6 hours ago
1
Mens endringen kan ses i flere land, er norske foreldre langt mer forsiktige. Påfallende, mener navneforsker.
Publisert 21.09.2025 17:12
Hvert år fødes det minst 50.000 barn i Norge.
Hver og en av disse barna får et navn. Bak det valget kan det ligge mye, mener forskere på feltet.
Det kan fortelle noe om foreldrene, det kan knytte barnet til fortiden eller fremtiden eller følge internasjonale trender.
Nå ser navneforsker Birgit Eggert ved Københavns universitet en ny tendens blant danske foreldre.
«Slik jeg ser det, er dette en navnetrend som vi bare så vidt har sett begynnelsen på», sier hun til danske Politiken.
Tre kategorier
Navneforskeren har saumfart navnestatistikk og listene over godkjente fornavn i Danmark i en årrekke. Det har ledet henne til tre kategorier, som hun mener gjenspeiler den nye navnetrenden.
Det er navn som hentes fra været, planteriket og dyreriket.
Eksempler på slik er navn er Sol, Willow, Igle, ifølge avisen.
«Navngivelse handler om å vise hvem vi er, og hvilke verdier vi har. Og navn som refererer til været og naturen, er en måte å uttrykke sin klimabevissthet på», sier Eggert til avisen.
Forskeren mener tendensen har vokst frem fra 2000-tallet, i takt med økt bevissthet om klima- og naturkrisen i media og befolkningen.
Kastanje, Ask, Rim, Sky, Svale og Bønne er også blant navnene som har blitt gitt til dansker de senere årene, skriver Politiken.
TV 2 har tatt kontakt med språkforsker Ivar Utne for å høre om trenden kan ses også i Norge. Han bekrefter at flere nordmenn velger naturnære navn til sine barn, men er forsiktig med å kalle det en trend.
Faktisk mener han at det er flere ting ved den norske navnetradisjonen som skiller oss fra nabolandene.
Se hvilke naturnavn som brukes i Norge lenger ned i saken.
– Interessant
Utne er språkforsker ved Universitetet i Bergen, og regnes som en av Norges fremste navneforskere. Han er kjent med Eggerts arbeid.
– Dette er ikke en utbredt trend i Danmark. Det er en avgrenset gruppe som velger disse navnene, men det kan selvfølgelig spre seg, sier han.
Han viser til at det er særlig «den kreative klassen» i byen og folk som bor i økolandsbyer eller i bofellesskap ute på landet, som velger naturnære navn til sine barn, ifølge den danske forskningen.
– Det som er interessant, er at jeg vet at det er noen i Norge tar navn etter spesielle interesserer, og noen er spesielt interessert i naturen.
Han er imidlertid litt i tvil om valg av naturnavn skyldes klimaengasjement.
– Jeg får mye eposter fra foreldre om navn og de nevner ikke klimaet, men de forteller om at de er glade i naturen, glad i å gå på fjellet og at de synes det er kjekt med blomster og vær.
Han forklarer at følelsen noe gir oss kan spille en avgjørende rolle når vi velger navn til barna våre.
– Det er assosiasjonene vi har, som gjør at vi velger navn. Det er noe vi liker å tenke på.
Noen eksempler
TV 2 tok en høyst uformell sjekk med Miljøpartiet de Grønne for å se om det brennende klimaengasjementet gjenspeiler seg i hvilke navn politikerne der har valgt til sine barn.
Men unntak av én sønn som har fått navnet Storm, er ikke trenden å spore der helt enda heller, forteller partiet.
Da Utne så over notatene sine og sjekket navnestatistikken, fant han følgende eksempler på naturnære navn i Norge:
Noen norske foreldre velger å kalle barna sine Lilly, Iris, Birk, Storm, Sol, Vår, Falk og Ravn.
I svært sjeldne tilfeller velges også Timian, Eik, Vind, Vinter, Luna, Svala, Svale, Tind og Tinde.
– Jeg tror det henger sammen med at navnene er naturlige, noe ekte. Det kan også henge sammen med at det er noe nært, noe norsk.
Han ser ikke for seg at det er noen forskjell mellom by og bygd på dette feltet.
– Det er de som lever i naturen, også er det de som bor i byen og lengter etter naturen. Det bunner nok i en interesse for natur uansett.
En særnorsk navnetrend
Utne ser tydelig tegn til at naturnavn er en sterk internasjonal trend. Den kan spesielt ses i England, men også i USA.
– Naturnavn er del av en trend der foreldre tar nye navn fra mange slags ord. Jeg ser det i Sverige og Danmark også, at de kan finne på mye originalt og nytt. De er litt mer løsslupne, men i Norge er det ikke sånn.
Én av årsakene til at Utne ikke tror økende klimabevissthet vil skape en stor trend for naturnavn her til lands, skyldes at vi faktisk er ganske konservative.
– Folk flest velger ganske vanlige og nøytrale navn, som er mye brukt. Det gjør de fordi det er trygt, sier han.
Dette skiller oss fra en rekke andre land, der flere foreldre vektlegger det unike og originale i valg av navn.
– I Norge velger vi ofte navn fra gammel tradisjon i stedet for å velge noe nytt. Da er det lettere å se besteforeldrene i øynene og si at det er godt navn, sier Utne og humrer.
Nora, Emma og Olivia var de mest populære jentenavnene i fjor, ifølge SSB.
I tillegg opplever navneforskeren at norske foreldre er opptatt av mobbing.
– De er forsiktige, skriver til meg og spør om jeg tror dette vil gå bra. Jeg tenker at mobbing alene ikke bare er knyttet til navn, men det er foreldre opptatt av.
Lukas, Noah og Oliver var de mest populære guttenavnene i fjor.
Når norske foreldre likevel går mot strømmen og velger et unikt navn til sitt barn, så forteller det noe om dem, mener Utne.
– Det forteller om en selvsikkerhet hos foreldrene. De gir litt blaffen i alle andre og gjør som de vil. Det er det få som gjør.
Navn som uttrykker stemninger
En annen type navn han har merket seg i det siste, er valg av navn som uttrykker stemninger.
Vilje, Vilja og Håp velges som navn av norske foreldre.
– Det er valg av sterke ord, som uttrykker positive egenskaper, som kommer i større grad, sier han.
– Hva setter du det i sammenheng med?
– Igjen så tror jeg det handler om interesse. De vil ungen sin vel og gi barnet sjelelig styrke. I stedet for å uttrykke det med natur eller tradisjon, vil man gjøre det ved personlig styrke. Det er det dette går i.
– Tror du naturnavnene vil bli mer utbredt i Norge på sikt?
– Da burde det snart begynne å skje. Andre land har holdt på med dette en stund og ligger veldig i forkant, sier han.
Samtidig vil han ikke avskrive det helt.
– Jeg ville synes det var rart om det ikke kom til å bli mer av det. Samtidig er det litt påfallende at det er en sånn forskjell, sier han.
TV 2 har tatt kontakt med Birgit Eggert ved Københavns universitet i forbindelse med denne saken, men har foreløpig ikke fått svar.
English (US) ·