Sammen for sviger­mor

– Det vekker noen veldig gode minner å komme på en gård som dette!

Ulstein (45) og sønnen Iver (10) er på Skui gård for å kjøpe tre til jul – en tur som blir rammen rundt VGs juleintervju med partilederen.

– Du vet at juletre var en hedensk skikkhedensk skikk Juletreet er en gammel hedensk tradisjon, der eviggrønne planter symboliserte livskraften i mørket og ble brukt til å beskytte mot onde ånder. Etterhvert tok kristendommen og andre store religioner over.?

– Det er mulig det, svarer Ulstein.

– Men det var kristendommen som satte en stjerne på toppen og gjorde det til sitt gledessymbol, knyttet til Jesu fødsel.

Kristelig Folkepartis nye hærfører er ikke bekymret over at nordmenn stort sett bare går i kirken i julen, og at bare rundt to prosent av innbyggerne jevnlig går i kirken.

Eller at andelen medlemmer av Den norske kirke falt fra rundt 73 prosent i 2015 til 62 prosent i 2024.

– Når kirkene fylles opp julaften, vitner det om en lengsel og glede over å samles. Det er en fryd å se.

– Men det går sakte nedover. Er det dårligere kår for kristendom i Norge for tiden?

– Faktisk ikke. Det er nettopp det motsatte vi nå ser: En interessant trend blant unge som strømmer til de norske kirkene. Bibelselskapet melder også om vekst blant unge under 35 år som ønsker å lære mer om Bibelen, svarer Ulstein.

– Mange unge er nysgjerrige på den kristne kulturarven. Jeg tror det slår litt inn i julen også. Mange vil til kjernen.

Men.

I andre enden er ikke Ulstein i tvil om at det skjer en uthuling.

– Ja, vi er i ferd med å uthule julen. Jeg tror og håper at det kommer en motreaksjon. Når julekalenderne gir barna dyre pakker hver eneste dag, hvor spennende blir det med pakken fra mor og far på den store dagen, spør han.

– Vi kjørte forbi et julemarked opp hit til Skui gård, som var sponset rund bautrund bautOveralt., med reklame for ulike selskaper og produkter. Det er en over-kommersialisering vi er vitne til. Sånn sett er det fantastisk å komme ut hit, sier han foran et stort telt omringet av tusenvis med gran- og furutrær.

Han gjør noe så dumt som å spørre gårdeier Lars Lauritzsen om han er enig – og får svar:

– Vi prøver å overkommersialisere så godt vi kan, svarer bonden – og latteren runger i teltet.

Ulstein maner til litt mer fornuft og ettertanke.

– Om hva advent egentlig handler om: De store forventningene det å utsette en nytelse gir, frem imot det store mysteriet, sier han og viser til det julen er for ham.

– Det handler om en gudsrelasjon og den store fortellingen da det ble satt et punkt i verdenshistorien – før og etter Jesu fødselJesu fødselJesu fødsel er den sentrale hendelsen der Gud ble menneske, beskrevet i Bibelen (Matteus og Lukas) som at han ble født i Betlehem av jomfru Maria og Josef, svøpt og lagt i en krybbe, ofte fremstilt som en stall, som et mirakel som markerer begynnelsen på vår tidsregning og julen som feires 25. desember. Fødselsdatoen er historisk usikker, men kristendommen tolker hendelsen som Guds sønn født inn i verden for å frelse menneskeheten.. Det er svært og ikke så lett å viske bort.

– Hva sier du til dem som går inn i julen og ikke tror, hverken på Gud eller Jesus?

– Frelsesarmeen ledet gangen rundt juletreet på Stortinget før jul. Da gikk vi sammen, folk av ulik tro – og ikke tro – og kunne kjenne på en tilhørighet som binder oss til hverandre. Julen samler oss, svarer Ulstein.

