjemmene sine, som de har bygget og bodd i hele sitt liv med tanke på å kunne bo der i alderdommen. Det oppleves urimelig for folk som har gjort ting riktig og blitt gjeldfrie til pensjonalderen.

Sarai peker på at formålet har vært å ramme de aller rikeste eller de mest dyrebare eiendommene.

– Med den prisutviklingen som har vært, er grensen på 10 millioner problematisk, særlig i storbyene. Man burde visst at dette ville ramme flere enn de rikeste.

– Dobbelt skjerpende

SSB mener at dyre boliger fortsatt undervurderes.

Fra 2023 ble den såkalte skatterabatten redusert ytterligere, slik at boliger over 10 millioner nå verdsettes til 70 prosent70 prosentmot en rabatt på 50 prosent i 2022.

Banoun mener formuesskatten bør reduseres, at flere bør få rabatten som nå gis opp til 10 millioner kroner, og at skjerpingen av formuesskatten ikke kan legges på toppen av økt eiendomsskatt.

– Man må se det i sammenheng med at flere og flere kommuner har innført høy eiendomsskatt, men skjermer eiendommer med lavere verdi. I Oslo er bunnfradraget 4,9 millioner kroner for eiendomsskatt, som medfører at boliger under 7,24 millioner ikke betaler denne.

Bettina Banoun har doktorgrad i skatterett. Her er hun avbildet sammen med professor Jarle Møen ved NHH da skatteutvalget overleverte sin rapport i 2022. Foto: ALF SIMENSEN / NTB

Hun legger til at det nå er en høy rabatt for de lave verdiene i formuesskatt og bunnfradrag i mange kommuner, mens det er lavere rabatt for de dyrere boligene i formuesskatten.

– Da blir det en dobbelt skjerpende effekt for de dyre boligene, sier advokaten.

– Det har jeg gått imot, og ingen andre i Torvik-utvalget gikk inn for en slik forskjellsbehandling.

Banoun mener et bredt grunnlag og lavere satser er mye bedre, og sier skattene må ses i sammenheng.

– Skjerpelser må ikke innføres brått og over natten slik at enkelte helt mister nattesøvnen og kanskje ikke har råd til å bli boende. Vi må se på sluttsummen, det er den som teller.