2 hours ago
1
Forestill deg at alle bevegelsene og handlingene dine overvåkes døgnet rundt i det offentlige rom.
I større russiske byer, og spesielt i hovedstaden Moskva, er det vanskelig å bevege seg rundt uten å bli overvåket av tusenvis av kameraer.
– Selv om russisk overvåkning ikke er nytt, vokser omfanget kraftig i dagens Russland, sier NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski til TV 2.
Landets president Vladimir Putin har den siste tiden innført flere nye tiltak for å styrke jerngrepet rundt befolkningen.
Tiltakene kan være et tegn på at Kreml forbereder seg på etterkrigstid, for å hindre en eksplosjon av motstand.
Kan spore personer
Russiske myndigheter bygger nå ut et sofistikert, digitalt kontrollsystem for å kunne kneble befolkningen og stabilisere regimet.
– Dette er en skummel utvikling, der russiske myndigheter vil kopiere Kinas modell – med streng begrensning av tilgang til informasjon og full kontroll over informasjonskildene, sier Inna Sangadzhieva til TV 2.
Russland-kjenneren er avdelingssjef ved Den norske Helsingforskomité.
De siste årene har flere autoritære regimer tatt i bruk ansiktsgjenkjenning for at innbyggerne skal kunne handle eller kjøpe billetter til offentlig transport uten penger eller kredittkort.
Under et møte mellom president Putin og styreleder i Sberbank, Herman Gref, ble det i forrige uke klart at rundt 1,3 millioner enheter er utplassert.
Enhetene kan imidlertid også brukes som metode for digital overvåkning av befolkningen.
«Kameraene skal være så avanserte at de kan identifisere en person som har munnbind på», skriver Geopolitika.
NUPI-forsker Godzimirski omtaler antallet som «oppsiktsvekkende».
– Dette er alvorlig, fordi myndighetene har mulighet til å kontrollere hva alle driver med. Det undergraver grunnlaget for et fritt og åpent samfunn.
Han frykter grepet kan føre til at flere borgere kan bli stemplet som ekstremister og satt på listen over uønskede personer eller organisasjoner.
Stenger ned mobilt internett
Dette skjer samtidig som Kreml har lansert en ny statlig app, som en del av den pågående innsatsen for å sensurere russiske borgere, ifølge den USA-baserte tankesmien The Institute of the Study of War (ISW).
– Russiske borgere vil ikke kunne ha en anonym tilstedeværelse på sosiale medier på denne applikasjonen, skriver ISW.
En annen dramatisk utvikling er den målrettede strupingen av mobilt internett i deler av landet.
Myndighetene har varslet at tilgangen på mobilt internett i visse regioner tilknyttet «spesialanlegg» i landet vil bli stengt på permanent basis.
Nedstengingen begrunnes med «trusselen for droneangrep».
Fra september 2025 begynte Russland å innføre såkalte «hvite lister» på internett, som gjør at brukerne kun får tilgang på informasjon som er godkjent av myndighetene.
Restriksjonene vil først kunne bli opphevet etter slutten av den militære spesialoperasjonen, som er uttrykket Russland bruker om krigen.
Den uavhengige avisen Meduza anslår at rundt 90 millioner mennesker kan bli rammet av den mobile nedstengningen.
Kan utløse stor misnøye
NUPI-forsker Godzimirski tror Putin prøver å oppnå to mål på samme tid.
– Ved å styrke kontrollen over informasjonsflyten og befolkningen, får myndighetene større mulighet til å iverksette tiltak mot krefter som kan bidra til økt intern spenning i Russland, forklarer han.
Godzimirski mener myndighetene frykter de to gruppene i samfunnet som aktivt engasjerer seg i krigen.
Den ene gruppen ønsker at krigen skal stanses, mens den andre gruppen mener at krigen bør fortsette helt til det er oppnådd full seier i Ukraina.
Hvis det kommer en fredsavtale på bordet, vil den siste gruppen kunne yte stor motstand og utløse en negativ bevegelse i Russland.
– Basert på erfaring ser man at de som var mest misfornøyde med hvordan krigen ble ført, utgjorde den største trusselen mot stabiliteten, sier han.
Et eksempel på dette var når Wagner-leder Jevgenij Prigozjin i 2023 gjorde opprør mot den russiske militærledelsen, og startet en væpnet konflikt.
– Det å forberede landet til et liv etter konflikten er noe som enhver politiker må tenke på. Til og med Putin, som i utgangspunktet er veldig interessert i å oppnå alle de opprinnelige målene i krigen, sier Godzimirski.
NUPI-forskeren tror imidlertid at Putin vil kunne beholde makten i samfunnet ved å kontrollere de sterke motstandsgruppene.
– Et tydelig signal
Russland-kjenner Sangadzhieva i Den norske Helsingforskomité mener de nye grepene er et tydelig tegn på at Putin prøver å militarisere samfunnet.
– Jeg tror russiske myndigheter tester hvor langt de kan gå, forklarer hun.
Den russiske presidenten har millioner av ansatte i de uniformerte etatene innad i Russland, som er villige til å opprettholde et strengt regime så lenge det finnes penger, ifølge Russland-kjenneren.
– Det er et tydelig signal på at den føderale sikkerhetstjenesten (FSB) har mer og mer kontroll på hele samfunnet. Det viser et ønske om å stenge all kommunikasjon, og få styrket kontrollen, sier hun.
Sangadzhieva tror at den innstrammede kontrollen vil kunne få motsatt effekt, og føre til en oppblomstring av radikale protester i landet.
Novaya Gazeta Europa har i sommer rapportert om rundt 40.000 protester i Russland fra 2022 til mars 2025.
Dette skjer til tross for at myndighetene prøver å legge lokk på demonstrasjonene, forklarer Russland-kjenneren.
– Vil eksplodere
Det kommende Duma-valget i Russland ventes å finne sted i 2026, som blir viktig for Putin for å kunne bygge opp under støtten til krigen i Ukraina.
At Kreml innfører flere nye tiltak for å overvåke befolkningen i forkant av valget, skaper stor misnøye i befolkningen, ifølge Sangadzhieva.
– Tiltakene som foreslås, fungerer som et lokk på en kokende kasserolle. Det russiske regimet håper at lokket skal holde trykket tilbake og forhindre en eksplosjon, men i realiteten vil det til slutt eksplodere, sier hun.
Til tross for Russlands dalende økonomi, så tror ikke Sangadzhieva at Putin har råd til å stanse den pågående krigføringen - verken mot Ukraina eller den hybride krigen mot landets befolkning.
– Kreml kommer ikke til å avslutte krigen internt. Alle tiltakene som iverksettes, har som mål å holde samfunnet i en permanent krigsmodus, slik at interne fiender, protester og motstand raskt kan slås ned på - slik at Putin fortsetter å beholde makten, avslutter hun.
Russland har i langt tid slått hardt ned på regimekritikere i landet. Les saken om 18 år gamle Diana Loginova, som ble arrestert for å ha spilt en forbudt sang på gaten.
English (US)