– Så fikk vi en fantastisk andaktandaktEn andakt er en kort, religiøs samling eller en stille, ærbødig sinnsstemning med fokus på refleksjon over tro, bibelen og livets mening, ofte med bønn, salmesang og bibellesning. om hva julen handler om, dypest sett.

KrF-lederen har gått hardt ut mot Hamar kommune, som ikke arrangere skolegudstjenester før jul. Ulstein vil pålegge kommunene å gjøre det.

– 20,8 av den norske befolkningen har innvandrerbakgrunn: 20,8 av den norske befolkningen har innvandrerbakgrunn: Ved inngangen til 2024 var om lag 931 000 innvandrere bosatt i Norge. I tillegg bodde i overkant av 221 000 norskfødte med innvandrerforeldre i landet. Til sammen utgjør disse to gruppene i dag 20,8 prosent av den norske befolkningen (SSB)Mange har nært forhold til andre religioner?

– Det tar det norske samfunn hensyn til i de aller fleste sammenhenger. Men en kan stå i fare for å overbeskytte den oppvoksende generasjonen. Til slutt så vet de ikke hva som er røttene og bakgrunnen for den vanvittig rike arven som ligger i julebudskapet, svarer han.

– De aller fleste jeg møter, selv om vi ikke deler tro, sier at de forstår at det er viktig for meg og kristne å dele julens budskap – som skaper rom for andre enn kristne å ta del i.

Men det går grenser, mener Ulstein.

– Vi må ikke lure oss selv til å tenke at vi skal nøytralisere innhold, budskap eller den kulturarven vi har. Julen betyr å komme sammen i glede og kjærlighet. Det kan ikke-kristne også se og oppleve ved å være sammen i den kristne julehøytiden.

For KrF-lederen har året gått i bølgedaler.

Partiet hans var under sperregrensen sperregrensen Sperregrensen er en prosentandel - fire prosent - av stemmene et politisk parti må oppnå i et valg for å få tildelt utjevningsmandater i Stortinget.i vinter og vår, men vippet over i sommer og ved valget – men er under igjen nå.

– Kan du peke på hva du gjorde i valgkampen som gjorde at dere karret dere over dere karret dere over KrF fikk 4,2 prosent av stemmene. Sperregrensen er på fire prosent. Kommer du over det, får partiet ditt deler av såkalte utjevningsmandat, som det er 19 av. Stortinget har 169 representanter.sperregrensen?

– Vi var mye ute og reiste og møtte folk etter en lang vår hvor det ble sagt at KrF går en sikker død i møte.

– Det hjalp å si nei til heising av prideflagg på skoler – og å være Israel-vennlig i Gaza-krigen?

– Der vil jeg arrestere degvil jeg arrestere degSi deg imot.. Vårt budskap var familie først, skattelette per barnskattelette per barnKrFs forslag var: For de første to barna, får du skattefradrag på 50 000 kroner . per barn. Fra tredje barn og videre, får du 100 000 kroner. per barn., valgfrihet for familiene, forutsigbarhet for næringslivet og tydelig nei til narkotika.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Ulstein viser til stortingsvalgsundersøkelsen for 2025, som bekrefter at KrF har høy troverdighet hos velgerne i sin politikk for barnefamilier.

– Det har dere alltid scoret høyt på?

– Ja, men det var også strategien vår å satse på det.

– Du kan ikke unnslå at nei til prideflagging og Gaza fikk mer oppmerksomhet?

– Absolutt, men det var ikke de sakene vi gikk til valg på.

– Du kan av noen bli sett på som en mørkemannmørkemannEn negativt ladet betegnelse for en person som motsetter seg fremgang, fri tenkning, toleranse og modernisering?

– Å bli karikert slik, er ikke spesielt morsomt. Det er ikke noe nytt at vi mener det vi gjør. Det skal vi fortsette med.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ulstein trekker frem en annen sak enn dem vi har nevnt.

– Vi har ment det ikke er riktig at rosa kompetanse rosa kompetanse Rosa kompetanse er kunnskap og ferdigheter om kjønns- og seksualitetsmangfold, særlig knyttet til LHBTQ+-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive).skal legges til grunn for undervisningen i skolen. Det fikk vi mye tyn for. Nå har regjeringen tatt det ut av sitt budsjett. Fordi de har skjønt at de ikke har vært i takt med befolkningen.

Ulstein mener partiets profil i år har bidratt til større interesse for KrF.

– Siden mai har vi økt medlemsmassen med 25 prosent. Jeg mener en viktig årsak er at vi har våget å stå opp i slike saker vi har vært innom her – som faktisk har gode intensjoner fordi vi ønsker å møte unge og andre som er sårbare, på en god måte.

Når blir det full familiejul i familiehjemmet på Lambertseter.

Der samles besteforeldre og Ulstein-ekteparet med sine fire barn på 10, 12, 16 og 20 år.

– Og vi får besøk av svigers – svigermor og svigerfar, opplyser han.

– Det blir den julen, ja ...?

Ulstein setter øynene i oss.

– Hør her, altså. Svigermødre er underrataunderrataSlang for engelske 'underrated' – på norsk: Undervurdert.. Det er basert både på tung statistikk, egen svoger-forskning og sviger-erfaring, kontrer han.

– Svigermødre er veldig nedsnakket – men en måling jeg leste, viste at 40 prosent er veldig godt fornøyd med svigermor.

Ulstein nevner ikke de 60 prosentene som ikke er like fornøyd.

Isteden gyver han løs:

– Det er ikke lett å gi slipp på en datter eller sønn.

– Hva sier du, Iver: Vi er godt fornøyd med svigermor?

– Ja, svarer tiåringen på farens spørsmål.

– Etter kona mi er svigermor nummer to. Er det drøyt å si, fortsetter pappa og ler:

– Både jeg og min egen pappa falt for svigermor. Vi er fantastisk heldige som får dem på besøk. De kan ikke bli lenge nok.

Da KrF i vår holdt sitt landsmøte i Bergen, benyttet Dag-Inge Ulstein anledningen til å besøke svigerforeldrene Gerd og Olav Mella.

Foto: Emilie Rydning / VG

Han gir seg ikke helt:

– Jeg går på barrikadene. Kan vi lage tog for svigermødre? De må hylles!

– Ja, så kan det arrangeres et mottog, så kan vi se hvilket tog som blir lengst?

Ulstein sprekker opp i et stort glis.

– Jeg vil hylle landets svigermødre uansett.

Så medgir partilederen at han ikke leder an på kjøkkenet.

– Der er kona desidert flinkest – og sjefen.

På valgdagen i september kom han og Ingjerd hånd i hånd.

Foto: Heiko Junge / NTB

Men i julen kommer et mannlig unntak inn på kjøkkenet i huset.

– Pappa er overlegen. Seriøst. Han lager det beste pinnekjøttet. Og med flere inn i familien blir det også ribbe og pølser. Og jeg overdriver ikke hvis jeg sier tyve sorter.

– Kaker?

– Ja, pappa vokste opp med slakter og baker rett over gaten; han har hatt det med seg fra barndommen.

– Betyr det at du ikke gjør noe på kjøkkenet i julen?

– Jo da, vi har blant annet bakt pepperkaker sammen.

For Dag-Inge Ulstein begynner høytiden på ordentlig julaften ettermiddag, med julegudstjeneste i den lokale kirken.

– Det er en fantastisk start på høytiden, når kirkeklokkene ringer julen inn og folk strømmer til kirken, sier han.

– Det er det ekstraordinære. Det himmelske, om du vil. En som blir født i en stall, som må ut på flukt rett etter han er født. Det er så jordnært og dramatisk som det kan få blitt. Det rammer om livet – og jorden, om du vil.

– Hva er julens budskap for deg?

– Det store i det lille: Kongen i stallen. Der skjedde det største som kunne skje.